×
Annonse fra TU Story Labs for

Slik ender deler av kildesorteringen inni fjellet

Og derfor er det en god ting.

  • TU Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Utbyggingen av riksvei 13 Ryfast og E39 Eiganestunnelen er blant de største samferdselsprosjektene Norge har sett. Når Eiganestunnelen under Stavanger sentrum åpner, etter planen i 2019, blir den enorme gjennomgangstrafikken på lokalveinettet flyttet under bakken. Det vil gi færre ulykker, bedre miljø, kortere reisetid, og større muligheter for kollektivtrafikken.

Samtidig gir tunnelarbeid i tettbygd strøk utfordringer man ikke finner andre steder. Det er mye som skjer i området rundt arbeidet, både over og under bakken. Ikke minst er det mye gammel infrastruktur i grunnen som må tas hensyn til, og iblant dukker det opp overraskelser.

Enorme mengder søppel

Før arbeidene med Eiganestunnelen gikk i gang var det kjent at det en gang hadde vært en søppelfylling i nærheten av et område som skulle bygges ut. Man visste at rester av fyllingen utgjorde en del av grunnen, men ikke hvor mye. Som det skulle vise seg var omfanget massivt.

Det er viktig å få ledet både vaskevann, regn og lekkasje gjennom berg ut av tunnelen.
Det er viktig å få ledet både vaskevann, regn og lekkasje gjennom berg ut av tunnelen.

Selv etter å ha fjernet flere meter med gammelt søppel var det ingen tegn til at man ville komme ned til fast grunn med det første. Det ville kort og godt ikke være formålstjenlig å fortsette å fjerne grave, og man måtte finne et alternativ. En lett, stabil fyllmasse måtte til, og med en egenvekt på bare 180 kg/m3 ble Glasopor løsningen.

Samtidig er det ikke bare som fyllmasse over bakken Glasopor har verdi for tunnelarbeid. Når man bygger tunneler i dag vil man jo gjerne at de skal holde en stund, og god frostsikring utgjør en kritisk komponent for tunnelenes bestandighet.

Tørre tunneler med flat kjørebane

Det kommer mer vann inn i tunneler enn man kanskje tenker over. Både vaskevann, regnvann og fuktighet som trenger inn gjennom sprekker i berget finner veien inn i tunnelløpene, og må ledes ut. Dersom dreneringen ikke er god nok kan det gi store skader, både på veibanen og andre deler av konstruksjonen.

Som illustrasjonen viser løses dette ved å legge en grøft langs sidene av tunnelen. I tillegg til drensrør kan denne typisk også holde kabler og annen infrastruktur. Vann ledes bort fra kjørebanen gjennom kummer og sluk, mens en membran på innsiden av veggelementene leder vann som lekker inn gjennom berget ut til sidene og ned i grøfta. I Norge blir det imidlertid nokså kaldt, og derfor er det ekstra viktig å frostsikre disse konstruksjonene her.

– Hensikten med frostsikring er å hindre vann fra å fryse i grøft i tunnel. Hvis det ikke gjøres riktig risikerer man at det må sprenges på nytt, som fører til store forsinkelser og merkostnader. Hvis vann fryser vil det dessuten utvide seg, som kan føre til telehiv og deformasjoner på selve veibanen, forteller regionsjef Rune Skarstad i Glasopor.

Velegnet langt mot nord

I Bodøtunnelen legges Glasopor i grøft rundt både drensrør og vannledning.
I Bodøtunnelen legges Glasopor i grøft rundt både drensrør og vannledning. Foto: M3 Anlegg

Ettersom Glasopor består av 80 prosent luft isolerer materialet godt, men dette er bare en av årsakene til at det er velegnet for frostsikring. Porøsiteten, eller hulromsprosenten i en Glasopor-fylling, gjør også at det har gode dreneringsevner. Den lave vekten legger samtidig lite press på betongføringskant langs vegg når det benyttes mellom velv og trau. I tillegg er det er svært stabilt og lett å jobbe med.

– Glasopor har en rasvinkel på 45 grader, som gjør at det ikke flyter utover. Samtidig tilpasser det seg formen på grøfta, i stedet for at du må tilpasse grøfta til isolasjonen du skal bruke. Underlaget trenger altså ikke å være jevnt, og fremdriftsmessig går det også svært raskt å legge den ut, forklarer Skarstad.

Et sted hvor frostsikringen virkelig kommer til sin rett er riksvei 80 Bodøtunnelen. Her løper det også en hovedvannledning gjennom tunnelen, som også drar nytte av isoleringen fra det lette skumglasset.

I tillegg til gode isolasjons-, vekt- og dreneringsegenskaper som gjør materialet godt egnet til blant annet frostsikring så langt nord er også miljøaspektet viktig. Glasopor er laget av resirkulert glass, og de samme lastebilene som leverer materialet til Bodø tar også seg returglass tilbake til fabrikken for resirkulering – noe som gir hele prosjektet ytterligere miljøgevinst.

Vil du vite mer om bruk av Glasopor til ditt prosjekt? Les mer på våre nettsider:

 

Les mer om Glasopor

Lett, stabilt og miljøvennlig – les mer på Glasopor.no

Gå til hjemmesiden »

Følg Glasopor på Facebook

Se bilder, video og nyheter
om prosjekter med Glasopor.

Glasopor på Facebook »

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)