Nordmannen som laget verdens første gassturbin med utnyttbar effekt

Samme år som Wright-brødrene gjennomførte den første vellykkede luftferden i et motordrevet fly, hadde en nordmann allerede løst prinsippet for fremtidens luftfart.

I sin dagbok 27. juni 1903 skrev Jens William Ægidius Elling nøkternt at han «nådde frem til verdens første gasstubin som gav overskuddskraft».

Ingen andre hadde gjort det den norske ingeniøren klarte en sommerdag i Christiania. Dette plasserer ham som en av de viktigste pionerene innen moderne turbomaskinteknikk. Likevel er det de færreste som kjenner navnet.

Turbinen han laget på verkstedet sitt i 1903 leverte 11 hk – lite, men teknologisk banebrytende. Den bestod av et turbinhjul og seks kompressorhjul, brukte petroleum som brensel og vanninnsprøytning for kjøling.

Som abonnent på TU har du i tillegg til alt innhold som er publisert på TU.no og digi.no tilgang til PDF-er av Teknisk Ukeblad tilbake til 1854. Denne artikkelen bygger på søk i de gamle papirutgavene. 

Skrev i TU i 1904 

Elling tok faktisk patent på en «varmluftmaskin» allerede i 1884 – et tidlig gassturbinforslag. Senere utviklet han flere forbedringer som injektorbasert lufttilførsel, kjølesystemer og forbedrede turbinhjul. Mange av idéene hans ble anerkjent som forut for sin tid.

Dette kan man lese mer om i en ni siders artikkel i Teknisk Ukeblad nr 47 fra 21. desember 1961.

Selv skrev han for første gang en lengre tekst i Teknisk Ugeblad 28. juli 1904: «Komprimeret luft er ikke et dagens barn. Allerede de gamle ægyptere og grækere anvendte den til omsætning af varme i mekaniskt arbeide», starter han. Videre gjengis hele innholdet i et foredrag om luftkompressoren som Elling holdt ved det tredje norske landsmøtet for teknikk i Trondheim.

«Endskjønt turbiner endnu ikke kan antages at give så god mekanisk effekt som cylindermaskiner, har de dog så mange fordele, at den sidste tids utallige gasturbinepatenter ikke kan vække forundring», avslutter han.

Elling visste at han var med i et teknologisk kappløp, der han selv ledet an. Det videre arbeidet gjorde at ytelsen i 1906 hadde økt til 44,2 hk. 

Patenterte 27 oppfinnelser  

Så hvorfor har ikke Elling fått et mer fremtredende navn i industrihistorien? Han var rett og slett for tidlig ute.

– Elling har egentlig aldri fått den anerkjennelsen i Norge som han så absolutt fortjener, mener professor Lars Eirik Bakken ved fakultetet for maskinteknikk ved NTNU, i en TU-artikkel i anledning gassturbinens 100-årsjubileum i 2003.

Først tre tiår etter den norske ingeniørens nyskaping videreutviklet sir Frank Whittle gassturbinen og oppfant jetmotoren.

Den tidligste industrialiserte gassturbinen kom ikke før i 1939. Ellings turbin, som han patenterte 1903, hadde radielt tilløp og aksielt avløp. I en forbedret prototype fra 1912 var turbinen og kompressoren i serie, slik det senere ble vanlig.

Elling var en Reodor Felgen-type som i løpet av sitt liv patenterte hele 27 oppfinnelser. Han forbedret datidens dampmaskiner og han forbedret vifter og pumper for både fiske- og treforedlingsindustrien.

I 1923 leverte Elling det som i praksis ble hans viktigste patent: en flertrinns kompressor med dampavkjøling mellom trinnene. Dette prinsippet er i dag vanlig i turbinaggregater.

 Økte effekten til 75 hk 

Elling var oppfinnsom allerede som barn. Han konstruerte sin egen regnestav, selv om han måtte ta ekstraundervisning i matematikk.

Etter utdannelsen i Berlin arbeidet han som ingeniør og konstruktør ved en rekke norske verksteder. Oppfinnertrangen fikk sitt utløp i korte, intense perioder. 

Det største steget tok han da han i 1925 etablerte selskapet Ellings Gasturbin. Da hadde han allerede året før innledet et samarbeid med Kongsberg Vaabenfabrikk. 

Derfra og ut ble det gjort flere forbedringer av konstruksjonen, og maskinens effekt økte til 75 hk (55 kW) i 1932. Den gang var Elling 71 år.

På tross av stadige fremskritt, klarte ikke ingeniøren å utnytte de forretningsmessige mulighetene som lå i nyvinningene. Elling ville at oppfinnelsene skulle komme norsk industri til gode, men under depresjonen på 30-tallet var det vanskelig å skaffe kapital. 

At han i 1937 ble tildelt Polyteknisk Forenings sølvmedalje for sitt skrift "Turbomaskiner", var riktignok en symbolsk anerkjennelse.

Elling døde 87 år gammel i 1949, da de aller første kommersielle jetflyene fra de Havilland Comet var i ferd med å ta av. Flere av oppfinnelsene hans er utstilt ved Teknisk Museum i Oslo.