Matavfall, gjødsel og kloakk kan bli vår nye olje i form av bioenergi, sier fageksperter hos Institutt for Energiteknikk. Derfor er det avgjørende at våre politikere kommer raskt på banen og tilrettelegger for mer forskning og produksjon av bioenergi. Og det før det er for sent.
Biogass har fått økt fokus og oppmerksomhet i Norge i løpet av de siste årene. Og det er på høy tid. Bioenergi regnes som den fjerde største energiressursen på jorden, og handler om å produsere energi av biomasse fra døde trær, matavfall, raps, kloakk og gjødsel. Bioenergien er i tillegg fornybar og deler av den kan utnyttes direkte ved forbrenning, mens andre deler kan oppgraderes til biometan og brukes som drivstoff og i industri.
Fra et klimaperspektiv er det kun fordeler ved å utnytte bioenergi. Og ved å produsere biogass av disse kildene, er vi direkte med på å redde kloden vår. Skal vi nå våre egne mål om redusert klimagassutslipp, må ikke bare politikerne komme mer på banen hva gjelder økt produksjon av biogass, de må også stille større krav til kvaliteten på biogassen som blir produsert.
Norge har vært heldig som i stor grad har vært selvforsynt med veldig mye og billig vannkraft. Og i løpet av de siste tiårene har vi i tillegg nytt godt av store olje- og gassressurser. Det har ført til at behovet for biogass har vært begrenset og det forklarer også hvorfor vi henger langt etter våre naboland hva gjelder bruk av bioenergi og utvikling av biogassanlegg.
Nå som blant annet EU jobber med å få sine land til å enes om et mål om nullutslipp, er det svært viktig at vi får skikkelig fart på bioenergi-satsingen. Vi vet at oljen etter hvert vil bli faset ut og vi vet at det er fortsatt vanskelig å få biler til å gå på vannkraft.
– Derfor må blant annet gamle søppelfyllinger oppgraderes, slik at metangassen fra nedbrytingen av alt organisk avfall, kan fanges opp til å produsere biogass. Gjenbruk av matavfall, kloakk og gjødsel må organiseres og brukes til bioenergi over hele landet. For å få til dette er det avgjørende at våre politikere kommer på banen med tilsvarende insentiver som de har gjort i elbilmarkedet, slik at prisen på bioenergi blir konkurransedyktig i forhold til olje og gass, sier Ingar Johansen, sjefsingeniør, faggruppeleder IFE.
– I tillegg må det også komme på plass tilfredsstillende insentiver til å produsere grønn hydrogengass fra oppgradert biogass med biometan. Dette vil ha en mye større energigevinst sammenlignet med produksjon av hydrogen ved elektrolyse av vann. Her kommer i tillegg ofte teknologien til kort, da hydrogengass har strengere krav til renhet, sier han.
Vil du lære mer om biogass? Meld deg på webinar »
I dag anvendes det ofte sensorer på anleggene for overvåkning av produksjonen, men det er viktig å vite at disse sensorene gir et forenklet bilde av innholdet i gassen. Et samlet profesjonelt miljø er enige om at det må gjøres regelmessige undersøkelser for økt kontroll av sensorene og bedre overvåkning av det vi ikke ser i gassen på anleggene. Den vanlige bonden er derimot ikke en laboratorieingeniør, og er derfor helt avhengig av støtte på dette feltet.
– På Institutt for Energiteknikk (IFE) har vi over 30 års erfaring, kunnskap og ekspertise innen fornybar energi. Vi forsker på mange felt for en bedre fremtid og har et av de fremste forskningsmiljøene i verden på alt fra olje, gass, sol- og vindkraft, for å nevne noen, sier Ingar Johansen.
Produksjon av biogass basert på fornybare energikilder vil være et viktig bidrag til en bærekraftig fremtid. Som ved alle andre produksjonsprosesser følger det dessverre ofte med noen urenheter. Det er derfor avgjørende at biogassen foredles til høy kvalitet slik at den ikke vil skape utfordringer når den taes i bruk.
– På IFE har vi blant annet spesialisert oss på å gjøre analyser av biogass for å møte krav om renhet på foredlingsproduktet biometan, sier Fred Martin Kaaby, prosessingeniør, avdeling Reservoarteknologi på IFE.
For konsekvensene av skitten biometan kan bli både dyre og fatale. I Oslo kjører stadig flere av bussene på nettopp denne gassen. Dårlig kvalitet kan føre til at motorer bryter sammen. Renhet er også viktig for anvendelsen innen industri, spesielt i produksjon av hydrogen der kravene er spesielt høye. Hydrogengass brukes blant annet i brenselceller for produksjon av strøm. Brenselcellene kan bli forgiftet og dø av bare ørsmå forurensninger.
Urenheter kan også forårsake korrosjon på rør og koblinger. Og noen stoffer er direkte helseskadelige om de skulle slippe ut. Lekkasjer fra biogassreaktorer kan ha store ringvirkninger på miljøet og nabolag. Oppleves biogassen å være mindre kostnadseffektiv, eller til og med farlig, kan vi risikere at en av de største og reneste energikildene vi har, får et dårlig rykte. Og skal vi nå målet vårt om netto nullutslipp, må det unngås for alt hva det er verdt.
Biogass er fortsatt en relativ ny energikilde. For at vi skal utnytte det fulle klimamessige potensialet til biogassen, må det legges bedre til rette for økt produksjon av biometan som holder den høyeste kvaliteten. Det betyr blant annet at biogass-produsentene må inneha viktig kunnskap om hvordan man analyserer biogassen i produksjonsfasen.
– På IFE har vi utviklet biogass-analyser som en tjeneste, for å nettopp kunne legge til rette for at flere produsenter kan oppnå økt produksjon med høy kvalitet, og for å sikre at biogass blir en bærekraftig energikilde vi kan regne med, også inn i fremtiden, sier Fred Martin Kaaby.
Det vil kreve mer politisk engasjement, mer forskning og kunnskap, og i så måte flere gode insentivordninger for å påse at satsingen går raskt nok. Vi har allerede forpliktet oss til EUs mål om å redusere klimautslippene med 40 prosent innen 2030. Og følger EU etter Tyskland om å være klimanøytrale innen 2050, må Norge intensivere utfasingen av olje nå, og satse mye mer på biogassproduksjon.
– Ikke bare fordi vi har en forpliktelse overfor EU, men fordi vi har en forpliktelse overfor de neste generasjonene og en jordklode som ikke tåler så mye mer av våre fossile utslipp.
– Om 10 år er det kanskje for sent. Vi har ingen tid å miste. Derfor forventer vi at våre politikere setter mer handling bak ordene sine, avslutter Ingar Johansen.
