To av tre prøver av dansk grunnvann er forurenset med plantevernmidler

63 prosent av de 549 prøvene av det danske grunnvannet som forskningsinstitusjonen Geus analyserte i fjor, inneholdt rester av sprøytemidler. Mer enn hver fjerde prøve – 26 prosent – overskred i tillegg grenseverdien på 0,1 mikrogram per liter.

Dette viser en ny oversikt som Geus nylig orienterte en rekke interessenter om i forbindelse med offentliggjøringen av det første utkastet til miljøovervåkningsrapporten Novana.

Forurensingen av grunnvannet gjorde et voldsomt hopp i 2018. I 2017 ble det bare målt sprøytemiddelrester i drøyt halvparten så mange av boringene i overvåkningsprogrammet – 33 prosent – mens grenseverdien bare var overskredet i hver tiende boring.

– Vi visste godt at det ville være en større andel av funn og overskridelser i år, men ikke hvor mange, sier statsgeolog Claus Kjøller fra Geus.

Funn av sprøytemiddelrester i grunnvannsovervåkningen:

Leter etter hittil uregistrerte sprøytemiddelrester

Årsaken er først og fremst at overvåkningsprogrammet nå leter etter flere sprøytemiddelrester i grunnvannet. Dette skyldes at regionene i første omgang fant en rekke hittil uregistrerte stoffer i prøver under forurensede områder. Disse stoffene har vist seg å være langt mer utbredte enn man tidligere antok.

Dette dreier seg derfor ikke om at grunnvannet har blitt vesentlig mer forurenset, men snarere om at de tidligere oversiktene med Claus Kjøllers ord «ikke har vist korrekte nivåer».

Grunnvannsovervåkningen, som forkortes Grumo, er ifølge statsgeologen den beste oversikten fra et bredt overvåkningsprogram som kartlegger tilstanden til det danske grunnvannet.

Har valgt ut problematiske områder

Men overvåkningen er ikke tilrettelagt slik at det er mulig å sette likhetstegn mellom andelen av boringer som er forurenset med sprøytemiddelrester, og risikoen for å finne sprøytemiddelrester et tilfeldig sted i den danske jorden. Spesielt ikke fordi Miljøstyrelsen i fjor valgte ut og analyserte boringer som er kjent som problematiske.

Ikke desto mindre er Claus Kjøller overbevist om at andelen av forurensede boringer sett som et tre års gjennomsnitt også vil øke i årene som kommer. De 42 prosentene som gjennomsnittet ligger på nå, er for lavt.

Tilstanden i grunnvannet er dermed enda verre enn i vannverkenes boringer. Allerede i vår kom den første oversikten som viste at det er pesticidrester i fire av ti vannverksboringer. Det bekrefter den nye Geus-undersøkelsen.

Claus Kjøller peker på at den lavere andelen av drikkevannsboringer med sprøytemiddelrester kan skyldes at vannverkene som oftest borer etter dypereliggende grunnvann enn prøvene i Grumo-overvåkningen. Jo dypere boringer, desto lengre tid tar det for sprøytemiddelrester fra overflaten å trenge ned. Statsgeologen understreker likevel at antakelsen om de dype boringene som årsak til forskjellen, fremdeles ikke er endelig undersøkt.

De fem mest utbredte pesticidene i grunnvannsovervåkningen:

Nå blir det vanskelig å bore etter rent drikkevann

Vannverksorganisasjonen Danva kaller den nye beregningen «dypt foruroligende». Mange boringer blir stengt før de er tatt i bruk, fordi det blir funnet sprøytemiddelrester.

– Og nå blir det vanskelig å finne et sted til en ny boring der grunnvannet ikke også er forurenset med sprøytemiddelrester, sier seniorkonsulent Claus Vangsgaard.

Han peker på at mange vannverker allerede i dag er veldig avhengige av én enkelt boring. Hvis den blir forurenset, kan det bli vanskelig å hente opp rent vann til innbyggerne fra grunnvannet.

– Det kan bli nødvendig å rense vannet noen steder i landet. Men det er generelt ikke den veien vi skal gå. Det er ikke moderne miljøpolitikk, og forbrukertilliten risikerer å bli svekket. Dette bør ikke ende med at folk kjøper flaskevann i stedet for å drikke vann fra springen, sier Claus Vangsgaard.

Han legger til at det ikke finnes metoder som gjør det praktisk mulig å rense drikkevann for det stoffet som nå gir vannverkene de aller største problemene, nemlig nedbrytningsproduktet dimetylsulfamid (DMS). Det ble benyttet til trebeskyttelse og fruktdyrking, og finnes derfor hovedsakelig i områder nær byene, og derfor også i hver tredje drikkevannsboring.

Desfenyl-kloridazon utgjør enda større problem

Et annet av de stoffene som har kommet med i de nye beregningene – desfenyl-kloridazon, utgjør et enda større problem enn DMS for grunnvannet på landsplan. Dette dreier seg også om et nedbrytningsprodukt, men i dette tilfellet fra et pesticid for å bekjempe ugress på roedyrkinger. Det er derfor sprøytet på langt større arealer.

Regjeringen er nå i ferd med å innføre beskyttelsessoner rundt de danske drikkevannsboringene, men det er ifølge Danva ikke tilstrekkelig for å sikre rent vann i kranene i hele landet.

– Vi må få stoppet ulykken, slik at den ikke gjentar seg. De boringsnære områdene er bare noen få prosent av det nedslagsområdet hvor grunnvannet blir dannet. Vi er nødt til å se på alle nedfallsområdene og beskytte dem som vi ikke har råd til å miste, sier Claus Vangsgaard.

De fem mest utbredte pesticidene i drikkevannsboringer:

Det har ikke lyktes Ingeniøren å få en kommentar fra miljøminister Lea Wermelin (S) innen deadline.

Ministeren opplyste nylig i et svar til Folketinget om at det ikke finnes noen oversikt over hvor mange dansker som blir syke av å drikke vann med for mange pesticidrester.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.