×
Annonse fra TU Story Labs for
(Bilde: Fredrik Myhre www.fredrikmyhre.c)

– Dette er rettighetene vi vil gi alle norske skolebarn

  • TU Story Labs Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Året er 2004. Harvard-studenter kan registrere seg på en helt ny nettside kalt «TheFacebook», og Gmail – som kan lokke med en hel gigabyte lagringsplass – får sine aller første brukere. Mer kompakte harddisker gjør at noen tror «iPoder for filmer» en dag kan snu videomarkedet på hodet, slik iPoden har gjort for musikk.

I Norge har de fleste tenåringer nå sin egen mobiltelefon, og Nokia tror at en dag kan hele to av tre telefoner komme til å leveres med innebygd kamera. Samtidig strømmer tusenvis av smårollinger inn i klasserommene for første gang.

Året er 2017. Smårollingene har stemmerett, og er ferdige med videregående skole.

Man kan vel trygt si at verden har endret seg i mellomtiden. Samtidig har nye tusener av barn i disse dager sitt aller første møte med skolen. Utdanningsløpet de begynner på vil for de fleste vare frem til 2030, om ikke enda lenger.

Ting har skjedd siden den gang

Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea.
Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea.

Når vi tenker over hva som har skjedd siden dagens nyutdannede startet på skolen må vi regne med at dagens førsteklassinger står overfor vel så store endringer. Teknologihverdagen de møter når de går ut i jobb eller høyere utdanning vil trolig være fundamentalt forskjellige fra 2017-virkeligheten.

Som følge av dette tror Verdens økonomiske forum at to av tre førsteklassinger som starter på skolen i dag kommer til å gå ut i en jobb som ikke er funnet opp ennå. Dette fører med seg store muligheter, men også noen helt nye utfordringer. Allerede i dag kan vi se konturene av disse.

– De to største utfordringene vi har er å omstille kompetansen vi har til å møte morgendagen, og å finne de nye talentene. Akkurat nå står det 240 000 systemutviklerstillinger ledige i USA og bare venter på kompetanse. Samtidig har det etter hvert kommet ganske mange studier som viser at det trengs et løft, sier administrerende direktør for Atea, Michael Jacobs.

Dette er bakgrunnen for at Atea sammen med IKT Norge, Oslo EdTech Cluster, Norway Makers og en rekke forretningspartnere har utviklet «Barns Digitale Rettigheter». Dette er et sett grunnleggende rettigheter som bør gjelde for alle norske elever for å sikre at de får den utdannelsen de trenger i fremtiden, uansett om de skal til offentlig sektor eller næringslivet.

Forbedringspotensialet er stort 

Rettighetene, kort fortalt

1: Alle barn har rett til å lære seg koding på skolen – det nye språket som barn må beherske for ikke å bli digitale analfabeter i fremtiden.

2: Alle barn har rett til verktøy som sikrer et undervisningsopplegg tilpasset barnets nivå og måte å lære på.

3: Alle barn har rett til en utdanning som forbereder dem på et arbeidsliv i et stadig mer automatisert samfunn.

4: Alle barn har rett til å lære digitale ferdigheter som legger til rette for deltagelse i en digitalisert hverdag.

5: Alle barn har rett til opplæring i trygg og fornuftig bruk av teknologi.

6: Alle barn har rett til å bli undervist av lærere som til enhver tid har oppdatert teknologisk kunnskap og kompetanse.

7: Alle barn har rett til undervisning i et miljø der teknologi benyttes for å fremme samarbeid og samspill.

8: Alle barn har rett til å få påvirke hvilke digitale hjelpemidler som benyttes i undervisningen.

Ifølge en kartlegging gjort av EU ligger Norge langt under snittet for digital kompetanse og undervisning. Faktisk tilegner Norske barn seg mer digital kompetanse hjemme enn de gjør på skolen, ikke minst fordi åtte prosent har tilgang til digitale verktøy på skolen – mot 75 prosent som har det hjemme.

– I dag er det fryktelig mange unge som går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter. Det gjelder innen regning, lesing, skriving, men ikke minst også innen digitale kunnskaper. Hver fjerde tenåring kan ikke lese et enkelt Google-søk, og forstår ikke at svindel-mail faktisk er svindel. Dette viser helt tydelig behovet for et felles kraftløft, sier Jacobs.

Gjennom en dugnad sammen med flere store aktører i IT-bransjen er målet å oppnå bedre læring i skolen, for å ruste dagens unge for en enda mer digital fremtid som vi ikke vet hvordan ser ut.

– Det som er morsomt å se er at noen får dette til. Hvis du går til Groruddalen har de hatt problemer med konsentrasjon, og med lese- og skrivevansker. Men så har du en lærer, en ildsjel der oppe, som bestemte seg for å prøve å gjøre noe morsomt med klassen. Læreren ba da elevene ta med seg mobilen, og fikk tak i slike enkle VR-briller i papp. Så lærte elevene om Golden Gate-broen gjennom å «være der», se og oppleve den. Så skulle de skrive om den etterpå. Det som viste seg var at elevene syntes det var morsommere, de fikk færre skrivefeil, og de syntes det var enda bedre undervisning.

Det trengs både kunnskap og verktøy

I en verden hvor alt annet digitaliseres er det viktig at barn får kunnskapen som forbereder dem på fremtiden. I et stadig mer skjermbasert samfunn er det viktig at opplæringen starter tidlig. Da trengs både kompetanse i skolen og riktige verktøy, og det er dette Barns Digitale Rettigheter handler om.

Helt konkret betyr dette at programmering, som er hjertet i all teknologien som omgir oss, må inn i skolen. Teknologi er allerede en del av grunnskolen, i form av det obligatoriske emnet «Teknologi og Design». Likevel viser det seg at teknologifagets plass er for svak. Ved å inkludere programmering som en prioritert del av opplæringen vil barn stå langt sterkere rustet til å møte morgendagens teknologi.

Dagens teknologi gir samtidig muligheter som ikke tas i bruk. Individuelt tilpasset undervisning har lenge vært viktige idealer i den norske skolemodellen, og digital læringsteknologi har mye å bidra med på dette feltet.

På nettsiden for dette tiltaket, BarnsDigitaleRettigheter.no, kan du lese mer om rettighetene. Du får også vite mer bakgrunnen for dem, og om konkrete tiltak som Atea og samarbeidspartnerne fra et bredt snitt av IT-Norge foreslår.

 

Barn fortjener digitale rettigheter

Les mer på BarnsDigitaleRettigheter.no

Les mer »

Atea kan utdanningsteknologi

Les mer om hva vi gjør innen skole og utdanning

Les mer »

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)