TU forklarer: Slik startet kollapsen av Tretten bru

Fredag offentliggjorde Havarikommisjonen at de er et stort steg nærmere å løse Tretten bru-mysteriet: Brukollapsen begynte da en diagonalstav i limtre rev seg løs fra metallplatene og -dyblene den var festet i ved et knutepunkt. Bruddformen kalles blokkutriving. Blokkutrivningen kom som følge av en betydelig overbelastning sammenliknet med bruas lastpåvirkning og bæreevne, vurderer Havarikommisjonen.

Se video hvor vi forklarer bruddformen blokkutriving øverst i saken.

Havariinspektør Per Olav Hetland i Havarikommisjonen har jobbet med Tretten bru siden den falt ned 15. august i år. For å finne årsakene til kollapsen har inspektørene sammen med fagruppen jobbet for å finne det utløsende bruddet i kollapsen, altså det som brøt sammen først.

– Man må gå baklengs: Hva har skjedd under berging? Og hva har skjedd under møtet med bakken og vannet? Da står vi igjen med bruddskadene den fikk i kollapsen, sier Hetland til TU.

Utnyttet bruas prinsipper

Tretten bru var en fagverksbru hvor fagverket – altså det som holder brua oppe – var knyttet sammen. Det utnyttet inspektørene i undersøkelsene.

– Får brua en svekkelse ett sted, vil det ha betydning et annet sted. Dermed kunne vi gå bort til de enkelte delene av fagverket og tenke «hvis noe har skjedd her, må det ha påvirket fagverket et annet sted», sier Hetland.

Han forteller at analysen har foregått gjennom simuleringer av konstruksjonen hvor de har registrert alle funn de har gjort, som for eksempel bruddformer.

– Til å begynne med var det vanskelig å se sekvensielle skader. Men etterhvert fant vi elementer: For eksempel lå brudekket over E6 oppå fagverket. Der hadde vi en sekvens, sier Hetland.

Traff ikke blink på første forsøk

Da inspektørene først kom opp til Tretten bru, så de at brua var knekt rett av ved akse tre, hvor fagverket var boltet til pilarene. De prioriterte å finne boltene og undersøke om de hadde utmattingsskader, altså om de hadde svekket seg over tid og til slutt knukket og startet kollapsen.

Boltene ble undersøkt av Sintef. De fant ikke tegn til utmatting på boltene – dette omtalte SHK i det første informasjonsskrivet fra 21. september.

Faggruppen har jobbet seg gjennom flere hypoteser for å kunne ekskludere ikke-relevante bruddmekanismer, ved å koble funn opp mot beregningsanalyser.

Funn i vrakrestene og simuleringer sannsynliggjorde at det første bruddet var blokkutriving i en diagonal i hovedspennet inn mot vestre elvefundament.

– Skadene vi har sett på brua er entydige med denne bruddformen, sier Hetland.

200 prosent utnyttelsesgrad

Havarikommisjonen har regnet ut at utnyttelsesgraden for blokkutriving i de aktuelle forbindelse var på 200 prosent.

– Hvordan regner dere ut dette?

– Det har blitt utført statiske analyser av brua, og dette har blitt sammenlignet opp mot blokkutrivningskontrollen for de forskjellige knutepunktene. Brua i seg selv veier noe, også er brua prosjektert etter en viss type trafikk. Regnestykket tar også hensyn til sikkerhetsfaktorer på laster og styrke på materialer. Med det lager vi belastningsberegninger.

– Samtidig er virkeligheten nok mer nyansert, for disse beregningene inneholder ikke nødvendigvis de faktorene som tilslutt ble kritiske etter ti år, sier han.

Selv om Havarikommisjonen mener en kraftig overbelastning skapte blokkutrivingen, konkluderer de ikke på spørsmålet om overbelastningen skyldes at kapasiteten på den aktuelle forbindelsen ble svekket over tid på grunn av gjentatte belastninger eller utmatting.

– Mange ting kan spille inn over ti år. I den videre undersøkelsen vil SHK undersøke det videre.

Tror fortsatt på tvangskrefter-teori

Tormod Dyken, pensjonert sjefingeniør i Vegdirektoratet, har tidligere fremmet teorien om at tvangskrefter sakte, men sikkert kan ha svekket Tretten bru: Bruas fagverk var en blanding av limtre og cortenstål. Disse materialene utvider seg forskjellig når de blir fuktige eller varmes opp.

Dyken har fortsatt tro på at tvangskrefter kan være en årsak til kollapsen, og ført til blokkutrivinger.

Hetland sier at de undersøker tvangskrefter-teorien. Samtidig understreker han at de jobber i et undersøkelsesperspektiv, hvor de jobber så konkret som mulig, samtidig som de jobber med de mange hypotesene som er spilt inn.

– En del av undersøkelsen fremover er likevel å verifisere eller avkrefte hypoteser eller teorier, sier inspektøren.

Bruddform, ikke årsak

Selv om Havarikommisjonen nå har offentliggjort hvordan de mener kollapsen begynte, påpeker Dyken at man ikke vet årsaken enda.

– Havarikommisjonens melding virker litt kryptisk, for det er egentlig ingen årsak her. Ja, de har funnet bruddformen, men ikke hvorfor det har skjedd, sier han.

Hetland i Havarikommisjonen forstår Dykens innvending.

– Blokkutriving er en ganske momentan bruddform, samtidig med at brua har stått i ti år. Det gir mange spørsmål. Vi er fortsatt i undersøkelsesfasen og vil forsøke å avdekke de underliggende mekanismene for bruddet fremover, sier han.