Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Brukte ildfaste masser – en oversett ressurs?

Det meste av brukte ildfaste materialer deponeres i dag. Det vil Vestby-selskapet Ildfast AS ha en slutt på, og inviterer bransjen til å søke løsninger sammen med dem.
Det meste av brukte ildfaste materialer deponeres i dag. Det vil Vestby-selskapet Ildfast AS ha en slutt på, og inviterer bransjen til å søke løsninger sammen med dem. Foto: Ildfast AS
Del
Produsert av TUM Studio

Ildfast betyr at et materiale tåler å brukes ved temperaturer høyere enn cirka 600° C. Så høye temperaturer involverer prosesser for smelting, røsting, støping, og har vært kjent for menneskeheten siden bronsealderen. Tidlige bevis i kunst og arkitektur fra hele verden viser en usedvanlig høy grad av ildfast teknologi, enten direkte eller indirekte.

Ildfaste materialer består av mineraler, nærmere bestemt fjell, grus og sand med spesielle egenskaper.

Dag Strisland i Ildfast AS. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Dag Strisland i Ildfast AS. Foto:  TUM Studio

– Disse mineralene blir knust og tilsatt et bindemiddel, vanligvis sement. Ved høy temperatur smelter overflaten i disse mineralene sammen, og man får en sterk binding og motstand mot temperatur, slitasje og annen påvirkning, som for eksempel flytende metall i smelteverk. Dermed beskytter man andre deler av produksjonsanlegget mot de høye temperaturene.

Det forklarer Dag Strisland, som er partner i Vestby-selskapet Ildfast AS. Han forklarer samtidig at ildfast er forbruksmateriell som må repareres og fornyes jevnlig, som er kjernen i virksomheten til Ildfast AS.

Siden 2015 har Ildfast AS bygd seg opp til å bli en ledende servicebedrift innen vedlikehold og service på ovner, fyringsanlegg og ildfaste konstruksjoner i produksjonsanleggene til industribedrifter. Selskapet leverer alt innen ildfaste materialer og installasjoner.  

En glemt miljøversting?

Siden mineralene som benyttes i ildfaste materialer graves, sprenges og flyttes ut av jorda, stilles det store krav til hvordan dette gjøres. Noen steder er det åpne dagbrudd som skaper store sår i landskapet.

Deponering er ikke bærekraftig, og ildfaste materialer bør resirkuleres mer, slår han fast. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Deponering er ikke bærekraftig, og ildfaste materialer bør resirkuleres mer, slår han fast. Foto:  TUM Studio

– De fleste storforbrukere av ildfaste materialer er selv gjenstand for sterkt miljøfokus, for eksempel de som jobber med aluminium, stål og avfallsforbrenning. Samtidig driver de fleste av dem med deponering av brukte ildfaste masser, sier Strisland.

Mengden ildfaste materialer som de ulike aktørene deponerer varierer fra under et tonn, til flere titalls tusen tonn. Likevel er det snakk om en liten del av det totale volumet av materialer som fabrikken forbruker i løpet av et år, og har derfor dessverre ikke blitt prioritert.

– Selv om det er et visst forbruk i prosessen, vil brukte ildfaste materialer nesten tilsvare mengden som ble installert. For bransjen er det en utfordring som vi må ta på alvor. Deponering er ikke bærekraftig, og ildfaste materialer bør resirkuleres mer, slår han fast.

En oversett ressurs

Det er først og fremst manglende insentiv som gjør at de ildfaste materialene deponeres og ikke gjenbrukes, mener Strisland.

– Det er ikke avgiftsbelagt og koster ingenting å sende til deponi. Mange har også egne deponier, og det er lite farlige stoffer.  

Med økt fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, mener Strisland at det bør gi grobunn for resirkulering av brukte ildfaste materialer.

– Vi vil være helt avhengig av støtte og hjelp fra våre partnere i industrien, understreker Strisland. <i>Foto:  TUM Studio</i>
– Vi vil være helt avhengig av støtte og hjelp fra våre partnere i industrien, understreker Strisland. Foto:  TUM Studio

– For anleggseier er det interessant å kunne si at de gjenvinner alle reststoffer på fabrikken deres, som vi mener er oppskriften på en vinnerbedrift. Dette med bærekraft, ESG-rapportering, sporbarhet, åpenhetsloven og økonomi er viktig for investorer, poengterer han.

– I Ildfast tror vi på sirkularitet og at det meste kan gjenbrukes, også innen bransjen vår. Allerede i dag har vi noen materialer som inneholder opptil 30 prosent resirkulerte masser, og vi tror det vil øke. Disse resirkulerte materialene har vært helt topp, og konkurransedyktig på både pris og kvalitet. Men vi ser også at det er et stykke frem her i Norge, og at vi vil være helt avhengig av støtte og hjelp fra våre partnere i industrien, understreker Strisland. 

Ildfasts råd til kunder som ønsker å redusere miljøavtrykket sitt

1. Prosesskontroll: Overvåk anlegget ditt på flest tenkelige måter. KI (kunstig intelligens) åpner for mange nye muligheter her, som alle bør undersøke.

2. Ha kontroll på trykket: Sørg for tett ovn i anlegget. Man klarer ikke å styre et anlegg over 1000 grader som puster fritt ut mot atmosfæren. Det er ofte enkle tiltak som skal til for å få et lukket og tett anlegg, sånn som å sjekke luker og andre banale ting.

3. Se på hva dere ønsker å gjøre med energien fra ovnen deres. Skal det gå over tak og fyre for kråka, eller skal varmen inn i en kjele. Man må ha et bevisst strategisk forhold til energibalansen.

Kvalitet inn = kvalitet ut

Han er tydelig på at det gjenstår mye forskning og utvikling før dette blir bærekraftig økonomisk i Norge.

– For å finne gode løsninger må det være kommersielt lønnsomt. De ildfaste materialene står gjerne i godt over 1000° C over flere år, som igjen kan endre egenskapene til de brukte materialene. Mye kan gjenbrukes som ildfaste materialer, men alt må ikke nødvendigvis brukes til nye ildfaste materialer. Kanskje kan det være verdifullt til vegfylling, men dette er ting vi må se nærmere på.

Det finnes flere muligheter for å redusere nedgraderingen av de brukte ildfaste materialene og øke levetiden på dem, sier Strisland. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Det finnes flere muligheter for å redusere nedgraderingen av de brukte ildfaste materialene og øke levetiden på dem, sier Strisland. Foto:  TUM Studio

Men det finnes også flere muligheter for å redusere nedgraderingen av de brukte materialene og øke levetiden på dem.

– Det handler blant annet om å bruke riktige materialer med høyest mulig levetid og optimalisering av anleggene. Høy kvalitet inn, tilsvarer høy kvalitet ut. Og motsatt kan dårlig kvalitet gjøre de brukte materialene ubrukelige. Her er det behov for å analysere livssykluskostnad for å se på kost/nytte.

Strisland forteller at de er godt i gang med undersøke mulighetene på egen hånd, og har en klar oppfordring til alle som fatter interesse for problemstillingen.

– Ta kontakt med oss, så ser vi på mulighetene til å få til et samarbeid, avslutter han.