Forskning som kan redusere smittespredning er forbudt

Mens hele nasjonen sitter på hjemmekontor og en lang rekke skoleelever har hjemmeskole fordi man frykter smitte er det ikke anledning til å se på hva som kan gjøres med ventilasjonsanlegg for å redusere smittefaren.

Helseforskningsloven krever samtykke av alle som er involvert i slik forskning. Dermed blir det umulig å gjennomføre selv de mest uskyldige forsøk i reelle omgivelser. I både skoler, kinosaler, kjøpesentra og restauranter er det for mange personer til at det i praksis er mulig å få samtykke fra alle. Dermed blir både medisinsk og byggrelatert forskning knyttet til smittespredning ikke gjennomført.

– Vi søkte om å sette luftrensere i halvparten av klasserommene til elever fra 4. til 7. klasse i Oslo, men fikk avslag av regional forskningsetisk komité, sier Atle Fretheim, fagdirektør og senterleder ved senter for forskning på epidemitiltak ved Folkehelseinstituttet.

Fretheim forteller at FHI har anket, og sjekket med fagmiljøer. Avslaget består. Det er lovens ufravikelige krav til samtykke fra alle involverte som gjør slik forskning umulig, eller ulovlig, i alle tilfeller.

Grunnformålet er å fjerne kroppslukt

Sverre Holøs, seniorforsker i Sintef community sier at selv om vi i dag vet mye om hvordan ventilasjon virker så har lite av forskningen og utviklingen av ventilasjonsanlegg hatt fokus på smittespredning.

– Vi ser av det som kommer fra både Arbeidstilsynet og Direktoratet for byggkvalitet at, ventilasjon har som grunnformål å fjerne kroppslukt, fukt og forurensninger. Målet er først og fremst «frisk luft». Det er kun for isolasjonsavdelinger på sykehus og enkelte andre miljøer med høy risiko at smittevern er kriteriet for ventilasjonen, sier Holøs.

Han sier at kunnskapen om luftrensing og hvordan ventilasjon virker er grunnleggende god, men den har ikke først og fremst vært rettet inn mot smittespredning. Derfor er det behov for å se på hvordan forskjellige løsninger påvirker sykdomsrisiko. Slike forsøk må være randomiserte og kontrollerte.

SARS-CoV-2 spres gjerne med partikler i størrelsen 3 til 5 mikrometer, for slike partikler er moderne luftfiltre effektive og gode.

– Vi kunne godt satt luftrensere i samtlige klasserom, det hadde vært lov. Men for det første er det svært dyrt og for det andre vil vi ikke få vite om det har effekt på smitten, sier Fretheim.

Flere land forsker på luftsmitte

I Tyskland har myndighetene tatt initiativ til et forskningsprosjekt om ventilasjon i kinosaler, gjennomført av Fraunhoferinstituttet. Det ville ikke vært tillatt i Norge. Fretheim forteller at tyskerne også tester ut effekten av å åpne vinduene med jevne mellomrom for full utlufting. I England plasserer forskerne luftrensere i et tilfeldig utvalg sykehjem, og sammenligner smittespredningen med sykehjem uten luftrensere. Alle disse eksemplene ville vært forbudt i Norge.

Holøs sier det er en rekke forhold som bør undersøkes for å være bedre forberedt når neste pandemi kommer, blant annet har vi ikke god nok forståelse for hvilken betydning luftfuktighet har, eller hvor mye smitterisikoen påvirkes av hvor godt virus i lufta fortynnes med ventilasjon. Hvordan frisklufta leveres til rommet kan også spille en rolle.

Tysk forskning har vist at fortrengningsventilasjon, der frisk luft blåses inn fra ventiler i gulvet og suges ut gjennom taket, bidrar godt til å redusere smittefaren.

– Fortrengningsventilasjon og andre ventilasjonsmåter som leverer ren luft rett i pustesonen virker best når vi vet hvor folk oppholder seg. Det er lettere å sikre at du puster inn den reneste lufta i kinosaler og flyseter enn i kontorlokaler der man er mer i bevegelse og arbeidsplasser flyttes rundt, sier Holøs.

Fretheim peker på at forskning rundt ventilasjonsanlegg og smitte er viktig ikke bare for neste pandemi, som ingen vet når kommer.

– Vi har jo årlige influensaepidemier, de tar rundt 1000 liv. Mer kunnskap om ventilasjon kunne kanskje spart noen, sier Fretheim.

Han forteller at FHI, etter avslagene, var i kontakt med den forrige regjeringen om å endre loven. Signalene tilbake var at det ikke var aktuelt å endre Helseforskningsloven.

– Vi har ikke vært i kontakt med den sittende regjeringen om dette, sier Fretheim.

I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet at forskningen på ikke-farmakologiske smitteverntiltak, som for eksempel stengte skoler, stengte spisesteder og utesteder og reiserestriksjoner, har vært nesten ikke-eksisterende.

– Vi har satt ned en tverrdepartemental gruppe for å se på hvilke organisatoriske eller juridiske hinder som er i veien, slik at vi kan legge bedre til rette for forskning og kunnskapsutvikling på tiltak som iverksettes under kriser. I tillegg vil regjeringen sette ned et ekspertutvalg, på linje med Holdenutvalget. Der ser vi nå på et nytt mandat som tar opp i seg noe av dette, skriver Bekeng.

Statssekretæren viser også til FHIs Senter for forskning på epidemitiltak, som skal utføre effektstudier av smitteverntiltak og styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak ved epidemier.

– Dette senteret jobber også med å Identifisere og kartlegge barrierer for gjennomføring av effektstudier av smitteverntiltak og sikre at juridiske, etiske og personvernhensyn for gjennomføring av studier.