Med strengere utslippskrav og økende interesse for sirkulærøkonomi har behovet for å kontrollere og dokumentere utslipp blitt stadig større. Det handler både om å redusere skadelig miljøpåvirkning og om å unngå skyhøye bøter. I dette arbeidet spiller miljøanalyse en nøkkelrolle.
IFE (Institutt for energiteknikk) inviterer 21. oktober til gratis webinar om miljøanalyser som verktøy for bærekraftig utvikling.
IFE kan kartlegge hva som ligger i luften, i vannet eller i grunnen. Ekspertisen på miljøanalyse strekker seg over tre fagområder som hver for seg og i fellesskap er i stand til å løse komplekse utfordringer.
Blant kundene er alt fra petroleumsindustrien til politiet. Men det kan være et detektivarbeid å finne de rette svarene. Hvordan går IFE til verks når de ved hjelp av sine state-of-the-art analyseverktøy skal nøste opp i en sak? Oppdraget for et norsk gruveselskap gir innblikk i en av metodikkene.
Spørsmålet IFE måtte besvare var enkelt: Var det utslipp fra gruvedeponiet til sjøen eller var det ikke? Diffuse utslipp av forurenset vann til grunnen kan være like vanskelig å bekrefte som å avkrefte.
Deponiet var på nivå med sjøvannsnivået. Å påvise forurensning fra deponiene til havet er vanskelig på grunn av den store fortynningen som umiddelbart oppstår. Men hvis det var mulig for vann fra deponiet å sive ut til sjøen, ville det også være mulig for sjøvann å sige inn til deponiet.
– Vi prøvde derfor å se om vi kunne verifisere om det var sjøvann i deponiet, sier faggruppeleder for Reservoarteknologi ved IFE, Ingar Johansen.
For å undersøke dette tok IFE i bruk stabil-isotop analyser. Vannets isotopsystemer kan fungere som et verktøy til å bestemme opprinnelse til og miksing av ulike vannkilder.
Metodens følsomhet bestemmes ut ifra hvor store differanser det er på isotopsammensetningen i vanntypene som eventuelt er mikset. En annen følsom parameter til å påvise ulike vannkilder er Sr-isotop sammensetning og Sr-konsentrasjon i vanntypene.
Ved å bekrefte at det ikke var sjøvann i deponiet var det klart at vann fra deponiet heller ikke hadde trengt ut i sjøen. Dermed kunne gruveselskapet dokumentere at de hadde sitt på det tørre.
– Vår evne til å løse slike saker går både på kvaliteten i selve analysene og forståelsen av hvordan deponier og fyllinger inngår i det hydrogeologiske systemet, sier seniorforsker ved Reservoarteknologi Stephane Polteau.
– I Norge er det slik at forurenser betaler. Derfor er det ekstremt viktig for kundene våre å vite hvordan virksomheten deres påvirker miljøet, eller å kunne dokumentere at de ikke påvirker miljøet. Våre analyser er optimalisert for både å måle og å forstå dette, understreker Ingar Johansen.
Reservoarteknologi, Sporstoffteknologi og Miljøsikkerhet og strålevern er de tre fagområdene ved IFE som utfører miljøanalyser.
Produsert vann fra petroleumsindustrien har de flere tiårs erfaring med. Strålevernkompetansen kommer fra overvåkningen av IFEs nukleære anlegg på Kjeller. De kan påvise menneskeskapt eller naturlig radioaktivitet.
– Risikohåndtering er en fellesnevner. Den brede kompetansen gir IFE et fortrinn når det kommer til å forstå og forklare prosessene bak ulike typer utslipp. Dermed har vi også de beste forutsetninger for å anbefale tiltak, sier avdelingsleder for Reservoarteknologi, Viktoriya Yarushina.
Med et sterkere fokus på miljø og bærekraft kan flere bransjer møte nye krav til dokumentasjon. Ny teknologi åpner dessuten for smartere måter å løse komplekse problemstillinger på. Som forskningsinstitutt er IFE helt i forkant på dette feltet.
– På enkelt områder dreier det seg om kontinuerlig overvåkning over tid. Hvis metodene som benyttes gjør det mulig å forutse kjemiske prosesser, er det meget verdifullt, sier faggruppeleder ved Sporstoffteknologi, Laura Ferrando-Climent.
IFEs laboratorier på Kjeller er svært avanserte. Den sammensatte ekspertisen gjør det også enklere å sette resultatene i en kontekst som gir merverdi for kundene.
– I stedet for bare å levere en tabell og en faktura, hjelper vi til med tolkning av resultatene, med veiledning, søknader og så videre, sier forsker ved Miljøsikkerhet og strålevern, Marie Bourgeaux-Goget.
I verktøykassa inngår kjemiske analyser, mikroskopi, stabil-isotop analyse, måling av strømningsegenskaper i bergarter, analyser av radioaktivitet og tracerteknologi for reservoarundersøkelser.
At alt dette gjøres under samme tak er unikt i norsk sammenheng.
IFE analyserer blant annet gassutslipp fra avfallsdeponi og produksjonskjemikalier fra industrien.
Dessuten analyseres naturlig og menneskeskapt radioaktivitet.
Forurensningsloven setter grenseverdier for når et materiale er å regne som radioaktivt. Disse grenseverdiene tilsier at de fleste virksomheter som utvinner, foredler eller behandler råmaterialer fra naturen vil trenge en utslippstillatelse fra DSA.
Miljøsikkerhet og strålevern driver blant annet rådgivning i forbindelse med søknader om utslippstillatelse, i tillegg til å utføre analyser for å sikre at utslipp er innenfor de tillatelsene som er gitt.
Stadig flere selskaper vil fronte en miljøprofil. I bransjer som har vært sett på som forurensere, er det
avgjørende å kunne dokumentere miljøtiltak.
– Med det grønne skiftet blir det viktigere for både offentlige og private aktører å kunne legge fram bevis på at de er miljøansvarlige. På samme måte som forurenserne straffes, er det mulig å belønne de som driver på en mindre miljøbelastende måte. Der spiller miljøanalyse en sentral rolle, sier Yarushina.
Forskningskompetansen på IFE er et pluss når det trengs skreddersydde løsninger for ulike behov. IFE ser et stort potensiale i blant annet avfallshåndtering og gjenbruk.
– I framtiden blir det nye utfordringer knyttet til deponering og gjenbruk i industrien. I denne sammenhengen vil overvåkning og dokumentasjon bli stadig mer etterspurt.