×
Annonse fra TU Story Labs for
Clayton-ventilen.

Dette er ventilen som redder vannledningene fra trykkdøden

  • TU Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Når hele Norge står opp for å ta morgendusjen skaper det store utfordringer for ledningsnettet som opplever et kraftig rush på denne tiden.

Mellom din dusj og vannkilden ligger det et komplisert ledningsnett der den viktigste delen ofte er en Clayton-ventil – populært kalt CLA-VAL. Det er en over 80 år gammel oppfinnelse som stadig finner nye bruksområder. Kanskje ikke så rart når man ser hvor fleksibel den er.

John Bergh er ventilekspert og salgsdirektør i J.S. Cock, og kjenner godt til hvorfor den har fått et så solid fotfeste:

Man kan jo spørre seg hvorfor det er samme trykk på ledningsnettet om natten når nesten ingen bruker vann, som om morgenen.

John Bergh

– Dette er ikke bare én ventil. Den har ett innløpskammer, utløpskammer og kontrollkammer. Ut fra de tre kamrene kan ventilen ha 3500 forskjellige funksjoner, alt fra å regulere trykk, nivå, mengde eller en kombinasjon av disse egenskapene. 

Ventilen har lenge vært en gjenganger hos brukere med høye krav til pålitelighet og presisjon. Forsvar og maritim bransje har lenge brukt disse, og med god grunn.

Mindre trykk gir mindre lekkasje

Det er ingen hemmelighet at ledningsnettet i mange byer sliter med lekkasjer, og at store deler av vannet som pumpes inn i nettet aldri kommer frem til forbrukerne.

En enkel mulighet for å redusere lekkasjeproblemet er å senke trykket på ledningsnettet om natten når det ikke er stort forbruk av vann.

– Man kan jo spørre seg hvorfor det er samme trykk på ledningsnettet om natten når nesten ingen bruker vann, som om morgenen når det er i fullt forbruk. Da kan denne ventilen sette ned trykket når etterspørselen er lavere.

Mekanismen i ventilen vil sørge for at vanntrykket reduseres i perioder med lite forbruk for å unngå at unødvendig mange kubikkmeter verdifullt vann kontinuerlig lekker ut fra utette rør. Dette gjøres helt mekanisk ved at ventilen reduserer trykket automatisk når vannmengden gjennom ventilen synker. Om en ønsker større fleksibilitet og kontroll over prosessen er det også mulig å gjøre dette elektronisk med et enkelt integrert styringssystem.

Resultatet blir at de som dusjer om natten får samme trykk ut i dusjen som om morgenen, selv om selve innløpstrykket i begynnelsen av vannledningen er redusert betraktelig. Dette fordi trykkfallet forårsaket av friksjon i selve rørledningen er langt mindre ved lavt forbruk.

Ved behov for større trykk i en nødsituasjon som en stor brann, kan ventilen fjernstyres fra utrykningskjøretøy eller mobilen til driftsansvarlige til å øke trykket. Dermed sparer vannverket seg automatisk for lekkasjer, mens forbrukeren merker ingen trykkvariasjon.

– Jeg ser stadig nye muligheter

Morten Steinset og John Bergh fra J.S. Cock har lang erfaring med CLA-VAL, og nå ser de en stor mulighet for digitalisering av de allerede installerte ventilene rundt om i landet.
Morten Steinset og John Bergh fra J.S. Cock har lang erfaring med CLA-VAL, og nå ser de en stor mulighet for digitalisering av de allerede installerte ventilene rundt om i landet.

Viktigst av alt er at vannet til enhver tid kommer frem til forbrukeren. Dette kan være utfordrende, når mange vannverk er avhengige av én vannkilde. Løsningen kan da komme i form av CLA-VAL-ventiler.

– Når jeg er ute og snakker med folk i bransjen, ser jeg stadig nye muligheter for disse unike ventilene. Vannverk har for eksempel ofte høydereservoarer som skal ta over hvis hovedtilførselen fra vannverket blir brutt. Høydereservoarene er som navnet sier naturlig nok lokalisert i høyden, og når en ventil åpnes herfra kan ledningsnettet ofte bli utsatt for uønsket høye trykkstøt. Dette unngår man med Cla-Val-ventilen, rørnettet spares og forbrukerne merker ingen forskjell i vannleveransen, sier sjef for instrumentering Morten Steinset hos J.S. Cock.

–Spesielt på fjellet der mange høydereservoarer står er det spesielle utfordringer. De er gjerne avsidesliggende og mangler ofte elektrisk strøm som er nødvendig for å regulere ventilen. Her tilbyr vi en løsning med en liten turbin og dynamo integrert i ventilen som produserer nok strøm til å drifte ventilen og rapportere ønskede prosessdata til sentralen, sier Steinset.

I dag er det andre systemer som brukes for å oppnå samme løsning, men de er kostbare, kompliserte, mindre driftsikre og tar mer plass.

Fra to til én ventil i pumperommet

– Innenfor bruksområder med høyt trykk er det fremdeles mange som anvender en eldre løsning med bruk av to ventiler: En for det høye trykket inn, og en for lavere trykk ut. Disse to ventilene kan ofte erstattes av én CLA-VAL-ventil, og redusere antall komponenter i en installasjon, forklarer Steinset.

Slik fungerer CLA-VAL.

– Hvis man kan gjøre designet enklere, og fremdeles utføre de samme funksjonene like pålitelig, er det en naturlig vei å gå. Det er også tankegangen bak CLA-VAL, som har betraktelig færre komponenter enn konkurrerende ventiler.

– Enklere er stort sett bedre, sier Bergh.

Styring av vannverket fra mobilen

Selv om CLA-VAL ble designet for over 80 år siden, skjer det stadig endringer i teknologien rundt ventilen. Med økningen i elektronisk fjernstyring av ventiler ble det montert aktuatorer på CLA-VAL, og disse i tur ble satt i større kontrollsystemer. Aktuatorer er et eksempel på utstyr som kan ettermonteres på eksisterende ventiler som ønskes styrt fra en driftsentral.

– I dag kan man enkelt styre både trykk og mengde på alle CLA-VAL ventiler fra mobiltelefonen. Vi har satt opp ganske mange fjernstyrte installasjoner den senere tid og stadig flere ønsker å oppgradere sine ventiler for fjernstyring, forklarer Steinset.

Utstyret gjemmes vekk i pumperom

Etter å ha sett de mange måtene CLA-VAL kunne anvendes på, stilte John og Morten seg et spørsmål: Brukes ventilene til sitt fulle potensial av alle som har dem rundt om i landet?

– Med så mange muligheter og kombinasjoner, kan det dessverre bli en utfordring for den enkelte bruker å finne den optimale løsningen uten solid erfaring og kunnskap om produktene og prosessene de skal betjene, sier Steinset.

– Vi har tidvis stor pågang av henvendelser i dette feltet, så det har vært hensiktsmessig å sette opp egne kurs for å belyse muligheter og tekniske detaljer. For oss som jobber med disse ventilene til daglig er det også nyttig å møte brukere ansikt til ansikt for å få tilbakemelding på deres driftserfaring og hvilke nye bruksområder de ser behov for i fremtiden. Stadig vekk overraskes vi av prosessingeniører som har funnet meget kreative og gode løsninger for sine ulike prosesser. Dette er svært viktig informasjon vi ønsker å benytte i utviklingen av nye applikasjoner og bruksområder i en bransje under stadig endring, sier Steinseth.

– Dessuten er mange av disse ventilene og liknende utstyr gjemt unna i pumperom, vi skulle gjerne sett at flere får øynene opp for hvordan de kan koble sitt vannledningsnett på sitt sentrale driftsnett, avslutter Bergh. 

 

 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)