På det dypeste skal den nye Mjøsbrua forankres 80 meter ned i vannet – det er ikke gjort i noen annen innsjø i verden

«Et forbildeprosjekt som befester Norges posisjon som verdensledende innen innovativ bruk av tre». Det skriver Samferdselsdepartementet om planene for ny motorveibru over Mjøsa.

Det er mange år siden tanken om å bygge den nye Mjøsbrua i tre ble presentert for første gang. Nye Veier la imidlertid ikke inn materialet som noe krav da de la brua ut på anbud, men de var tydelige på at klimaregnskapet for hele prosjektet måtte være så gunstig som mulig. Vinneren av konkurransen, det belgiske entreprenørselskapet BESIX og italienske Rizzani, leverte inn et konkurransebidrag med storstilt bruk av tre.

– Da tilbudene kom inn var vi ikke i tvil, vinnerbidraget lå langt over de andre med gunstige klimatall, og er akkurat det vi ønsker i en ny motorveibru over Mjøsa, sier Øyvind Moshagen, prosjektdirektør i Nye Veier.

Først i verden

Foreløpig er det bare gjort noen enkle grunnundersøkelser der brua skal forankres. De viser at grunnen i Mjøsa varierer stort, og på det dypeste må fundamentene stå mellom 70 og 80 meter ned i innsjøen.

– Flere av leverandørene våre har fortalt oss at det aldri har blitt forankret noen bru så dypt i en innsjø noe sted i verden før, forteller Moshagen.

Og legger til at store deler av kostnadene knyttet til brua vil legges i arbeidet under vannoverflaten.

– Vi har kjørt undersøkelser i to sommersesonger. Det er ikke noen tvil om at grunnforholdene er mye av det utfordrende i arbeidet. Det varierer veldig, og det er det entreprenøren vil bruke det kommende halvåret til å kartlegge, sier han.

Resultatene av kartleggingen vil avgjøre akkurat hvor brua skal plasseres i innsjøen.

Et utstillingsvindu for verden

Det er imidlertid den delen av brua som ligger over vannflaten alle andre er mest opptatt av.

– At Mjøsbrua nå bygges i tre i kombinasjon med andre materialer, underbygger den lange skogtradisjonen vi har i Norge, og det vil kunne bli et utstillingsvindu mot verden, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding.

Moshagen forteller at entreprenøren brukte samme argument i konkurransegrunnlaget de leverte inn.

– Entreprenøren sier selv at de ønsker å bygge i bru som kan brukes som et utstillingsvindu for resten av verden med tanke på å vinne nye konkurranser andre steder i verden. De har ambisjoner om å vinne priser både innenfor arkitektur og teknikk. Det er et vinn-vinn-prosjekt for alle parter. Deres høye ambisjoner sikrer oss et veldig godt resultat, sier han.

Rigid klimabudsjett

Akkurat hvor mye tre brua vil bestå av er ikke bestemt, men planen er at store deler av det man ser skal være tre.

– Selv om vi ikke la inn noe krav om tre i konkurransegrunnlaget, la vi inn et krav om et klimabudsjett. Siden tre reduserer vekta på brua fører det til et svært godt klimaregnskap, forteller Moshagen.

Han legger til at både bruken av kompositt og aluminium kunne ført til gunstige klimaresultater.

– Men vi ønsker ikke å legge sterke føringer på tilbyderne om hvilke materialer de måtte bruke, sier han.

– Er det noen utfordringer knyttet til bruken av tre i en motorveibru?

– Trebruk i bruer krever kompetanse og erfaring, men det gjør alle type materialer man velger å bygge bru i. Vi har mange miljøer her i landet som begynner å få god erfaring med trebruk i bruer, og forventer ikke at det kommer til å oppstå noen utfordringer som følge av materialvalget, sier Moshagen.

Norsk deltakelse

Ny Mjøsbru er en del av utbyggingen av delprosjektet E6 Moelv og Roterud, som inngår i utbyggingen av E6 Moelv – Øyer. Prosjektet inneholder totalt 43 kilometer med firefelts motorvei med 110 kilometers i timen .

På tross av at delprosjektet Moelv – Roterud skal bygges av belgiske JV BESIX / Rizzani skal norske AF Gruppen og Multiconsult bidra som underentreprenør og rådgiver.

Etter planen skal selve brubyggingen starte våren 2022. Det er anslått at byggetiden på brua vil være 3,5 år.