Selvkjørende Odin oppdager hinderet og styrer unna

HORTEN: For ett år siden kjøpte FFI inn plastbåten Odin for å bruke den som plattform til utvikling av autonome (selvgående) overflatefartøy, AUSV (autonomous unmanned surface vessel).

Ett år etter, i tett samarbeid med Kongsberg Maritime, er første mål nådd.

Odin opptrer autonomt og antikollisjonssystemet fungerer.

Denne uka fikk TU demonstrert funksjonaliteten. Kongsberg Maritime inviterte potensielle kunder og andre interessenter.

Antikollisjon

Odin legger ut på et kartleggingsoppdrag av havbunnen for å lete etter miner på bunnen ved Horten. Det er ingen mennesker om bord, ingen som fjernstyrer.

Odin er programmert til å kartlegge et gitt område. Når oppdraget er fullført, vender den hjem til basen. Møter den hindringer, styrer den unna, og får likevel kartlagt havbunnen under objektet. En operatør følger kartleggingen i sanntid.

Demonstrasjonen anses som vellykket. De frammøtte klapper når Odin tar en sving utenom hindringen i vannet, og gjenopptar samme kursen etter å ha rundet objektet.

• Slik virker: Norges nye ubemannede minejegere

Ett års arbeid

For ett år siden mottok Morten Nakjem, forskningsleder for programområdet MCM, som står for minemottiltak (mine counter measures) ved FFI i Horten, Odin.

Året som er gått har de brukt til å utvikle, installere, integrere og robustgjøre utstyret som gjør at Odin opptrer ubemannet.

– Det har gått helt etter planen, sier Nakjem.

Produktsjef for USV i Kongsberg Maritime, Stian Kristoffersen, er fornøyd med funksjonalitet og en vellykket demo.

– Vi ser her hvordan et overflatefartøy kan operere autonomt, akkurat slik Hugin og Munin gjør under vann, sier Kristoffersen.

• Autonome fartøy: Her er Norge verdensledende. Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri

USV-AUV

Hugin er en relativt stor AUV (autonom undervannsfarkost) utviklet i samarbeid med FFI over en rekke år. Hugin er også blitt et sivilt og kommersielt produkt for Kongsberg Maritime.

En USV kan kombineres med AUV, både som plattform for å sende ut og som selvstendig enhet med samme type sensorer og utstyr. For militær bruk er det software og algoritmer som tolker og finner miner i datamaterialet fra havbunnskartleggingen. Den teknologien holder FFI tett til brystet.

Autonomikunnskap er noe FFI samarbeider om.

• Dette er utfordringene: Norske veier må bli klar for de selvkjørende bilene

Vinn-vinn

Avdelingssjef for maritime systemer i FFI, Elling Tveit, ser på samarbeidet med Kongsberg Maritime som et vinn-vinn-forhold.

– Det er bred enighet i Europa og i NATO om å bruke USV i mineryddingsoppgaver. Ved å utvikle teknologien sammen med norsk næringsliv, hjelper vi den også ut på det internasjonale markedet. Det gir også lavere priser ved at de får flere kunder. Det er også en trygghet for oss at selskapet bak teknologien er robust og består, sier Tveit.

Avdelingssjefen sier Norge og Kongsberg ligger i forkant i Nato på autonomi.

– Forsvaret her i Norge er tidlig ute med å ta i bruk og forsøke ny teknologi. Det styrker begge, sier Tveit.

Sjø-land-luft

Leder for autonomi-forskning ved FFI, André Pettersen, bekrefter dette.

– Autonomiprosjektet til FFI er viktig for alle grener i Forsvaret. Det går mot mer og mer ubemannete og autonome operasjoner, både til sjøs, på land og i lufta. Det er direkte overføringsverdier, sier Pettersen.

Kongsberg Maritime har innledet samarbeid med Norsafe. De skal utvikle autonome fartøy for det sivile markedet. Kongsberg trengte også sin egen plattform for utvikling av autonomi for overflatefartøy.

Odin tilhører nemlig FFI og Kongsberg har viktige oppgaver også sivilt. Øverst på lista står utvikling av Yara Birkeland, det som skal bli verdens første autonome lasteskip i kommersiell drift fra 2020.

Sivil plattform

Arendals-selskapet Norsafe er mest kjent for livbåter. Nå har ingeniørene og designerne i Norsafe startet med blanke ark og utviklet en ny båt som tar hensyn til at ekkolodd, sensorer og annet sensitivt utstyr skal ha optimale forhold.

Designer Bjarte Skaala viser fram en modell som har relativt flat bunn, slette sider, en propell og tre ror.

Skaarland forklarer at de slette sidene, uten step, og et langt og smalt skrog skal gi færrest mulig støy og forstyrrelser for sensorer og utstyr. For manøvrering og stabilitet, både rull, hiv og pitch, er skroget utstyrt med relativt store rorfinner.

• Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri

Konkurrent

USV-en har foreløpig ikke fått noe navn.

– Størrelsesmessig har vi lagt vekt på at den skal være relativt lett å frakte med seg. Den kan settes på en henger og settes ut på en slipp, sier Skaala.

Kjell Sørensen i Norsafe er svært glad for å ha fått oppdraget fra Kongsberg Maritime, som gir dem flere bein å stå på.

USV-en til Kongsberg Maritime og Norsafe blir en konkurrent til Maritime Robotics i Trondheim, som har både en stor USV, Mariner, og en mindre, Otter, som en konkurrent.

• Det hagler med tekniske spørsmål etter at ubåten sank: Her er svar på mange av dem