vær

Hvor mye lyner det i din kommune?

Sør-Norge er nå inne i en periode med voldsomt tordenvær, men hvor lyner det mest? Her er oversikten over lyntettheten i norske kommuner.

Lynaktiviteten er høy i Sør-Norge, der varme og fuktige luftmasser gir hyppige tordenvær. Her fra Oslo ved en tidligere anledning.
Lynaktiviteten er høy i Sør-Norge, der varme og fuktige luftmasser gir hyppige tordenvær. Her fra Oslo ved en tidligere anledning.

Sør-Norge preges nå av tordenvær, og Meteorologisk Institutt har sendt ut nok et farevarsel i lyn- og tordenværets høysesong.

Tabellen under viser lyntettheten i norske kommuner basert på data fra Meteorologisk institutt.

Hvordan fungerer en lynsensor?

  • Registrerer elektromagnetiske signaler (radiobølger) som dannes når lyn oppstår.

  • Sammenligner tidspunktet signalet når ulike sensorer for å beregne posisjon med høy presisjon.

  • Bruker filtre for å skille ekte lynutladninger fra elektrisk støy og andre signaler.

Lynntetthet i Norge de siste ti årene Illustrasjon: Jakob B. Ånonsen
Lynntetthet i Norge de siste ti årene

200 000 lyn på to uker

På bare to uker, fra midten til slutten av juli, er det registrert over 200 000 lyn i Norge og norsk økonomisk sone – et nivå vi ikke har sett på mer enn ti år. Sist noe lignende skjedde, var i juli 2014, da 190 000 lyn ble målt på bare seks dager.

Ifølge Meteorologisk institutt er det så store variasjoner i lynet at det er vanskelig å peke på noen trend.

Seniorforsker Laila Sidselrud forklarer at lyn gjerne oppstår når lufta er ustabil og luftmasser forflytter seg.

– På Østlandet kommer situasjonene med mest lyn og kraftigst bygenedbør ofte inn fra sørøst, forteller hun.

De siste dagene har nettopp Sør-Norge opplevd flere runder med tordenvær, drevet av varme og fuktige luftmasser som har gitt kraftige byger.

Slik finner meteorologene lynet

Det er lettere å holde lynoversikt om somemren enn resten av året, forteller Laila Sidselrud ved Meteorologisk institutt. Foto: Privat
Det er lettere å holde lynoversikt om somemren enn resten av året, forteller Laila Sidselrud ved Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt har siden 2016 brukt et landsdekkende lynsensornettverk for å registrere nedslag. Nettverket består av flere sensorer som fanger opp radiofrekvenser fra lynutladninger, og et dataprogram som beregner nøyaktig hvor lynet har slått ned.

– Før i tiden ble lyn registrert manuelt av en værobservatør. Nå kombineres signaler fra hele landet for å fastslå plasseringen, sier Sidselrud.

Ved ideelle forhold fanger systemet opp over 95 prosent av alle utladninger mellom sky og bakke, men vinter- og høstforhold gjør jobben mer krevende – særlig når det gjelder positive lyn.

– Vi får med oss det aller meste om sommeren, men har noen utfordringer resten av året, forklarer hun.

Sidselrud påpeker at data før 2016 er vanskelig å sammenligne direkte med dagens statistikk.

– Vi har ikke full oversikt over hvordan data ble behandlet før vi overtok nettverket, så lange trender må tolkes med forsiktighet, sier hun.

Powered by Labrador CMS