Det er nettingeniør fellesføring Ansgar Wilhelmsen i Troms Kraft (TK) som hevder dette. Og Wilhelmsen kan legge mange års erfaring og tyngde bak påstandene. I nesten 45 år har han vært i TK sin tjeneste, de siste 20 har han arbeidet med kommunikasjon.
– Her i byen skulle vi etablere fiber fra 1998, og jeg hadde ansvaret for framtidig kommunikasjon. Men mange steder ble det ikke lagt fiber av kostnadsårsaker. Gravekostnadene i Tromsø var for høye, forteller Wilhelmsen.
Dette var virkeligheten Wilhelmsen og hans kolleger i TK stod overfor. Men Wilhelmsen er ikke av typen som lar seg stoppe av den slags virkelighet.
– Jeg tenkte at det måtte gå an å sørge for at fiber, eller føringsvei for fiber, ble lagt ned på en trygg måte sammen med kraftkabelen. Dermed ville vi spare etableringskostnadene på fiberen, sier han.
Når ”Petter Smart” får en god idé, går han til sitt verksted med medhjelperen sin. Den muligheten hadde ikke Wilhelmsen. Derimot tok han kontakt med åtte ulike produsenter av kabel for å lufte det han mente var en smart tanke.
– Jeg møtte lite forståelse, bortsett fra hos en entusiastisk Trond Nesbakken i Nexans. Han og jeg har samme bakgrunn som kraftmontører, og vi snakker samme språk. Uten den personlige og faglige relasjonen oss to i mellom, ville ikke dette blitt virkelighet, sier han.
Dermed begynte en prosess med prøving og feiling og idemøter mellom Troms Kraft og produsenten. Løsningen – Nexans smarte kabelløsninger – ble til som et resultat av TK sine behov, Wilhelmsens kreativitet, Nesbakkens nytenkning og Nexans teknologiske kompetanse.
I 2007 ble det det første kabelanlegget med Nexans snodd 24 kV kraftkabel inklusiv tre tomme rør samt 1 kV kabel med pålagt rør, lagt ned i Målselv fjellandsby i Indre Troms. Det ble en umiddelbar suksess.
– I rørene på begge kabeltypene blåste vi inn fiber, forteller Wilhelmsen.
Siden har historien gjentatt seg, år etter år. Nexans smarte kabelløsninger har sørget for at TK sin bunnlinje er vesentlig bedre enn den hadde vært uten Wilhelmsens gode idé.
– Vi har i alle fall spart titalls millioner kroner på å bruke denne oppfinnelsen, sier han.
I tillegg til den åpenbare besparelsen ved etableringen – en kabel med flere funksjoner i en grøft – ligger det et salgspotensial i de ubrukte rørene.
– TK skal alltid beholde minst ett rør til eget bruk. De to andre kan selges eller leies ut til interesserte aktører. Der ligger det stort inntektspotensial, sier han.
Likevel var det ikke økonomi som var Wilhelmsens hovedanliggende.
– Lønnsomhet er en gunstig bieffekt. Sikkerhet, trygghet og kvalitet var drivkrafta. Da snakker vi også om en samfunnsmessig gevinst, sier han.
Wilhelmsen minner om at det kan få store konsekvenser dersom kommunikasjonslinjene bryter sammen.
– Entreprenører har større respekt for en kraftkabel enn et enkelt rør med fiberkabel. Fiberen ligger mye bedre beskyttet i et rør som er snodd sammen med kraftkabelen, sier han.
Siden TK har lagt ned et stort antall meter kabel siden 2007, har de sikret seg en løsning når myndighetene – slik Wilhelmsen ser det – øker sikkerhetskravene til landets energiverk.
– Når jeg ser i krystallkula, ser jeg at det kommer myndighetskrav til dokumentasjon og sikker kommunikasjon mellom nettsentral, nettstasjoner og transformatorstasjoner.
– Da er bare fiber godt nok, og ved å bruke Nexans smarte kabelløsninger med eller uten ferdig innblåst fiber, ligger allerede løsningen der, sier han.
