samferdsel

Riksantikvaren vil ha bru som koster 1,5 milliard mer enn Vegvesenets forslag

Statens vegvesen vil bygge skråstagbru over Glomma ved Fetsund, mens Riksantikvaren ønsker en bjelkebru. Ifølge Vegvesenet vil Riksantikvarens løsning koste mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner mer, og forlenge byggetiden med rundt halvannet år.

Riksantikvaren ønsker en bjelkebru over Glomma.
Riksantikvaren ønsker en bjelkebru over Glomma.

Det har i lengre tid vært uenighet om hva slags bru som skal bygges over Glomma ved Fetsund.

Mens Statens vegvesen ønsker en skråstagbru, er Riksantikvaren kritisk til løsningen og vil heller ha en bjelkebru.

Nylig sendte Vegvesenet over en liste med 11 argumenter om hvorfor de mener en skråstagbru er den beste løsningen til Riksantikvaren, skriver Romerikes blad.

Dyr og tidskrevende

Uenigheten står om den nye Glommakryssingen på riksvei 22 ved Fetsund.

Statens vegvesen mener en skråstagbru er den mest hensiktsmessige løsningen både teknisk, økonomisk og miljømessig. Riksantikvaren mener derimot at en bjelkebru vil passe bedre inn i det vernede kulturmiljøet ved Fetsund lenser.

Prosjektdirektør Ingunn Foss i Statens vegvesen sier til rb.no at Riksantikvarens foretrukne løsning vil bli betydelig dyrere og mer tidkrevende å bygge.

Ifølge Vegvesenets beregninger vil en bjelkebru koste mellom 1,5 og 1,7 milliarder kroner mer enn skråstagbrua, og byggetiden vil øke med rundt halvannet år.

– Riksantikvarens ønske er å bygge en bru lik den som er der i dag, men mye større. Dette er teknisk gjennomførbart, men krever større risiko for oss, blant annet fordi vi må 80 meter ned for å komme til fjell. Det kan også ødelegge en del tekniske installasjoner på lensene, sier hun til avisen.

Kan utsette hele prosjektet

En bjelkebru krever tre store fundamenter ute i elva og bygging av en midlertidig anleggsbru. Det må fjernes store mengder mudder og synketømmer, og anleggsarbeidet vil innebære omfattende inngrep i det fredede området.

Vegvesenet mener dette vil føre til mer støy, dårligere trafikkavvikling og økte klimagassutslipp i anleggsperioden.

Etaten advarer også om at de økte kostnadene kan føre til at prosjektet skyves nedover på prioriteringslista for nye riksveiprosjekter.

Som et mulig kompromiss foreslår de en noe lavere og slankere skråstagbru for å redusere de visuelle virkningene i landskapet.

Statens vegvesen ønsker å bygge en skråstagbru. Foto: Multiconsult
Statens vegvesen ønsker å bygge en skråstagbru.

Avslo søknad

Bakgrunnen for striden er at Akershus fylkeskommune tidligere i år avslo Vegvesenets søknad om dispensasjon fra kulturminneloven for de inntil 80 meter høye brutårnene.

Fylkeskommunen mente løsningen ville skade det fredede området rundt Fetsund lenser. Klagen fra Vegvesenet ligger nå til behandling hos Riksantikvaren.

– Riksantikvaren har ikke valgt noe brualternativ over Glomma ved Fetsund. Vi har bedt Statens vegvesen om å greie ut alternativer som tar bedre hensyn til det freda kulturmiljøet Fetsund lenser. Det har vi fått, og nå skal vi vurdere det. Vår rolle er å sikre at prosjektet, som har stor samfunnsmessig betydning for dem som bor og lever rundt Glomma, også tar i vare ett av Norges viktigste kulturminner, sier Kaare Stang, sjef for juridisk seksjon hos Riksantikvaren.

Statens vegvesens argumenter mot bjelkebru:

  • Anleggsarbeidet vil føre til inngrep i det fredede området ute i elva, og ødelegge flere fredede kulturminner. For å få bygd brufundamentene ute i elva må det bygges en midlertidig anleggsbru.
  • Det er mer krevende å bygge bjelkebru enn skråstagbru. En skråstagbru vil fundamenteres inne på land. Bjelkebrua krever tre fundamenter ute i elva med 40–60 peler. På det dypeste er det 80 meter ned til fast fjell fra elvebunn.
  • Det betyr at det skal bankes ned mer enn 2000 meter med peler midt ute i elva. De to andre fundamentene må også peles. Den 300 meter lange anleggsbrua må også fundamenteres med 130–150 peler på til sammen 5000–5600 meter. Skråstagbrua trenger 10–15 peler på et punkt på østsiden.
  • Dårligere trafikkavvikling, mer støy i anleggsperioden og mye massetransport på vegnettet. Det må kjøres bort minst 5.000 lastebillass med mudder.
  • Halvannet år lenger byggetid.
  • Risiko for at anleggsarbeid ute i elva kan påvirke fundamenteringen av dagens Fetsund bru.
  • Planlegging av en bjelkebru gir minst ett år forsinket byggestart sammenlignet med skråstagbrua som nesten er ferdig planlagt.
  • Tilstanden til dagens bru er dårlig. Hvis levetiden skal forlenges, må brua gjennom en omfattende rehabilitering med redusert framkommelighet i utbedringsperioden.
  • Usikkerheten og høyere kostnader med ny bruløsning gjør at andre vegprosjekt kan skyve rv. 22 Glommakryssing nedover på prioriteringslista til Statens vegvesen for nye riksvegprosjekt.
  • Flere fremtidige flommer øker sannsynligheten for skader på fundamentene til en bjelkebru.
  • Høyere klimagassutslipp.
Powered by Labrador CMS