Framtidens teknologi – metallene verden ikke klarer seg uten

Kina dominerer ikke bare utvinningen av sjeldne jordartsmetaller – landet kontrollerer også nesten hele produksjonen av magnetene som er avgjørende for elbiler, vindkraftverk og KI-datasentre.

Men landets reelle styrke ligger lenger ned i verdikjeden. Ifølge en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) står Kina for rundt 60 prosent av den globale utvinningen av jordartsmetallene som brukes i permanentmagneter, 91 prosent av raffineringen og hele 94 prosent av magnetproduksjonen.

Magnetmetaller dominerer

Sjeldne jordartsmetaller har blitt en nøkkelkomponent i alt fra elbiler og vindkraftverk til roboter, KI-datasentre og forsvarssystemer. Særlig viktige er neodym, praseodym, dysprosium og terbium, som brukes i de kraftige NdFeB-magnetene som driver elektrifiseringen av industrien.

IEA anslår at de globale reservene utgjør litt over 90 millioner tonn, regnet som jordartsmetalloksider. Kina dominerer med 44 millioner tonn, tilsvarende nær 49 prosent av verdens reserver.

Brasil følger deretter med 21 millioner tonn, mens India og Australia har betydelig mindre andeler.

Selv om jordartsmetaller ofte forbindes med magneter, brukes mange av dem også i glass, katalysatorer, medisinsk teknologi, kjernekraft, fiberoptikk og elektronikk. Men det er magnetmetallene som dominerer markedet. De står for rundt halvparten av det globale volumet, men hele 96 prosent av markedsverdien, som anslås til omtrent 61,7 milliarder kroner.

Eksportrestriksjoner rystet markedet

I 2025 innførte Kina eksportrestriksjoner for flere tunge jordartsmetaller og magneter. Effekten kom umiddelbart. Kinas eksport av jordartsmagneter falt kraftig gjennom våren før den gradvis tok seg opp igjen i andre halvår.

Prisreaksjonene ble også kraftige. Ifølge IEA steg prisene på flere magnetmetaller flere ganger etter at eksportkontrollene ble innført. Samtidig økte forskjellen mellom kinesiske og internasjonale priser markant.

Elbiler driver etterspørselen

Etterspørselen etter magnetmetaller ventes å fortsette å vokse kraftig fram mot 2050. Elbilmotorer står for den største økningen, etterfulgt av vindkraftverk.

IEA vurderer at den globale etterspørselen etter magnetrelaterte jordartsmetaller kan øke fra rundt 90.000 tonn i 2025 til over 160.000 tonn i 2050.

Samtidig blir bruken bredere. Robotikk, fabrikkautomatisering og KI-datasentre ventes å bli stadig viktigere kunder for magnetindustrien i tiårene som kommer.

USA og Europa mest sårbare

IEA har også analysert hvilke konsekvenser en fullstendig kinesisk eksportstans kan få.

Selv om selve råvaremarkedet anslås til 6,4 milliarder dollar, viser resultatet at industriproduksjon verdt rundt 6.500 milliarder dollar i året kan bli påvirket utenfor Kina.

USA og Europa er de mest utsatte regionene. Bilindustrien står for den største delen av den økonomiske risikoen, men også forsvarsindustri, elektronikk, datasentre og luftfartsindustri er sterkt avhengige av tilgang på jordartsmagneter.

For å illustrere avhengigheten regner IEA om Kinas magneteksport til ferdige produkter. Eksportvolumet Kina sendte ut i 2025, tilsvarer magnetinnholdet i rundt 20 millioner elbiler, 9,2 millioner industrimotorer eller 6.400 havbaserte vindkraftverk.

Gjenvinning får større betydning

En mulig vei bort fra avhengigheten er gjenvinning. IEA vurderer at resirkulert materiale kan redusere behovet for ny gruvedrift med opptil 35 prosent fram mot 2050.

I dag kommer mesteparten av gjenvinningen fra spill i magnetfabrikker, men mot slutten av tiåret ventes utrangerte elbilmotorer, vindkraftverk og elektronikk å bli stadig viktigere råvarekilder.

Likevel vil gruvedrift forbli den dominerende forsyningskilden i overskuelig framtid. Ifølge IEA kreves det omfattende investeringer i nye gruver, raffinerier og magnetfabrikker dersom verden skal redusere avhengigheten av Kina.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.