Astrup: – Vi har kommet langt ved å sette strøm på papir. Nå må vi opp en divisjon

I januar fikk Nikolai Astrup (H) rollen som digitaliseringsminister. Det betyr ansvar for det som kanskje er den aller viktigste teknologien i et moderne samfunn. Det betyr ikke at han har ansvar for all digitalisering. Men han har et ansvar for å utforme politikk som bidrar til mer digitalisering og innovasjon i både offentlig og privat sektor.

Med bakgrunn både fra miljøpolitikken og utviklingspolitikken, var det et solid sprang over i teknologiverdenen. Vi har tatt en prat med ministeren og sjekket hvordan han ser på sitt nye ansvarsområde.

– Etter noen måneder i stolen. Hva har du lært? Og blir det til politikk?

– Jeg har brukt mye tid på å være ute og lytte til folk i ulike roller i samfunnet. Det har gitt meg innsikt i hvor skoen trykker, men også hvilke muligheter vi har her i landet, og hvordan virkemiddelapparatet fungerer. Denne innsikten har vært verdifull i arbeidet med den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som vi nylig la frem, og den kommer godt med i regjeringens arbeid med ny strategi for små og mellomstore bedrifter.

Selv om det er litt friksjon her og der mener Astrup at Norge har et fantastisk utgangspunkt. Vi har kommet langt på en rekke felt, men vi er bare i startfasen. Det er større endringer foran oss enn de vi har gjennomført.

Noe av det første han gjorde i ministerrollen var å reise til Silicon Valley. Der lot han seg imponere av teknologiutviklingen i de store tech-selskapene, samtidig som han merket seg at det amerikanske samfunnet ligger langt bak Norge, ikke minst i offentlig sektor.

– Det at vi skårer så høyt på ulike rangeringer har mye å gjøre med at digitaliseringen av norsk offentlig sektor har kommet så langt. Det har vi til felles med de nordiske og baltiske landene, mens resten av verden henger etter. Bare se på kontantandelen i økonomien. Norge har den laveste andelen i hele OECD-området med 11 prosent, mens i Tyskland, som er et avansert land, er andelen hele 80 prosent. Da en delegasjon fra departementet presenterte Altinn for den tyske nasjonalforsamlingen hadde de vondt for å tro det de hørte. Det var rene science fiction for dem.

Løse oppgaver på radikalt nye måter

Nå mener Astrup at vi har kommet langt, men at mye kan sammenliknes med å sette strøm på papir. Det er gårsdagens digitalisering. Fremover må vi løse oppgavene på radikalt nye måter, og vi har verktøyene som gjør det mulig.

– Målet i den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor er sømløse digitale tjenester på tvers av forvaltningsnivåene. Det handler om å sette brukeren i sentrum. Folk flest bryr seg ikke om tjenestene kommer fra stat eller kommune. De bryr seg om de får det de skal ha når de trenger det. Det krever at vi samordner oss, og derfor er jeg veldig fornøyd med at kommunene står bak den nye digitaliseringsstrategien gjennom KS, sier han.

Han har også merket en betydelig interesse fra enkeltkommuner. De skjønner at de ikke kan utvikle alt selv uten å snakke med andre kommuner og med staten. Vi ser mange eksempler på kommunal samordning rundt om i landet. Det er en erkjennelse av at selv de største kommunene blir små i møte med de kravene og behovene som kommer. Stadig flere skjønner at det ikke nytter å utvikle sine egne systemer hvis de ikke kan snakke med statens eller nabokommunenes systemer.

– Vi har et ansvar for å utvikle standarder og API-er som gjør dette mulig, men jeg mener staten bør unngå å utvikle nye digitale mastodontsystemer. Poenget er at brukeren skal oppleve et sømløst system, men det betyr ikke at det trenger å være ett system. Det viktigste er at systemene snakker sammen.

Milliardverdi

Han trekker fram DSOP-samarbeidet, «Digital Samhandling Offentlig Privat» som spennende og vellykket. Dette samarbeidet har nylig muliggjort at Storebrand og NAV kan utveksle data som gjør at behandlingstiden for mange av dem som søker uføretrygd vil gå ned fra 108 til 3 dager.

– Egentlig kunne dette gått på sekunder, men i praksis trengs det tre dager fra brukeren har blitt varslet til vedkommende gir sin samtykke til deling av data. Det aller viktigste er likevel hva dette betyr for de menneskene som venter på uføretrygd, og som nå vil få ventetiden redusert med mer enn hundre dager.

– Den samfunnsøkonomiske verdien av DSOP-prosjektene som er gjennomført eller under planlegging er anslått til mellom 40 og 50 milliarder kroner over de neste ti årene. Et av problemene når tjenester skal digitaliseres i offentlig sektor er at gevinsten oppstår et annet sted enn der investeringen må gjøres. Det viser at samhandling, som DSOP er et godt eksempel på, er helt avgjørende for at vi skal kunne ta ut det fulle potensialet som ligger i digitalisering, sier han.

Nytt program for oppstartbedrifter

Et av de tiltakene Astrup varsler i den nye strategien for digitalisering i offentlig sektor, er et nytt program for oppstartsbedrifter slik at de kan levere tjenester til offentlig sektor.

– Vi har mange ulike programmer i virkemiddelapparatet allerede, men de nye innovative selskapene trenger spesiell oppmerksomhet – ikke minst fordi det vil kunne bidra betydelig til å øke innovasjonsgraden i offentlig sektor.

– Hva ser du på som største politiske utfordring på ditt felt nå?

– Et av de største hindrene for digitalisering og innovasjon er rett og slett kultur og tenkemåte. Hvis vi skal øke innovasjonsgraden i offentlig sektor, og ta i bruk mer avanserte digitale verktøy, må vi tenke nytt. Vi må bevege oss fra å definere løsningen på problemet til å definere problemet vi ønsker å løse. Vi må være åpne for at den beste løsningen på problemet ikke finnes ennå, og at det for eksempel kan være et oppstartsselskap som best kan skape den.

– Hva tror du kan bli den største digitale nyvinningen de neste tre årene, som kan bli tatt i bruk i stor skala?

– Jeg har stor tro på at datadrevne forretningsmodeller vil vokse frem for fullt de neste årene. De store industrilokomotivene er godt i gang med å høste og foredle data, noe som gjør det mulig å endre forretningsmodeller og tilby nye tjenester. Men dette forutsetter at man har oversikt over dataene man sitter på, og ikke minst verdien som ligger i å anvende og foredle dem. Her tror jeg at en del små og mellomstore bedrifter henger litt etter.

– Hva kan bli Norges mest spennende teknologieksport i årene framover?

– Det er veldig farlig å peke ut en vinner, men om jeg skal driste meg til å peke på et felt, så tror jeg Norge har veldig store muligheter innen helse. Det er fordi vi sitter på mange og helt unike helseregistre som, med unntak av de nordiske landene, ingen andre land har. Det gjør at vi er godt posisjonert for å ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens på en måte som selv ikke Google kan gjøre fordi de ikke har de kvalitetsdataene vi har.

Kunstig intelligens

Et av de første initiativene digitaliseringsministeren tok, var å sette i gang arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det handler ikke bare om å skape muligheter for sitt eget felt, men for å utvikle teknologi som kommer alle sektorer i samfunnet til nytte.

– Jeg møter mange selskaper som utvikler kunstig intelligens. DoMore på Radiumhospitalet utvikler kunstig intelligens som kan sette mer presise kreftdiagnoser enn det menneskelige patologer klarer, og SeaLab i Trondheim bruker kunstig intelligens til å identifisere enkeltlaks i en merd og dermed finne ut om de er syke eller klare for slakting. I Trøndelag møtte jeg også en trøndersk AI som heter Kate McCloud. I løpet av 27 minutter og 16 sekunder kan hun gjøre det samme som vi mennesker bruker et helt arbeidsliv på.

Astrup har spesielt stor tro på 5G, som overfører data i sanntid, i kombinasjon med AI, som kan bidra til helautonome prosesser og beslutninger. Spesielt i næringer hvor vi allerede er sterke, som olje og gass og maritim sektor.

– Norge har et stort potensial når det gjelder å utvikle løsninger med global anvendelse. Mens USA og Kina på mange måter har spesialisert seg på forbrukerrettede applikasjoner, tror jeg Norge og Europa kan spille en viktig rolle i digitaliseringen av industrien. Vi er allerede verdensledende innenfor grønn skipsfart, fornybar energi, fiskeri og olje og gass. Hvorfor skal vi ikke bli verdensledende på teknologiutvikling og digitalisering i de samme bransjene?

– Hvordan kan teknologi hindre eller begrense klimakrisen?

– Ny teknologi er helt avgjørende om vi skal begrense den globale oppvarmingen. Jeg tror det aller viktigste er å frikoble økonomisk vekst fra veksten i utslipp. Det er rundt 800 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom og hundrevis av millioner som skal bli en del av den nye globale middelklassen. Det forutsetter økonomisk vekst. Men det vil ikke være bærekraftig dersom den økonomiske veksten ledsages av økte utslipp av klimagasser, sier han og bruker norsk industri som eksempel.

– De har redusert utslippene med i underkant av 40 prosent siden 1990, men samtidig er produksjonen og verdiskapningen økt. Dette må nå skje på globalt nivå.

Astrup vil også ha en mer kretsløpsbasert økonomi hvor vi gjenbruker råvarene.

– Det er ikke noe alternativ med nullvekstøkonomi om vi skal begrense global oppvarming. Tvert imot vil det kreve enorme investeringer i fornybar energi og annen teknologi. Slik som å fornye og elektrifisere transportsektoren hvor Norge har gått foran med elbilpolitikken. Det ville vi aldri fått til med nullvekst. Vi må sette inn tiltak som virker og er realistiske. Vi løser ikke verdens utslippsproblemer ved å plugge igjen borehullene i Nordsjøen. Da er det noen andre som overtar. Det vi må gjøre er å utvikle teknologi som er konkurransedyktig med fossile alternativer, både i industrien, transportsektoren og kraftsektoren, sier digitaliseringsministeren.