Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Den nye IFC-standarden kan snu opp-ned på informasjonsflyten under arbeidet med E18 Lysaker-Ramstadsletta

Slik skal E18 Vestkorridoren ved Høvik bli når vegprosjektet mot slutten av tiåret står ferdig.
Slik skal E18 Vestkorridoren ved Høvik bli når vegprosjektet mot slutten av tiåret står ferdig. Illustrasjon: Statens vegvesen
Del
Produsert av TUM Studio

Med mer enn 100.000 passerende biler i døgnet er E18 Lysaker-Ramstadsletta en av landets mest trafikkerte strekninger. Det var her arbeidet med første etappe av E18 Vestkorridoren startet i fjor. Trafikken skal flyte med minst mulig forsinkelser, samtidig som det bygges ny trasé. Prosjektering og bygging foregår parallelt over en periode på seks år.

– I tillegg til trafikkavviklingen er det hensyn å ta til blant annet støy og til miljøprofil. Det stiller store krav til at det legges en god faseplan.

Dette sier Gjermund Dahl i Norconsult, som er prosjekterende i E103 Strand-Ramstadsletta på E18 Vestkorridoren. Norconsult, totalentreprenør Skanska og Statens Vegvesen (SVV) er de sentrale aktørene i vegprosjektet.

Plutselig dukker det opp en søyle, en brobit eller en kulvert som legoklosser strødd utover i landskapet. For en tilfeldig forbipasserende ser det rart ut at man bygger stykkevis og delt, i stedet for å starte i en ende og jobbe seg fremover. En av forutsetningene for å lykkes er sømløs informasjonsutveksling og standarder som IFC (Industry Foundation Classes).

– På et prosjekt som dette er det mange fag som griper inn i hverandre. Det er en stor byggegrop med dårlig plass, så logistikken er utfordrende, forklarer Bård Olav Aune, fagansvarlig BIM i Skanska.

– Det er krevende byggeteknisk, men også med tanke på grunnforhold. Det bygges i nærheten av hus, så man må ta hensyn til rystelser, fortsetter Dahl.

Da er det ekstra viktig at entreprenøren har all informasjonen som trengs for å legge byggeklossene i riktig rekkefølge. BIM-verktøyet må kunne skille de ulike objektene fra hverandre og klassifisere dem ut fra hvor langt arbeidet er kommet.

Dronefoto fra samme sted som illustrasjonen øverst i saken. Foto: Norconsult/Skanska
Dronefoto fra samme sted som illustrasjonen øverst i saken. Foto: Norconsult/Skanska

– Vi jobber mot å linke mest mulig data til IFC-filene. Siden dette er et prosjekt som strekker seg over flere år, vil vi kunne oppdatere underveis, og levere enda mer informasjon knyttet til IFC, sier Dahl.

Mer hensiktsmessig for infrastruktur 

Modellbasert planlegging er inne i en rivende utvikling. Trimble Quadri, Trimble Connect og SiteVision er blant verktøyene som brukes på E18 Lysaker-Ramstadsletta.

Med mer omfattende BIM-løsninger har også behovet for detaljerte standarder økt. IFC er et format for utveksling av bygningsinformasjonsmodellering, og benyttes av de fleste typer programvarer i byggebransjen. Men IFC har hatt sine åpenbare svakheter.

Hittil har man bygget etter IFC-standarder tilpasset bygninger og ikke infrastruktur. Men med IFC 4.3 er det endelig kommet en mer hensiktsmessig standard for samferdselsprosjekter. Kummer og asfaltlag må ikke lenger karakteriseres som vegger og gulv.

– Det første som ble innarbeidet var broer, siden det ligner mest på bygninger. I den nye IFC-versjonen er også veier, jernbane, vannveier og havner på plass, forklarer Jan Erik Hoel i Trimble.

BIM åpner for et mer dynamisk samarbeid mellom prosjekterende, entreprenør og byggherre. Dermed har også verdien av gode standarder økt. Trimble Quadri er blant BIM-verktøyene som allerede støtter IFC 4.3.

– Tidligere versjoner av IFC-standarden støttet ikke referanselinjen for vei/jernbane, noe som er helt sentralt for infrastrukturprosjekter. Dette er nå på plass i IFC 4.3, sier Hoel.

IFC 4.3, som i disse dager er inne til ISO-godkjenning, inkluderer flere objekter og egenskaper enn før. Men også i versjon 2.3 er IFC et anvendelig format. At ulike aktører kan forholde seg til den samme, åpne standarden, sikrer en god informasjonsflyt. Dessuten reduseres risikoen for feil og misforståelser.

Verdifull gjenbrukseffekt 

Gjermund Dahl i Norconsult. 
Gjermund Dahl i Norconsult. 

Dahl i Norconsult har erfart hva IFC kan tilføre når standarden brukes riktig. På E18 Lysaker-Ramstadsletta tilstrebes det å huse all relevant informasjon, om alle bygde objekter.

Standardisert informasjonsutveksling og informasjonskvalitet vil muliggjøre oppbygging av en digital tvilling. Strukturerte IFC-modellfiler blir utgangspunkt for avanserte analyser og simuleringer.

– At man deler informasjon på denne måten åpner for tettere samarbeid på tvers, sier Dahl.

– Informasjon fra tidligere modeller kan gjenbrukes når det skal detaljeres ytterligere. At informasjonsmodellen lever videre gjennom hele prosessen fra prosjektering til bygging, drift og vedlikehold, gir en verdifull gjenbrukseffekt. Det er også en trygghet i at de involverte til enhver tid har en felles forståelse, fortsetter han.

Ved å stille krav til IFC-filer som resultat av modellprosjekteringen, har byggherre SVV sikret en lik informasjonsstruktur gjennom alle planfaser. Dette uten at friheten begrenses.

– Siden IFC er et åpent format, har de ulike fagdisiplinene stort spillerom i valg av verktøy og metoder til sin informasjonsgenerering, poengterer Dahl.

Det er flere aspekter ved IFC 4.3 som skiller standarden fra foregående versjoner.

– Forbedret kompatibilitet mellom GIS og BIM er verdt å trekke frem. Fundamentet for hvordan geografiske informasjonssystemer og 3D-BIM fungerer sammen er mye bedre enn før, sier Dahl.

– IFC 4.3 har også bedre støtte for parametrisk geometri. Formatet støtter en del objekttyper og konstruksjoner som hittil ikke har vært så lett å tilpasse, fortsetter han.

Blant utfordringene ved tidligere IFC-versjoner er at ulike aktører har laget sin egen «skreddersøm» for å kompensere for svakheter. Fra en rådgiver til en annen har ikke videreføringen av informasjon vært lik.

Modell i Trimble Connect.
Modell i Trimble Connect.

– Derfor er det et ønske om at så mange som mulig skal ta i bruk IFC 4.3 samtidig. Ulike versjoner kan gå ut over dataflyten eller føre til at ting må gjøres på nytt fordi informasjonen har flyttet seg, sier Dahl.

Kan sile ut essensen  

Han forteller at det er entreprenører som klarer å bygge etter en leveranse nesten utelukkende på IFC 2.3. 

– Men de vi har jobbet med sier at det gir en større effektivitet å få stikningsdata i tillegg fra rådgiversiden.

– IFC 4.3 er mindre arbeidskrevende å bruke. Informasjonen vil være mer standardisert og lettere å finne, i tillegg til å gi støtte for linjer og punktdata, som man ikke får i dag. Der IFC 2.3 har hovedfokus på volumer, er mer av geometrien dekket i IFC 4.3, oppsummerer Dahl. 

Også Aune i Skanska ser fram til de nye mulighetene som ligger i IFC 4.3.

– Det er et ønske om mer standardisering i hele bransjen. Men IFC har ikke vært tilrettelagt for entreprenører og vårt bruk. Ofte har IFC-filene vært for kompliserte, eller de har manglet info som trengs i landmålerverdenen. Det vi trenger er geometri og at nøkkelinformasjon er lett tilgjengelig – får vi til det, så ønsker vi IFC 4.3 velkommen, sier han.

Punktsky som viser deler av anleggsområdet. Foto: Norconsult/Skanska
Punktsky som viser deler av anleggsområdet. Foto: Norconsult/Skanska

For Aune er det viktig at man enkelt kan trekke ut det mest sentrale. Hva ulike prosjektdeltakere behøver vil variere, og for mye informasjon kan være like frustrerende som for lite.

– Fagarbeidere har gjerne ikke den samme kunnskapen som de som jobber mer overordnet med prosjektet. Og når BIM-modellen gir ti ganger så mye info som før, er det avgjørende at man kan sile ut essensen.

Brukervennlighet er et viktig stikkord; ulike faggrupper ser modeller og standarder med ulike briller.

– En god arbeidstegning er som en lego-bruksanvisning. Den skal speile det du skal gjøre og i hvilken rekkefølge det skal gjøres. Eventuelle endringer kan noteres som merknader rett på selve tegningen. Så mye mer trenger du ikke, sier Aune.

Denne enkelheten må gjenskapes i modellverktøy som Trimble Connect og SiteVision, som benyttes til modellbasert bygging ute i felt. 

Hårete mål 

Aune ser likevel verdien av at all informasjon ligger tilgjengelig for alle i IFC-filer, eller som egenskaper i en modell.

Strand-Ramstadsletta - entreprise E103

  • Det skal bygges to km ny E18 med 2x3 felt. Det ene feltet i hver retning blir kollektiv-/sambruksfelt.
  • Høviktunnelen utgjør det meste av strekningen. Tunnelen er  rundt 1950 meter lang og får to løp med tre felt i hver retning. 
  • Ramstadsletta bro over E18 (kommunal vei).
  • Nytt kryssområde på Høvik med rundkjøring og ramper på og av E18.
  • Tilpasning av dagens lokalveisystem.
  • En strekning av framtidig hovedsykkelvei langs Sandviksveien.
  • Vanntett trau ved Ramstadsetta og støttemurer langs E18.
  • Nye støyskjermer langs E18 på Ramstadsletta.
  • Elektroinstallasjoner, trafikkteknisk utstyr og omlegging av teknisk infrastruktur. 

– Noe er mest relevant i prosjekteringsfasen, annet under bygging, eller i drifts- og vedlikeholdsfasen. Jo enklere det er å sortere, jo bedre.

Samarbeidet med Norconsult beskrives som kreativt og godt.

– I tillegg må vi skryte av Statens vegvesen, som har ganske hårete mål innenfor teknologi.

Dahl sier seg enig i at E18 Lysaker-Ramstadsletta er et fremoverlent prosjekt fra byggherrenes side.

– Det er ikke uten grunn Statens vegvesen kaller det et digitalt utstillingsvindu. De skal kunne følge med på leveransen fra rådgiver til entreprenør, og de skal kunne gå ute på anlegget og kontrollere det som utføres. Da er IFC sentralt for å formidle arbeidsgrunnlaget, og for å kunne følge opp slik de gjør.

Slik kan en bit av E18 Vestkorridoren se ut i SiteVision.
Slik kan en bit av E18 Vestkorridoren se ut i SiteVision.

Selv om man i dag ikke vet hvordan forvaltningen av det endelige prosjektet blir, er det viktig at de digitale leveransene skal kunne benyttes i drift og vedlikehold.

Dermed er det viktig at informasjonsmodellene overleveres på et åpent format som IFC.

– Norconsult tar et stort eierskap til vår del av informasjonsforvaltningen i veiprosjekter. Vi tar ansvar slik at informasjonen kan gjenbrukes og er lesbar for mennesker og maskiner – nå og i fremtiden, sier Dahl. 

95 prosent modellbasert 

At informasjonsutvekslingen mellom forskjellige program, applikasjoner og systemer blir mer standardisert, gjør det lettere å analysere informasjon fra forskjellige kilder. Eksisterende analyse- og simuleringsverktøy for bygg er dessuten enklere å ta i bruk innenfor samferdsel når standarden er mer tilpasset.

Når det er trangt om plassen er det avgjørende med god informasjonsflyt. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Når det er trangt om plassen er det avgjørende med god informasjonsflyt. Foto:  Statens vegvesen

– Med rådgiverhatten på, så er det at vi kan ivareta fagene bedre og få til mer parametrisk modellering noe av det som gir størst verdi ved IFC 4.3. Hvis de utførende kan forbedre sin dataflyt ut til byggeplassen, vil det effektivisere og redusere risiko, sier Dahl.

– Vi har som ambisjon å bygge etter modell. Selv om vi ikke jobber helt uten tegninger, er 95 prosent modellbasert. For et samferdselsprosjekt av denne størrelsen er det ganske banebrytende, sier Aune.

Dahl håper at bransjen raskt vil ta i bruk IFC 4.3 slik at effekten kan høstes over hele linja.

– Sannsynligvis blir den nye standarden ISO-sertifisert i løpet av 2023. Man har også en forventning til at programvareutviklerne er frampå. Det må settes stadig høyere ambisjoner for å holde momentum oppe. Klarer vi det, tror jeg mye vil skje i løpet av de neste årene.