Maritime Robotics er først i verden til å innhente seismikk ved hjelp av et ubemannet fartøy

NOR-SHIPPING: I seks uker har Seabed Geosolutions benyttet et ubemannet fartøy, en USV (unmanned surface vessel), i forbindelse med seismikkinnhenting utenfor kysten av Nigeria.

– Vi har inngått en langtidskontrakt med Seabed Geosolutions. De har inkorporert vår USV som en del av deres faste operasjonskonsept, sier administrerende direktør i Maritime Robotics, Vegard Evjen Hovstein til TU.

Dermed er teknologiselskapet det første i verden til å innhente seismikk ved hjelp av et ubemannet fartøy.

Sensorer på havbunnen

Det opprinnelig norske selskapet Seabed Geosolutions innhenter seismikk ved hjelp av sensorer på havbunnen (ocean bottom seismic – OBS). Et sett med sensorer, eller receivere, ligger i et mønster på havbunnen på dyp ned til 3.000 meter.

Vegards Normann er prosjektleder i Seabed Geosolutions og initiativtaker til å bruke USV. Han mener det er flere fordeler med havbunnseismikk kontra tradisjonelle seismikk hvor lyttekabler blir slept etter et fartøy.

– Data innhentes med hydrofon og tre geofoner per seismikkenhet, også kalt «Node». Ved å plassere dem på havbunnen med presis posisjonering, forbedres avbildningen av reservoaret, samt at det innhentes skjærbølger. Skjærbølger forflytter seg kun i faste medier og vil derfor kunne avdekke på en annen måte om det er gass eller olje, sier Normann.

Dersom en av sensorene svikter, kan det gå ut over kvaliteten til de seismiske dataene. Seabed Solutions må derfor jevnlig seile over sensorene og «pinge» dem – det vil si sende et signal for å sjekke at de er i orden. Dersom en av sensorene vikter, sendes en ROV ned og erstatter den defekte.

Dette arbeidet gjøres normalt av et overflatefartøy på 12-13 meter og med et mannskap på tre som jobber skift. Fartøyet settes ut fra et moderfartøy.

Ved å automatisere «pingejobben» med et ubemannet, fjernstyrt fartøy – en USV – unmanned surface vessel – innebærer det store besparelser for seismikkselskapet.

• I drift fra 2020: Verdens første autonome skip i drift skal erstatte 40.000 vogntogturer i året

På vei mot autonomi

Det er altså ikke snakk om et fullverdig autonomt fartøy. Det er fortsatt et stykke igjen dit, mener Hovstein.

– Det er mange festtaler om autonomi. Men i mange tilfeller er det egentlig snakk om fjernstyring eller automatisk operasjon, overvåket og med mulighet for styring fra land eller annet fartøy, sier Hovstein.

Han mener utviklingen går i tre trinn:

1. Fjernstyring
2. Automatisk
3. Autonomi

Slik Seabed Geosolutions bruker USV-en, er det snakk om automatiske operasjoner.

– Fartøyer er fullt utstyrt med sensorer, radarer, kameraer og kollisjonsdeteksjonssystem. I teorien kan fartøyet kjøres autonomt, men regelverk er ikke på plass. Operatøren vil overvåke og kan gripe inn. Alle systemer vil gi varsel og bistå operatøren i å ta avgjørelser, sier Hovstein.

• Autonome skip: - Det vi trodde skulle skje om 10-15 år, det skjer allerede nå

Forlenger operasjonsvindu

Før Maritime Robotics signerte den langsiktige kontrakten, ble USV-en testet på to oppdrag for Seabed Geosolutions utenfor Australia og i Nordsjøen.

Maritime Robotics har to operatører med på prosjektet som jobber skift. Operatøren sitter i moderfartøyet og fjernstyrer USV-en.

– Det var ikke vanskelig å rekruttere operatører. Det er mange tidligere ROV-operatører som er ledige. ROV-erfaring er ingen forutsetning, men operatørene har en klar fordel ved å vite hva dette arbeidet går ut på, livet om bord, skiftarbeid og forståelse for det maritime, sier Vegard Evjen Hovstein.

Launch and recovery (det vil si å sitte ut og ta opp) av fartøyet som skal «pinge» sensorer, er det mest kritiske, ikke minst med tanke på personalets sikkerhet. Med UVS kan fartøyet tas opp og ut av vann under tøffere værforhold.

Dermed kan operasjonsvinduet forlenges og fartøyet opereres over lengre tidsrom. Det trenger ikke dra innom moderskipet for å bytte mannskap.

Maritime Robotics ser hvilken retning de nå skal med USV:

– Det ubemannete fartøyet vil egne seg godt for elektrisk framdrift. Den skal gå i lav fart – 4-5 knop og bruker derfor ikke mye energi. Det er ikke stort behov for mye effekt, men mye energi for lang driftstid, sier Hovstein.

I første omgang kan det derfor bli snakk om diesel-elektrisk framdrift med batteri. Neste skritt blir enda mer elektrisk.

• Norge er i klar ledelse på førerløse skip (abo.): Dette er løsningene og utfordringene

I dybden

Prosjektleder Vegard Normann opplyser at Seabed Geosolutuons er det eneste selskapet innen «Node-seismikk» som har akustisk modem integrert i hver enhet. I konvensjonell seismikk, samt havbunnseismikk med kabler, er det mulig å kvalitetskontrollere sensorene til enhver tid via kabel.

Seabed Geosolutions har løst det ved å integrere et akustisk modem, via kommunikasjon mellom havoverflate-modem og modemet på Nodene. En lettbåt tauer normalt et akustisk modem, som sender sanntidsdata fra Nodene til selskapet og klienten. Node-enheter som feiler må byttes ut, forklarer Normann.

Bruk av lettbåt er imidlertid forbundet med stor risiko samt at det krever en del ressurser. Oljeselskapene har vært svært skeptiske til å tillate autonome båter på utbygde felt. Seabed Geosloutions klarte i vinter å få dem med på en test.

– Etter demonstrasjon av forskjellige scenarier, har teknologien blitt hyllet også av oljeselskapene, sier Normann.

– Det er ingen tvil om at ubemannet fartøyer vil bli brukt mer fremover, også til andre applikasjoner, sier han.

• Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri