Slik vil ny teknologi ta over pleie av eldre

De siste par generasjonene har fått færre barn enn generasjonene som gikk foran. Samtidig øker levealderen raskt for de som lever i dag og det er liten grunn til å anta at ikke denne utviklingen fortsetter.

Det er jo bra for alle som får ekstra leveår, men det er samtidig problematisk fordi det blir færre i arbeidsfør alder som skal ta seg av en raskt voksende gruppe eldre pleietrengende.

Politikerne snakker om titusener nye varme hender i helsevesenet, men kommer de til å være tilgjengelige? Kanskje løsningen ligger i teknologi?

Intelligens i nettet

Store IT-selskaper med IBM i spissen har kommet langt i å utvikle såkalte kognitive systemer for medisinsk bruk.

Deres datasystem Watson kan lese seg opp på medisinsk litteratur og bli fagekspert. I dag har de systemer som deler 80 prosent av alle krefttyper mennesker rammes av.

Men Watson er ikke begrenset til kreft. Dette er et generelt kognitivt system som kan brukes til nesten hva som helst. Også å hjelpe eldre som bor hjemme.

Serie: Teknologier som endrer verden

Teknologi er en en av verdens raskest voksende industrier, og mye av det vi så på som umulig for noen år siden betrakter vi som en selvfølge i dag.

I denne serien ser vi på hvordan teknologi kan bidra til å løse store verdensproblemer.

1. Disse teknologiene endrer utdanning for alltid

2. Halvparten av verdens befolkning lever uten internett. Slik vil ingeniørene gi tilgang til alle

3. Klimaendringer er ikke ett problem, men mange små

4. Disse teknologiene kan gi mat på bordet

5. Slik vil selvkjørende biler snu opp-ned på samfunnet

6. Her er teknologiene som kan forhindre at antibiotikaresistens blir den verste helsekatastrofen siden svartedauden

7. Forskerne ser slutten på genetiske sykdommer

8. Slik vil ny teknologi ta over pleie av eldre (denne)

9..

Nicola Palmarini er IBMs eldregeneral. Han ser lyst på alderdommen, forutsatt at samfunnet tar i bruk teknologi for å hjelpe eldre.

– Det å hjelpe en raskt økende aldrende befolkning i hverdagen handler ikke bare om IoT, men om all informasjon om de eldre fra ulike datakilder som kan utnyttes for å skape et bedre liv etter hvert som årene går. Vi må lage systemer som ikke bare forstår data, men forstår konteksten de skal brukes i, og som kan reagere om noe skulle skje, sier han.

Slike datasystemer vil ikke bare hjelpe eldre til å ha et bedre liv, de vil også kunne gjøre kontinuerlige helserelaterte analyser og sørge for best mulig vilkår for å bevare god helse.

• Fersk studie: Robotisering vil gi færre jobber og lavere lønn

Analyserer det dagligdagse

– I Norge er det 77.000 mennesker som har fått diagnosen Alzheimer, og det koster samfunnet 30 milliarder kroner. Hadde vi kunne satt inn medisinering og tiltak mye tidligere kunne vi spart enorme beløp, men det er ikke så enkelt i dag. Et intelligent system vil analysere måten man åpner kjøleskapet på, går på do og mange andre små dagligdagse ting. Det vil kunne se på endringer over tid som er nesten umulig for andre å se og kunne stille diagnoser årevis før det normalt skjer, sier han etter å ha studert forholdene her på berget, sier Palmarini.

– På kort tid er vi omgitt av systemer som lytter etter spørsmål og kommandoer. Echo, Siri, Google Home, Cortana og andre systemer kan bli gode hjelpere i hverdagen, spesielt når vi kombinerer dem med den type helserelatert intelligens som vi utvikler på vår Watson-plattform. Da kan vi utvikle teknologi som ikke bare skjønner hva folk sier, men også gjøre analyser av helsetilstanden på basis av hvordan de sier det og hvordan stemmen endrer seg over tid, sier han.

Det er ikke bare overvåkning av helsen eldre trenger for et godt liv. Palmarini mener datateknologien kan bidra med svært mye mer, som å sørge for at eldre ikke utsettes for svindel og for å hjelpe dem til å kommunisere med andre.

– Kommunikasjon er viktig, sier han. Blir eldre isolerte utvikler de lettere både depresjon og demens. Dessuten må vi bruke datateknologi for å hjelpe mennesker med å holde hjernen aktiv. Datasystemer kan gi stimuli på helt nye måter som er tilpasset den enkelte, sier han.

• Elon Musk: – Datamaskiner og roboter vil bli fremtidens arbeidsstyrke

Størst behov, minst tilgang

Palmarini mener det haster. Eldre i dag har vokst opp i en tid uten IT og har fremdeles vesentlig mindre tilgang til teknologi enn yngre aldersgrupper. Samtidig er det dene aldersgruppen som kan ha størst utbytte av teknologi.

De trenger kognitive datasystemer som rådgivere i hverdagen. Det hverken er eller vil bli nok mennesker som kan hjelpe dem i alle situasjoner gjennom døgnet. Babyboomerne som kommer etter er mer oppdaterte.

Velferdsteknologi er, etter et langt liv i visjonære Powerpointer, på full fart vei inn i boligene til eldre og pleietrengende.

– Teknologien vil bidra sterkt for at mennesker kan leve hjemme lenger. Det er innlysende, men infrastrukturen må være beskyttet, slik at personvern, trygghet og kvalitet blir ivaretatt på en profesjonell måte, sier sjefen for Safe4 Security Group AS, Bjørge Kraft. Selskapet han leder tror teknologi rettet mot velferd vil bli et svært viktig marked i årene som kommer.

Safe4 tror tre faktorer er helt avgjørende for at dette markedet kommer i gang. Det første, og kanskje viktigste, er adgangskontroll.

• Flere store fagfelt står i risikosonen: Disse ingeniørjobbene kan bli tatt over av datamaskiner

Tilgangskontroll

– Skal eldre bo lenge hjemme, trenger de mange former for hjelp og tjenester. Da kan man ikke dele ut nøkler til alle sammen. Det er en sikkerhetsrisiko. I stedet må vi ha elektroniske dørlåser som gjør det enklere for eldre og som kan slippe inn helsepersonell og tjenesteytere på en kontrollert måte, sier han.

Kraft sier de er i ferd med å knytte til seg en rekke tjenesteytere, enten det er folk som leverer matvarer, vasketøy eller andre ting. Ved hjelp av sensorer kan disse folkene få tilgang til deler av boligen, mens andre deler er digitalt sperret.

– Ingen av de vi har knyttet til oss har noe problem med at folkene deres bare får tilgang til visse soner i boligen som sensorene avgrenser, sier han.

Safe4 mener gode sensorer er helt avgjørende for at velferdssystemer skal virke som forutsatt. De utvikler ikke sine egne, men integrerer heller sensorer andre utvikler inn i sitt økosystem.

– Det utvikles og produseres masse spennende sensorer her i landet som er ypperlig egnet i sikkerhets- og velferdsteknologi. Men for at slike som oss skal kunne integrere dem i større løsninger må grensesnittene være standardiserte. Kanskje E-helsedirektoratet burde ha en rolle i dette arbeidet, sier han.

Den tredje faktoren Kraft peker på er nødvendigheten av responstjenester.

– Selv om vi kan automatisere aldri så mye så må det være mennesker i den andre enden. Enten medmennesker eller eksperter som kan snakke med de eldre over nettet, eller noen som kan rykke ut når de må ha fysisk hjelp.

• Robotforsker Minoru Asada: – I 2050 har vi et lag av humanoider som kan slå vinnerne av fotball-VM

Roboter

Det er grenser for hva et smarthus kan gjøre for eldre. Det kan overvåke og varsle, men av og til trengs det noen eller noe som gjør noe fysisk.

I dag er det «varme hender», men det er ikke sikkert at det blir så mange flere av dem som politikerne drømmer om. Det å ansette titusener av nye velferdsarbeidere i institusjoner, eller som drar på hjemmebesøk, vil gjøre et solid innhugg i statsbudsjettet om det i det hele tatt er folk nok igjen i arbeidsstyrken som kan fylle dette behovet.

Løsningen kan ligge i roboter. Både i USA og kanskje spesielt i Japan utvikles det slike for å ta hånd om de eldre. Ennå er slike ganske enkle saker, men det kan endre seg.

– Jeg har sett fantastiske eksempler på hvordan folk kan få assistanse av roboter i helsesektoren. Det er utviklet systemer som gir assistanse med logikken til et menneske. Det er enklere i et sykehus hvor oppgavene er definert og omgivelsene er kontrollerte, sier Palmarini.

Likevel er det nok noen år igjen til eldre kan få assistanse av roboter hjemme, selv om ganske enkle anvendelser allerede er demonstrert. Den virkelig nyttige hjemmeroboten er en som både kan lage mat, vaske og rydde og som samtidig kan gi hjelp og omsorg.

• Forskning på kunstig intelligens: – Dette har lenge vært science fiction, men nå er det like før det bare blir science

Stor betalingsvilje

Når slike blir tilgjengelige vil nok betalingsviljen være svært stor. Både fra folk flest som ønsker seg en hustjener og fra det offentlige som kan avlaste svært kostbare hjemmehjelpere.

– En slik robot kan følge med på puls og respirasjon hele tiden gjennom døgnet samtidig som den er koblet til kognitive systemer i nettskyen som fjerner falske positive. Jeg tror ikke noen har lyst til å bli videofilmet hele tiden, men det er teknologi som kan gi robotene det de trenger av informasjon uten å bruke kameraer. De kan benytte radar, eller rett og slett analysere WiFi-spekteret for å se hvor folk er og hvem det er, sier Palmarini.

– Suksessen til slike systemer krever mer enn teknologi. De må være brukervennlige både for de som skal ha glede av dem og de som skal sette dem opp. Og ikke minst må de være lydløse. Ingen ønsker en robot som låter som et kor av elektromotorer, sier han.

• Yuriko Tanaka (90) om helserobot: – Det høres dumt ut, men jeg har faktisk lært meg å sette pris på selskapet