– Det er helt utrolig hvor mye bedre elevene kan prestere i et klasserom som er rolig og har frisk luft, sier leder for IOT-satsing i Atea, Thomas Sjøberg.
– Derfor satser vi nå på denne sensoren. Han viser ivrig frem en helt nyutviklet sensor som kan snu dårlig utvikling i mange klasserom. Både for inneklimaet og lydnivået.
Å skape et bedre miljø i klasserommet har vært en av de store motivatorene for Sjøberg. Både som far og som IOT-sjef i Atea, hvor han nå satser på gamification av klassemiljøet.
Han vil gjøre elevenes lydnivå til en lek, der de vinner på å ha et riktig klassemiljø.
Det kan hjelpe mange klasser, som til nå har benyttet seg av mer manuelle metoder. Dagens mest avanserte verktøy for lydreduksjon i norske klasserom er et «høreøre» som lyser rødt ved høye målinger av lyd.
– Vi vet at når forholdene ligger til rette for det, yter elevene bedre, og at redusert lydnivå og et bedre inneklima i skolen kan forbedre prestasjonen med 15 prosent. Så da tenkte vi; hvordan kan vi gi skolene til å få bedre oversikt over disse viktige faktorene ved hjelp av smart teknologi?
Det var da Sjøberg fikk idéen: I stedet for å ha en passiv skjerm med litt grafer og kanskje et smilefjes, skapte han konseptet til en spillbasert metode. Med rask respons på lydnivået, animasjoner og samlet belønning for de klassene der elevene klarte å holde et riktig lydnivå i undervisningen.
Sjøbergs konseptidé baserer seg på en kombinasjon av metoder som brukes i klasserom landet over, der lærerne selv gir respons på lydnivået. Ved å digitalisere denne metoden, letter de på lærerens arbeidsmengde som er stor nok fra før.
– Ganske mange klasser bruker kort med emojis eller stjerner, som læreren deler ut til klassen ved korrekt oppførsel og kanskje lavt lydnivå. Med denne løsningen kan dette gjøres automatisk, og få hele klassen eller skolen med på spillet, sier Sjøberg.
Lydnivået vises på en skjerm foran i klasserommet, som en animasjon med en figur eller en emoji.
Rask respons fra målingen på lydnivået til visningen i animasjonen er nøkkelen til effekten, som gjør ro i klasserommet til en artig lek.
– De fleste vi har snakket med sier 'vi vil ha han fyren der', og peker på en emoji vi har laget som viser hvor høyt lydnivået er i rommet. Med animasjonen gjenoppfinner vi det gamle stjerne-i-boka-systemet.
– Dette er jo et godt eksempel på hvordan «IOT» går fra å være et litt platt buzzword, til å være et tema som kan gi en direkte samfunnsnytte og gjøre en forskjell i den virkelige verden, sier Sjøberg.
I tillegg til å forbedre lydnivået i klasserom, sender sensorene verdifulle data til den som drifter bygget og læreren i det enkelte klasserommet. Selve implementeringen er ukomplisert: alle data kommer fra én sensor, proppfull av følere for lydnivå, CO2-nivå og temperatur.
– Enkelte av disse parameterne, som temperatur og noen ganger CO2,måles i moderne bygg med avanserte klimaanlegg, men vi ønsker å gjøre mer enn å bare passivt drifte bygg. Vi vil gi lærerne og skolens ledelse muligheten til å aktivt drive frem det klimaet og klassemiljøet som gir elevene og lærerne den beste sjansen til å lykkes, sier Sjøberg.
Ved å gjøre klasserommet smartere kan man lenke sammen resultater fra målinger av luftkvalitet og ytelse på prøver, og på den måten avdekke forbedringsmuligheter i klasserommene.
I tillegg til å hjelpe bygningens ventilasjonsanlegg med å lage det optimale inneklimaet, kan sensorene med tilhørende dashbord oppfordre til lufting, og gi lærerne en pekepinn på når det er lurt å ha prøver i klasserom som kanskje er utsatt for solvarme.
– Dette åpner for at skolene kan agere på dataene som samles inn, og ingen vet bedre hvordan disse skal brukes enn lærere og skoleledelsen selv. Derfor er vi veldig interessert i å høre ideer fra ansatte i undervisningsmiljøet til bruk av disse sensorene.
Dette er jo et godt eksempel på hvordan «IOT» går fra å være et litt platt buzzword som folk er lei av, til å være et tema som kan gi en direkte samfunnsnytte.
Thomas Sjøberg
En annen visjon Sjøberg har for sensorene, er å involvere elevene selv i bruken av dataene.
– Her kan elevene lære seg enkel koding, og trekke inn arbeidsmiljøet de selv sitter i. Vi kan gi dem adgang til et dashbord, så de selv kan bruke fantasien til å lage løsninger for sitt eget klasserom. De kan lage egne grafer og lære sammenhenger, for eksempel som en del av naturfagstimene. Kanskje de kan aktiveres til å jobbe sammen med andre klasser, eller konkurrere med dem? Her er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre.
For Sjøberg handler det om å kunne gi alle i skolen det best mulige grunnlaget for å yte sitt beste til enhver tid, ved bruk av smart teknologi i pedagogikken og i miljøet rundt er man godt på vei mot fremtidens skole.
– Jeg har selv barn i skolealder, og ser at det er mange utfordringer i klasserommet. Ingen skoler er helt like, og alle trenger tilpassede løsninger. Med slike sensorer, koblet opp på en smart måte, kan vi sammen jobbe målrettet for å løse dette.
En av de store forskjellene fra eksisterende sensorer som finnes i bygg, er muligheten til å sende sensordata i én kontinuerlig strøm. Dagens sensorsystemer er mer passive og sender kanskje en oppdatering i minuttet, om ikke sjeldnere. Slikt kan fungere for drift av ventilasjonssystemer, men egner seg mindre til å dempe lydnivået i et klasserom. Det kan vise seg å være en velsignelse for de som jobber i åpne kontorlandskap.
– Det er jo ikke bare i skoler at høyt lydnivå er et tema, åpne kontorlokaler er også utsatt for problemer med lydnivået. I kontorlokaler trenger man kanskje ikke animasjoner til å uttrykke lydnivået, med det kan det være nyttig å vise så ansatte blir klar over det, sier Sjøberg. Det er et langt steg fremover for sensorer i kontorlokaler.
– Så langt har sensorene stort sett blitt brukt til å avdekke møterom som er i bruk. For bruk i skoler kan vi ta en funksjon fra møterommene og vise hvor mange som har møtt opp, i tillegg til all den andre informasjonen, sier Sjøberg.
_logo.svg.png){kind=logo}
