solkraftverk

Norges første solcellepark er koblet på strømnettet, men produserer foreløpig «forsvinnende lite»

Furuseth solkraftverk har startet produksjon i snø og halvmørke.

Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal ble historisk da produksjonen startet i november. Det genereres foreløpig «forsvinnende lite» strøm fra anlegget, men til våren blir det andre boller.
Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal ble historisk da produksjonen startet i november. Det genereres foreløpig «forsvinnende lite» strøm fra anlegget, men til våren blir det andre boller.

Snøen ligger tykk over solcellepanelene i Furuseth solkraftverk. Likevel startet kraftselskapet Solgrid nylig opp strømproduksjon fra anlegget.

Dermed er Furuseth, som ble tilkoblet strømnettet 10. november, Norges aller første konsesjonspliktige solpark i drift.

Solkraftverk og konsesjonsplikt

Solcelleanlegg er konsesjonspliktige dersom de krever en spenning på over 1000 volt vekselstrøm eller 1500 volt likestrøm for å tilknytte seg strømnettet.

Når et anlegg er konsesjonspliktig, betyr det at tiltakshaver må søke om konsesjon til å bygge og drifte anlegget fra NVE.

Furuseth solkraftverk er et av tre solkraftverk i Norge som har fått innvilget konsesjon, og er det første blant disse som setter i gang strømproduksjon.

Kilder: Energilovforskriften, NVE

«Forsvinnende liten» solkraftproduksjon

Solkraftverket, som ligger i Stor-Elvdal kommune i Innlandet fylke, vil ha en effekt på drøye 7 MW og dekke det årlige strømforbruket til rundt 320 husholdninger når det står ferdig.

Men for øyeblikket er produksjonen fra de bakkemonterte, tosidige solcellepanelene «forsvinnende liten», forteller Trond Ahlquist, teknisk sjef i Solgrid.

Solgrid ble startet av Akershus Energi og Østfold Energi i 2020, og har som mål å bli en av nordens ledende solkraftprodusenter.

En del av forklaringen er at byggingen av solparken, som skulle stått ferdig i august-september, er forsinket. Så langt er bare om lag 30 prosent av ett av anleggets seks hovedområder i drift.

Den lille novembersolen som er, treffer snøen på bakken og fanges opp av baksiden på de snødekte solcellepanelene, ifølge Solgrid. Bildet er fra tidligere i høst, før snøen falt. Foto: Solgrid
Den lille novembersolen som er, treffer snøen på bakken og fanges opp av baksiden på de snødekte solcellepanelene, ifølge Solgrid. Bildet er fra tidligere i høst, før snøen falt.

Dessuten er det november. Under optimale forhold kunne panelene hatt en effekt på om lag 1,6 megawatt, forteller Ahlquist. Men for tiden er de altså dekket av snø.

– Ikke storhetstiden vår

At årstiden sørger for laber produksjon, kom ikke som noen overraskelse på selskapet.

– Normalt sett foregår en veldig liten del av årsproduksjonen i november, om lag 0,2 prosent. Det er både snø og lav sol. Så det er ikke storhetstiden vår, dette her, sier Kristin Melsnes, administrerende direktør i Solgrid.

– Så hvorfor har dere koblet på anlegget nå?

– Teknisk sett er det mye lettere å feilsøke med et lite anlegg. Vi har svært lite å tape på å ta anlegget ned for feilsøking. Starter vi derimot opp hele anlegget på sankthansaften, taper vi veldig mye om vi må stenge, sier Ahlquist.

Solcellepanelene på Furuseth monteres i et område som tidligere huset en tørr og lite produktiv skog, forteller Kristin Melsnes, administrerende direktør i Solgrid. Foto: Solgrid
Solcellepanelene på Furuseth monteres i et område som tidligere huset en tørr og lite produktiv skog, forteller Kristin Melsnes, administrerende direktør i Solgrid.

Problemene melder seg i steinrøysa Norge

Det har vært få problemer med opprettelsen av solparken, forteller de to Solgrid-sjefene. Lokalt skal det knapt ha vært motstand å spore. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beskrives som hjelpsomme.

Grunnforholdene har derimot ikke spilt på lag. At parken ikke ble ferdigstilt etter planen, skyldes utfordringer med monteringsløsningene og store mengder stein i bakken.

– Det er gammel elvebunn og endemorene med mye stein her. Det gjør at metodene de bruker på kontinentet ikke fungerer. Vi er nødt til å tenke annerledes i Norge, sier Ahlquist.

Norge er et steinland, og området der Furuseth solkraftpark bygges, er intet unntak. – Vi er nødt til å tenke annerledes i Norge, sier Trond Ahlquist. Foto: Solgrid
Norge er et steinland, og området der Furuseth solkraftpark bygges, er intet unntak. – Vi er nødt til å tenke annerledes i Norge, sier Trond Ahlquist.

Med det sikter Ahlquist til at infrastrukturen utenom solcellepanelene, eksempelvis rammer og fester, ofte kommer fra europeiske produsenter. De er tilpasset jordsmonnet lenger sør, der solcellefestene i stor grad kan dyttes rett ned i bakken - men i steinrøysa Norge er det ikke så enkelt.

– Ekstremt inngripende måte å gjøre det på

Metoden de har brukt på Furuseth så langt, er å grave opp store mengder jordsmonn og fjerne ditto mengder stein.

– Det er en ekstremt inngripende måte å gjøre det på. Det er utfordrende tidsmessig, økonomisk uoptimalt og miljømessig langt fra hyggelig, sier Ahlquist.

Selskapet, som har flere prosjekter i gang både i Norge og Sverige, etterlyser nå forslag til metoder for montering/grunnfesting tilpasset denne typen grunnforhold.

– Dette er en oppfordring til bransjen. Det ligger en mulighet for norsk leverandørindustri her, sier Ahlquist.

Furuseth blir neppe blir det siste solcelleanlegget i Norge som vil støte på steinete grunn, bemerker han.

– Vil anlegget kunne gå i pluss, også om man tar grunnforholdene med i beregningen?

– Hvor mye kommer så klart an på kraftprisen. Men ja, absolutt, sier Melsnes.

Målet med den tidlige oppstarten av Furuseth, som er et pilotanlegg for Solgrid, er å bygge erfaring, forteller de.

De neste månedene vil produksjonen gradvis trappes opp, med mål om å ha hele anlegget klart våren 2024.

Norsk solsatsing «på ingen måte» i mål

– Dette er en stor og viktig milepæl, skriver Øistein Schmidt Galaaen, direktør for produksjon og bærekraft i interesseorganisasjonen Fornybar Norge, i en e-post.

Om Stortingets mål om 8 TWt sol innen 2030 skal nås, vil Norge trenge både bakkemonterte solkraftverk, som på Furuseth, samt sol på tak, understreker han.

Men selv om driftsstarten av Furuseth solpark betyr at vi er i gang, er Norge «på ingen måte» i mål med solsatsingen, ifølge Galaaen.

– Vi trenger et effektivt, men godt konsesjonssystem som er tilpasset solkraftens egenart, utdyper han, og legger til at dette er noe NVE og olje- og energidepartementet jobber med.

– Vi må finne gode løsninger som gjør at vi unngår konflikt. Og som for all energiproduksjon er det viktig å få fortgang i nettinvesteringer.

Powered by Labrador CMS