Det er ikke mange bransjer der så mye informasjon deles mellom de ulike aktørene som i oljebransjen. Konsesjoner, brønnenes lokasjoner, seismikk, HMS og mye mer er samlet digitalt og gjort tilgjengelig for operatører og analytikere. Det betyr at samstilling av informasjon ofte komplisert, med data låst inn i siloer. Helt til nå.
– Frem til nå har du egentlig måttet være ganske glad i å logge deg på ulike portaler i denne bransjen. Det er utrolige mengder informasjon som ligger tilgjengelig bak et utall ulike brukernavn og passord, sier Kolbjørn Skjæveland, leder for Ateas satsning på digitale innsiktsverkøy til olje- og gass-sektoren.
Portalene han sikter til er kjent for de som jobber i oljesektoren, men har gått andre aktører stort sett hus forbi. Diskos, License2Share, ScoutWeb, faktasidene til Oljedirektoratet, eInnsyn, er drevet av offentlige institusjoner så vel som private aktører, og har alle ulike brukergrensesnitt.
– Målet har vært å koble sammen alle disse ulike kildene som i dag er vanskelig tilgjengelig for sluttbrukerne, og vårt produkt Atea E&P Connect (AEPC) er verktøyet som skaper innsikt i kildene, sier Skjæveland.
Det betyr en ny hverdag for oljebransjens analytikere og andre som lever av å sammenstille data fra ulike portaler og kverne dem til lesbare rapporter. Oljespeidere, folk som tråler datakilder etter fersk informasjon om konsesjoner og endringer i eierforhold, får raskere informasjon nærmest som push-varsler. Det er en drastisk endring fra dagens manuelle søk i disse kildene.
– For eksempel har vi med ScoutWeb, systemet der selskaper med operasjoner i Nordsjøen deler informasjon om boring. Det er et svært nyttig verktøy for å skaffe informasjon om hva som foregår utenfor egne aktiviteter. I AEPC har vi laget en forbindelse til ScoutWeb, en kobling som kjenner til datastrukturen der. Dermed kan brukerne få tilgang til dataene i samme verktøy som de har tilgang til en mengde andre kilder fra, på en strukturert måte. Det gjør at du slipper å gjøre den jobben manuelt.
I de ulike dataene som AEPC strukturerer og gir oversikt over finner vi ikke bare rene oljerelaterte data. For selskaper i oljebransjen som virkelig er fremsynt har AEPC en egen modul for å skape oversikt i potensielt tilbakeleverte lisenser.
– Det gjør vi ved å snakke med et statlig system kalt eInnsyn. All skriftlig kommunikasjon i departementene som ikke er unndratt offentligheten, havner i denne journalen. I eInnsyn er det mulig å plukke opp informasjon om lisenser som går ut eller blir levert tilbake, og nå kan denne informasjonen stå side om side med tekniske data, sier Skjæveland.
Slik kan veldig proaktive selskaper forutse tilbakelevering av lisenser og planlegge aktivitetene bedre. Konsesjonsrundene er en årlig aktivitet, så når rundene annonseres kan selskapene starte med en «heads up» fra AEPC for områder de er interessert i. Slik kan de bedre oddsene for å lage en bedre søknad enn konkurrenten når fristen går ut i september.
Norge er et meget åpent land, spesielt når det kommer til deling av informasjon. På linje med de verdenskjente åpne norske skattelistene, er mye av informasjonen i Nordsjøen langt mer åpen enn det bransjen kjenner til fra andre land.
– Dette gjør Norge unikt. Slik informasjonsdeling er i kontrast til andre land der hver aktør sitter på hver sin tue av informasjon. Her må alle dele sine data med Oljedirektoratet, og mye av dataene er offentlige og tilgjengelige via faktasider. Vi henter ned mange datapunkter fra de nettsidene inn til AEPC, og sammenstiller dem raskt på en helt ny måte for brukerne.
I dag er det én kilde alle i oljebransjen drikker fra: Diskos. Der lagres alt av seismikk utført i Nordsjøen, slik at bransjen kan finne all data om brønner på norsk sokkel. Ikke overraskende er dette et enormt datagrunnlag, og databasen er på hele fem petabyte (5000 terabyte).
Ved å sentralisere rådata som seismikk på ett sted i Diskos, har lønnsomheten økt kraftig i Nordsjøen.
– Oljeselskapene har spart milliarder på å ha dette sentralt. Likevel er det et hinder at informasjonen igjen er bak en portal. Via AEPC kan brukeren raskt se om hun eller han har tilgang, om informasjonen er der, og få beskjed via epost når nye data er tilgjengelige. Det kan man gjøre i samme verktøy som man leser om en utgått lisens på sokkelen, eller om en konsesjonshaver du samarbeider med utfører operasjoner i nærheten.
Atea har skjønt at bransjen ønsker å bygge sin egen forretningslogikk på toppen av alle de forskjellige kildene, noe som knapt har vært mulig med de mange og forskjellige portalene. Med ett datavarehus for all informasjon, og metainformasjon, blir det nå en mulighet.
– Med disse modellene i den samme databasen går det raskere å kvalitetssjekke dataen du bygger analysen din på. Det kan hende at du trenger å vite nøyaktig hvor en lokasjon er, og i AEPC er det lett å se data fra forskjellige kilder og belyse problemer.
For data som er samlet på ett sted, med et API i bunnen, åpnes det for muligheter som å kjøre automatisert Business Intelligence på toppen av rammeverket.
– Det blir helt enkelt mye mer BI på den allerede eksisterende informasjonen, fordi det er lett å koble de ulike kildene sammen. Du får en helt annen forståelse av dataene når du kan se de ved siden av hverandre, og ikke i siloer.
Ved å sette opp varslinger kan brukerne slippe å gå til en drøss ulike kilder jevnlig for å undersøke om det er noe nytt å finne.
– AEPC har en robust sjekk for endringer av underliggende data. En bruker kan for eksempel si at de er interessert i en viss lisens, og abonnere på all informasjon om den. Dersom det kommer en ny brønn i Diskos, eller noe nytt i Klima-DB, får man informasjonen opp på ett sted – i AEPC.
_logo.svg.png){kind=logo}
