Norske fiskeoppdrettere er pålagt å overvåke bunnforhold ved og rundt oppdrettsanleggene med tanke på miljøpåvirkning. Dette gjøres rutinemessig i henhold til NS9410:2016-standarden.
Årlig foretas det mange hundre miljøundersøkelser for å etterfølge kravet fra myndighetene. Men i tillegg til de vanlige analysene som inngår i undersøkelsene, kan isotopanalyse være et nyttig verktøy som gir ekstra kunnskap. Likevel forteller Institutt for energiteknikk (IFE) at det sjelden benyttes.
Isotopanalyse er mer utbredt på andre områder enn akvakultur. Det brukes blant annet til å spore forurensing fra deponier, til å gjøre risikovurderinger i biogassproduksjon, avsløre matsvindel og å bestemme trofiske nivåer i habitater.
Men isotopanalyse kan også bidra til å gi svar på viktige spørsmål knyttet til akvakultur, eksempelvis hvor stort påvirkningsområde et oppdrettsanlegg har, og dermed hvor langt unna man risikerer å få negative effekter på omliggende miljø. Dette fordi fiskefôr og -avføring fra oppdrettsfisk har en isotopsammensetning som skiller seg fra andre naturlige lokale kilder av organisk materiale.
– I dag foretas det isotopanalyse bare unntaksvis innen akvakultur, for å gi en tilleggsdimensjon til standardanalysene. Men denne tilleggsdimensjonen vil kunne gi verdifull innsikt, sier forskningsleder Akvakultur, Trine Dale ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Stabile isotoper er varianter av grunnstoffer med samme antall protoner, men med forskjellig antall nøytroner i kjernen. Blant de mest velkjente isotopene er karbon-12, karbon-13, nitrogen-14 og -15, og oksygen-16 og -18.
Isotoper finnes i alle materialer, inkludert vann, stein, luft og levende organismer. Ved å analysere og tolke resultatene kan man få innblikk i naturens gåter.
– Stabile isotoper kan si noe om opprinnelsen til organisk materiale og hvor stort bidraget er fra ulike kilder. Det er nesten som når du blander farger – du vil kunne finne ut hvilke farger som er brukt og hvor mye av hver farge som inngår i miksen, forklarer Dale.
NIVA har flere ganger sendt sedimentprøver til IFE for isotopanalyse. Blant annet har de fått analysert prøver fra bunnen rett under og rundt en rekke oppdrettsanlegg langs vestlandskysten.
– Vi ser at isotopprofilen er veldig forskjellig fra anlegg til anlegg, avhengig av beliggenheten og hvilke naturlige kilder til organisk materiale som er ved det aktuelle anlegget. Om anlegget for eksempel ligger i nærheten av tareskog eller i en fjord med mye bidrag fra land, gir større utslag enn vi trodde, forteller Dale.
Analyseresultatene kan si noe om spredningen av materialet fra oppdrettsanlegget utover i resipienten. De vil også kunne avdekke hvilke andre kilder til organisk forurensing som påvirker det samme området.
Vil du lære mer om stabile isotoper? Meld deg på webinar »
– For myndighetene vil det være et poeng å kunne vite noe om faren for negativ påvirkning på sårbare habitater som korallrev og ålegress i nærheten av merder. For fiskeoppdrettere vil det ha en verdi å kunne dokumentere hvor mye eller lite organisk materiale som spres fra anleggene, sier Dale.
Faggruppeleder Reservoarteknologi ved IFE, Ingar Johansen forteller at isotopanalyse i tillegg til å beskrive havbunnens tilstand også kan avsløre fiskens hemmeligheter.
– Ved å analysere ulike deler av fisken så vil man blant annet få informasjon om effekten av og hvordan opptaket av næringsstoffer fra fóret, og eventuelle miljøgifter foregår.
I denne sammenhengen kan isotopanalyse brukes til å raskt finne ut av hvilket fór som gir best vekstvilkår.
Innholdet av miljøgifter vil være mest aktuelt å belyse i fisk med en lengre livssyklus enn oppdrettslaksens. Opptak av næringsstoffer fra foret er derimot noe akvakulturnæringen kontinuerlig jobber for å optimalisere.
– Ved å analysere fiskens avføring kan man forstå mer av hva slags fór som er mest effektivt. Dette handler også om å minimere svinn og miljøpåvirkning. Hvis aktørene kan forbedre fóret slik at fisken tar til seg bare noen få prosent mer, så vil det ha mye å si for lønnsomheten og miljøpåvirkningen, poengterer Johansen.
Han mener at isotopanalyse sammen med andre parametre vil gi en bedre forståelse av flere aspekter knyttet til akvakultur.
– Nytteverdien vil variere. En isotopanalyse vil kunne gi et tidlig varsel dersom noe ikke er som det skal. Den vil også kunne bidra til å dokumentere at alt faktisk er som det skal.
IFE har 40 års erfaring med isotopanalyse. Den første tiden var mye knyttet til kjernekraft, senere ble olje- og gassvirksomheten sentral. I dag er miljøanalyser den viktigste komponenten blant oppdragene som utføres ved analyselaben.
– Ut over de største universitetsmiljøene er det bare et par steder man kan få utført isotopanalyser i Norge. Investeringene som trengs i instrumenter og annet utstyr er i størrelsesorden 5-20 millioner, forklarer Johansen.
– Nå som stadig flere av oppdrettselskapene har begynt med bærekraftsrapportering og deltar i frivillige sertifiseringsordninger, har det en ekstra verdi å ha flere verktøy som kan brukes til å dokumentere fotavtrykket til et anlegg, sier Dale.
– Også fra myndighetenes side er det et større potensial i anvendelsen av isotopanalyse. Ved å avdekke størrelsen på fotavtrykk fra anlegg og hvor disse overlapper, kan man lettere velge plassering på stasjoner for overvåkning, avslutter hun.
