Tenk deg at du kommer til Norge som flyktning. I bagasjen har du en ingeniørtittel og solid erfaring fra en veletablert teknologibedrift. Med dagens arbeidsmarked burde det være lett å komme i betraktning for en tilsvarende stilling her til lands. Men realiteten er en annen.
Ledigheten blant personer med innvandrerbakgrunn var i 2020 mer enn tre ganger så høy som for befolkningen for øvrig. Ifølge SSB oppgir 90 prosent av de med universitets- og høyskoleutdannelse at de er overkvalifiserte for den jobben de har. Slik har det vært lenge.
– Jeg reagerte på urettferdigheten i dette. Det er så mange høyt kvalifiserte mennesker som ikke får brukt potensialet sitt. Både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og med tanke på den enkelte, er det helt feil at en med mastergrad i biologi skal jobbe som vaskepersonell.
Dette sier ansvarlig for økonomi og bedriftssamarbeid i Sammen om en jobb, Vilde Thoresen Nord.
Sammen om en jobb er en frivillig organisasjon som jobber for bedre integrering og et mer mangfoldig arbeidsliv gjennom et mentorprogram. Etter oppstarten i 2018 har Sammen om en jobb lyktes i å skalere opp mentororordningen år for år.
Nøkkelen til dette har vært et samarbeid med Accenture. Med sitt eget mentorprogram hadde konsulentselskapet gode forutsetningene for å se behov og løsninger.
– Det begynte med et prosjekt der vi ville kartlegge hvilke utfordringer flyktninger som kom til Norge stod overfor, helt fra de først ble registrert og i treårsperioden fram til ferdig introkurs, forklarer experience strategy manager i Accenture, Adele Heger.
– Flyktningene må innom en rekke offentlige instanser som Politiet, IMDI, Nokut, NAV og kommunene, uten at disse nødvendigvis trekker i samme retning. Det var i dette arbeidet vi kom i kontakt med Sammen om en jobb, fortsetter hun.
Underveis ble det klart at det ville kreve en omfattende innsats å løse de grunnleggende problemene. Kommunikasjonen mellom de ulike leddene i det offentlige var svak. Evnen til å se det enkelte individ dårlig. Dette ville Accenture gjøre noe med.
Muligheten for å oppnå resultater raskt var avgjørende da Accenture valgte å rette oppmerksomheten mot Sammen om en jobb.
– De hadde etablert et seks måneders mentorprogram som fungerte veldig godt. Men organisasjonen var liten og ønsket deres om å hjelpe stort, sier Heger.
Accenture gikk inn med konsulenthjelp på pro bono basis. Målet var å oppskalere mentorordningen til å kunne ta imot mange flere.
– Det trengtes et bedre CRM-system og et digitalt verktøy som muliggjør flere mentorkoblinger. Etter en workshop skisserte vi hva slags funksjonalitet som måtte inn i den nye plattformen. I tillegg til å gi bedre oversikt og å frigjøre tid, var det viktig at Sammen om en jobb skulle kunne eie systemet selv.
Inntak, kobling og oppfølging er effektivisert og delvis automatisert. Eksempelvis gjennom automatiserte e-poster, og en koblingsfunksjon som gjør det lettere å finne gode koblinger.
Det er kjempeinteressant å få bruke kompetansen sin på et prosjekt som kan gjøre en så stor forskjell
Adele Heger
– Generelt gjør det nye CRM-systemet arbeidet vårt mye mer effektivt, samtidig som vi kan levere bedre kvalitet, forklarer Nord.
I et digitalt community kan mentorparene følge sitt løp, med tilgang til ressurser og kurs underveis. De kan sette mål for hele perioden, loggføre møtene og kommunisere med hverandre.
I tillegg vil de kunne se hvilke andre mentorer og adepter som er i programmet, og få hjelp til konkrete problemstillinger fra hele nettverket.
Heger beskriver samarbeidet med den ideelle organisasjonen som veldig motiverende.
– Det er kjempeinteressant å få anledning til å bruke kompetansen sin på et prosjekt som kan gjøre en så stor forskjell.
Den digitale plattformen kom på plass før pandemien. Dermed kunne Sammen om en jobb øke aktiviteten og operere på tvers av geografiske regioner.
50 prosent av alle som har deltatt har fått jobb som følge av mentorordningen. Matchingen av jobbsøker og mentor spiller en avgjørende rolle for suksessraten.
– Skal vi hjelpe folk inn i relevant arbeid, må vi matche dem mot noen fra tilsvarende bransje. Ingeniør mot ingeniør, arkitekt mot arkitekt. Det handler både om evnen til å gi individuell veiledning og om å etablere nettverk.
Dette sier organisasjonsrådgiver i Sammen om en jobb, Ndey Jobarteh.
Hun er selv et eksempel på hvor vanskelig det kan være å komme inn i det norske arbeidslivet. Med en mastergrad i organisasjon og ledelse, en mastergrad i samfunnsfag, og tre barnebøker på CV-en, tok det henne et par år å få jobb i Norge.
– Det var deprimerende å gå så lenge ledig. Her til lands er det mange stillinger som ikke utlyses, der nettverk kan være avgjørende for å komme på intervju. I tillegg til språk og kulturelle barrierer, gjør dette det ekstra vanskelig hvis man er ny i landet, sier Jobarteh.
Hun trekker fram flere årsaker til at terskelen for å sikre seg en relevant jobb er høy. Fordommer er en av dem, men også en naturlig skepsis til det ukjente fra arbeidsgivers side.
– En ukjent referanse i et fremmed land er ikke mye verdt. Da har det mye å si med en mentor som forstår hvilke kvalifikasjoner søkeren innehar, og som dessuten blir kjent med mennesket bak CV-en.
Et mentorprogram strekker seg over en seks måneders periode. Første steg er et uforpliktende koblingsmøte der personkjemi og forventninger kartlegges. Er det en god match, inviteres søkeren inn i den digitale plattformen.
Det nye CRM-systemet gjorde at Sammen om en jobb kunne gå fra 20 til over 80 mentorkoblinger, målet i år er å komme opp i 150. Dette selv om organisasjonen fortsatt bare har tre årsverk.
– Først rekrutterte vi mentorer direkte. Det var enkeltpersoner som stilte opp på frivillig basis, uavhengig av hvor de jobbet. Etter hvert som vi har vokst er det flere som kommer inn via bedriftssamarbeid. Da er det bedriftene som går ut blant sine ansatte og finner mentorer, forteller Nord.
Hun nevner Hydro og ODA som eksempler på bedrifter som har sett verdien av å mentorordningen.
– Det er mange som er opptatt av mangfold, uten å gjøre så mye konkret. Ved å bidra aktivt kan selskaper både gjøre en forskjell og få muligheten til å sikre seg høyt kvalifisert arbeidskraft.
Hindrene høyt kvalifiserte jobbsøkere møter i Norge er ofte de samme
Vilde Thoresen Nord
Først ble oppmerksomheten rettet mot flyktninger og innvandrere fra land utenfor vesten, men Sammen om en jobb har gradvis åpnet for å inkludere alle utenlandske med høyere utdanning.
– Enten de kommer som flyktninger, via familiegjenforening eller arbeidsinnvandring er hindrene høyt kvalifiserte jobbsøkere møter i Norge ofte de samme, poengterer Nord.
De typiske deltakerne i mentorordningen er ingeniører, økonomer, arkitekter og personer med bakgrunn innen HR og IT.
– Språk kan være en av de største utfordringene. Men i flere bransjer går det fint dersom man i utgangspunktet kan engelsk. Og det er mye lettere å lære norsk dersom man er i en relevant jobb enn om man arbeider på lager sammen med andre som heller ikke har norsk som morsmål.
Med den store flyktningstrømmen fra Ukraina ønsker Sammen om en jobb nå å videreutvikle den digitale plattformen sammen med Accenture.
– For å skape en enda mer effektiv tjeneste så ønsker vi å se på muligheten for at interesserte skal kunne koble seg på plattformen og få tilgang til nyttig informasjon allerede før mentorkoblingen er gjort. Vi ønsker også å tilrettelegge for personalisering på bakgrunn av geografi, da flyktninger og innvandrere bosetter seg over hele Norge og trenger tilbud i lokalmiljøet, sier bærekraftsansvarlig i Accenture, Louise Berge.
Hun understreker at et prosjekt som dette også gir verdi for Accenture.
– Vi ønsker å bruke vår kjernekompetanse for samfunnsnytte og arbeide i tråd med det å være et ansvarlig selskap. Det er viktig å gi utenlandske talenter muligheter for å vise hva de kan, og jobbe for å minske eksisterende barrierer.
Berge og Heger trekker frem flere fordeler ved å ansette personer med innvandrerbakgrunn.
- Det gjelder å se både kostnaden og berikelsen. Dette er ofte supermotivert arbeidskraft med kvalifikasjoner som kan tilføre nye perspektiver. Også for arbeidsmiljøet er det stimulerende med større mangfold.
– For meg er dette det mest følelsesladde prosjektet jeg har vært med på. Arbeidsmetodikken, designet og løsningen er ikke så forskjellig fra det jeg gjør for større bedrifter, bortsett fra at det er i mindre skala. Men historiene til hvert enkelt menneske vi har møtt har vært så sterke. Det er ikke ny teknologi som er kjernen her. Det er resultatene vi klarer å oppnå sammen, sier Heger.
Jobarteh trekker fram den personlige relasjonen som oppstår underveis.
– Jeg husker en mentor som ristet på hodet over at jobbsøkeren kunne mer enn han selv: «Han er jo senior og står likevel uten arbeid!». Da er det å ha en som kan gå god for deg og kvalifikasjonene dine utrolig verdifullt. En døråpner som gjør terskelen lavere for å bli innkalt på intervju.
.jpg)
