Dette mener han studenter bør gjøre nå for å henge med i AI-skiftet

For mange er kunstig intelligens fortsatt et verktøy man spør om hjelp. For Daniel Sunde-Hansen er det blitt noe mer. Et helt team.

– Hvis du bare bruker AI som et orakel du spør og får svar fra, går du glipp av mye av potensialet. Da får du ofte noe som er pent, polert og ganske snilt. Jeg er mer opptatt av å bruke AI til å skape friksjon, sier Sunde-Hansen.

Han er doktorgradsstipendiat i ledelse ved BI, med bakgrunn som innovasjonsleder og direktør for Center for the Edge i Deloitte. I doktorgradsarbeidet har han gjennom flere år intervjuet og observert toppledere og gründere på tvers av land og sektorer, samtidig som han har utviklet AI-baserte forskningsverktøy for å analysere materialet med større presisjon. Funnene tyder på at ledelse i langt større grad skjer gjennom fortellinger enn både ledelsesforskningen og lederne selv vanligvis gir inntrykk av.

Når han står på scenen under TU After Class i Trondheim 9. april, er planen ikke bare å snakke om AI, robotikk og fremtidens arbeidsliv. Han vil også gi publikum et innblikk i hvordan han selv bruker et sett med AI-agenter med ulike roller og personligheter for å utvikle ideer, teste argumenter og finne svakheter i egne resonnementer.

Lar AI-agentene utfordre hverandre

I stedet for å lene seg på én løsning, kobler han sammen flere ulike AI-verktøy og lar dem spille forskjellige roller.

Én agent har rollen som innovatør og kommer med dristige ideer og nye muligheter. De presenteres så for en nærmest paranoid CFO-agent. Han ser etter utfordringene i mulighetene og argumenterer for hvorfor dette aldri kommer til å fungere.

Poenget er å unngå at alt bare blir en bekreftelse på det man selv allerede tenker.

– Jeg prøver bevisst å få fram kreativ friksjon. Det er ofte der de beste innsiktene oppstår. Hvis alle agentene bare heier på deg, blir resultatet fort ganske flatt.

Sunde-Hansen mener også at én type mangfold blir stadig viktigere framover: AI-mangfold.

– Hvis du binder deg til én agent eller én plattform, mister du mye av potensialet. Uten det mangfoldet blir det fort litt for likt det som allerede finnes.

Han mener dette også er en viktig lærdom for studenter og unge.

– Mange bruker AI som en fasitmaskin. Men det mest interessante skjer når du bruker teknologien som en utfordrer. Du må nesten oppdra agentene litt. Gi dem tydelige mål, tydelige regler og frihet til å være uenige.

Fra år til uker 

Sunde-Hansen mener AI nå endrer noe grunnleggende i hvordan ideer kan utvikles og settes ut i livet.

Der veien fra idé til produkt tidligere kunne kreve store team, mye kapital og flere år med utvikling, ser han nå eksempler på at den samme prosessen kan komprimeres kraftig.

– Ting som før kunne tatt år, kan nå skje på uker.

Han bruker selv AI aktivt til å bygge skreddersydde verktøy for forskning og ledelse. Det gjør det mulig å se innhold fra nye vinkler og forstå bedre hva som former valg, handling og retning.

– Vi har vært vant til å konsumere ferdige verktøy. Nå kan langt flere bli produsenter av egne løsninger. 

Teknologien treffer flere bransjer

Mulighetene stopper ikke ved én teknologi eller én bransje. For eksempel innen helse kan AI og robotikk avlaste både ansatte og pasienter.

– Norge står foran en bemanningsutfordring som ikke kan løses bare med flere folk eller mer penger. Teknologi blir en del av svaret, sier han, og legger til:

– Noen opplever det faktisk som befriende å forholde seg til en robot i enkelte situasjoner. Mange eldre og pasienter blir slitne av å måtte spørre pent om hjelp igjen og igjen. Med en robot slipper de den sosiale belastningen, og kan bare be om det de trenger uten å føle seg til bry.

Han ser også store muligheter innen energi, der AI brukes til å teste løsninger og simulere materialer, og innen havbruk og matproduksjon, der teknologien kan bidra til bedre ressursutnyttelse og økt konkurransekraft.

– Mulighetsrommet er enormt, og det gjelder på tvers av bransjer. Det er i stor grad fantasien som setter grenser.

Lær mer på TU After Class

Under TU After Class vil Sunde-Hansen løfte blikket fra konkrete verktøy til det større bildet. Hvilke teknologiskift som nå former arbeidslivet, og hvilke muligheter det gir for neste generasjon.

Samtidig mener han mange fortsatt møter AI med feil utgangspunkt.

– Mange samtaler starter med risiko og frykt. Det er viktige diskusjoner, men hvis det blir den eneste inngangen, hemmer det også evnen vår til å tenke nytt.

Rådet til studenter er enkelt.

– Begynn å eksperimentere. Ikke vent på at noen skal fortelle deg nøyaktig hva du skal gjøre.

Han trekker også fram nysgjerrighet og historiefortelling som stadig viktigere ferdigheter.

– Skal du mobilisere folk rundt en idé, holder det ikke bare å ha rett. Du må tegne et bilde av en fremtid andre får lyst til å være med på å skape.

På TU After Class møter studenter profiler fra næringsliv og akademia for faglig påfyll og nettverksbygging. Sunde-Hansen håper foredraget kan gi både perspektiv og konkrete verktøy.

– Målet er å vise at dette ikke bare handler om teknologi der ute, men om noe du kan begynne å utforske selv allerede nå.