Rapport: Follobane-entreprenøren brukte utsettelser for å sikre seg bedre vilkår

Tirsdag kom PwC-rapporten, som konkluderer med at Bane Nor manglet styring og kontroll med entreprenørene og at dette gjorde tekniske feil mulig. Men rapporten inneholder også kritikk av entreprenøren AGJV.

Bane Nor-ansatte som jobbet med AGJV «opplevde et hardt juridisk og kommersielt løp» fra dem, heter det i rapporten.

– Jeg opplever at det har vært profesjonelt, men en krevende forretningsforbindelse, sier Bane Nor-styreleder Cato Hellesjø, om karakteristikken.

Det er det spansk-italienske konsortiet Acciona Ghella Joint Venture (AGJV) som er totalentreprenør på Blixtunnelen på Follobanen.

– Brukte utsettelser som et middel

I intervjuer med PwC-konsulentene fortalte de Bane Nor-ansatte at disse opplevelsene til tider stod i veien for samarbeidet og det å finne gode løsninger.

«Bane Nor opplevde at de ikke hadde felles interesser med AGJV knyttet til betydningen av tid og viktigheten av ferdigstillelse», heter det i rapporten.

PwC-konsulentene skriver videre dette i rapporten, som er bestilt av Bane Nors styre:

«Både i Bane Nors interne undersøkelse og i intervjuer trekkes det frem at AGJV brukte utsettelser som et middel for å sikre seg bedre kommersielle vilkår.»

I rapporten heter det videre at det er blitt kommunisert at Bane Nor aksepterte forlik og endringsordre på tross av at relevante fagmiljøer ikke vurderte at det var grunnlag for dette.

Konsulentene skriver videre at de ikke har fått dokumentasjon som viser at konsernledelsen og styret var kjent med disse «avvikende synspunktene» fra fagmiljøene i Bane Nor.

– Vi har ikke noen ytterligere kommentar til dette. Rapportene har gitt oss nyttige læringspunkter, som vi nå tar med oss videre, skriver presseansvarlig Anne Kirkhusmo i Bane Nor.

Krevende morselskap

«Særlig AGJV blir trukket frem som en aktør som var krevende å følge opp», heter det i PwC-rapporten.

Det kommer frem at Bane Nors prosjektledelse på Follobanen oppfattet dialogen med AGJVs prosjektledelse som god, men at de oppfattet det som krevende at denne var styrt av ledelsen i morselskapene.

AGJV består av spanske Acciona og italienske Ghella.

«Spesielt ble ledelsen i Acciona ansett som krevende», heter det i rapporten.

– Krevende

TU har tidligere omtalt at Bane Nor er blitt saksøkt hele fem ganger av AGJV i forbindelse med Follobane-prosjektet. I tillegg har de krevd bevissikring hos Bane Nor, fordi de mente statsforetaket skjulte informasjon som kunne belyse rotårsaken til problemene etter åpningen. Den siste saken er trukket.

De fleste søksmålene er trukket etter at det er blitt inngått forlik. PwC-rapporten tar for seg rettsprosessene og stiller spørsmål ved forliksviljen hos Bane Nor.

I et av søksmålene krevde AGJV mer enn 400 millioner kroner ekstra fra Bane Nor for at fjellet var mindre borbart enn ventet. Saken ble forlikt kort tid før den skulle opp for retten i januar 2021. I forliket fikk AGJV utbetalt 43 millioner euro og fristen for overlevering ble utsatt til 1. september 2021, går det frem av PwC-rapporten.

Ifølge PwC-rapporten var forlik knyttet til endringer og vederlagskrav en måte å sikre fremdrift i prosjektet på.

«Ledere i Bane Nor som PwC har intervjuet, har uttrykt at det var usikkert om man ville fått levert den oppnådde kvaliteten på anlegget dersom en ikke hadde inngått avtaler med AGJV», heter det.

Bane Nor-styrelederen mener søksmålene viser «en krevende forretningsmessig relasjon».

PwC-konsultentene spør om Bane Nor, ved ikke å strengt forholde seg til og håndheve kontrakten, kan ha gitt AGJV en oppfatning av at entreprenøren kunne forhandle kontraktens krav.

«Det kan stilles spørsmål ved om det å ikke håndheve kontrakten strengt og konsekvent overfor entreprenøren, herunder både kravet til leveranser, vurdering av endringer underveis og dagmulktsbestemmelser, var den beste forvaltningen av prosjektets midler», spør PwC.

De legger til at det ikke har vært deres oppdrag å vurdere konsekvensen av eventuelle rettssaker. Konsultentene trekker imidlertid frem at det i juridiske vurderinger ble ansett som begrenset sannsynlighet for at AGJV ville vinne frem med kravene.

– Partiske og uferdige rapporter

TU har forelagt Hellesjøs uttalelser for AGJV. Vi har også en rekke ganger spurt om selskapet ønsker å kommentere rapportene som er offentliggjort denne uken. Ingen av henvendelsene er besvart.

Tonen mellom partene er relativ røff. I det siste brevet fra AGJV til Bane Nor, som TU har fått innsyn i, kommer dette frem:

AGJV-sjef Juan Medina skriver i brevet at de «ikke vil akseptere å bli holdt ansvarlig basert

på partiske og uferdige rapporter» fra Bane Nor som ikke søker etter årsaken til problemene.»

I brevet, datert 31. mai, mener AGJV at Bane Nor opererer med en rotårsak til problemene i kommunikasjonen med dem, og en helt annen rotårsak til problemene når de kommuniserer med entreprenøren OHLA. Spanske OHLA hadde kontrakten for bygging av Ski stasjon.

I dette brevet kommer også AGJV med sviende kritikk av den tekniske rapporten fra Bane Nor som alle tre granskingsrapportene som er kommet ut denne uken bygger på: («Teknisk årsaksresonnement etter stoppende feil i strømforsyningen 19. og 23. desember»)

AGJV-sjefen skriver dette om rapporten:

«Den en eneste rapporten Selskapet (Bane Nor, red.anm) har presentert så langt, er en rapport som ikke undersøker alle forhold som er relevante for stenging av tunnelene, og som det uttrykkelig står i selve rapporten, at ikke har til hensikt å være en rotårsaksrapport», skrev AGJV-sjefen 31. mai.

Den 8. juni svarer Bane Nor på det krasse brevet. De presiserer at AGJV holdes ansvarlig for manglene som førte til togstoppet 19. og 23. desember 2022. Bane Nor bestrider at rapporten deres er «biased» og mener at årsaken til de aktuelle manglene er godt dokumentert.

«Den delen av reparasjonskostnadene som entreprenøren er ansvarlig for å dekke vil bli presentert om kort tid», fortsetter de.