NTNU-studenter nærmer seg hyperloop-konkurranse: – Det blir litt David mot Goliat

Etter to år med korona-utsettelser kan studentorganisasjonen Shift Hyperloop fra NTNU endelig se frem mot å delta på European Hyperloop Week i Delft i Nederland i juli.

Der skal de, sammen med et tredvetalls lag fra hele verden, konkurrere om hvem som har den beste hyperloop-prototypen.

En viktig milepæl på veien dit er avdukingen av gruppens pod-design, som nylig fant sted på NTNU.

– Ved første øyekast ser ikke podden maksimalt aerodynamisk ut?

– Vi vurderte å utforme den mer aerodynamisk, men har gått for et mer utradisjonelt design for å skille oss ut og skape litt blest. Inspirasjonen kom fra Tesla Cybertruck, sier Magnus Gjerstad, teknisk sjef for mekanikken i Shift Hyperloop.

Norges eneste hyperloop-pod?

Hyperloop er, enkelt forklart, et hurtigtog som skal kunne frakte mennesker og gods i opptil 1200 kilometer i timen gjennom en vakuumtunnel. Det var Tesla-gründer Elon Musk som først populariserte konseptet i 2013.

Etter hva TU erfarer, er den nylig avdukede doningen i glass- og karbonfiber ved NTNU det nærmeste vi kommer en hyperloop her til lands.

Prototypen, som har fått navnet Valkyrje, måler 2,2 meter og veier 160 kilo.

Batteripakken på 259 volt forsyner motoren med 420 ampere. Batterikapasiteten er på 5,2 kWh, og den teoretiske toppfarten er på 103,5 km/t.

Går for lineær induksjonsmotor

På spørsmål om hva han synes er mest spennende ved konseptet, er svaret fra Gjerstad klart: Den kjerneløse, lineære induksjonsmotoren som skal få podden til å akselerere kontaktløst over banen.

– Den består av en masse kobberledninger som er tvinnet opp i spoler. Når vi setter trefase vekselspenning på motoren, vil det oppstå et magnetfelt som beveger seg mot poddens fartsretning, forklarer han.

Forskjellen mellom poddens mekaniske hastighet og magnetfeltets hastighet vil indusere strøm i aluminiumsskinnene. Sammen med magnetfeltet skal dette altså bidra til å drive podden fremover.

Magnetisk levitasjon er den samme teknologien som brukes på maglev-togene i Kina og Japan.

Utviklet eget bremsesystem

Induksjonsmotoren er under ferdigstillelse, og har blitt utviklet i samarbeid med elektromotorselskapet Alva Industries i Trondheim. For tiden går studentene gjennom en nitidig prosess for å støpe fast ledningene med epoksy, forteller Gjerstad.

Blant andre tekniske løsninger studentene har utviklet, er et eget pneumatisk bremsesystem og en rekke kretskort som styrer og monitorerer podden.

Chassisen av karbonfiber og skallet av glassfiber ble utviklet hos båtbyggeriet til Brødrene Aa i Eikefjord.

– Blir litt David mot Goliat

Det kan bli tøff konkurranse når NTNU-podden skal til pers i Delft.

– Vi vil møte lag som har holdt på i mange år og som har mye større budsjett og organisasjon. Så selv om vi har god støtte fra sponsorene våre, blir det litt David mot Goliat, sier Gjerstad.

Mens Trondheims-studentene må jobbe frivillig på kveldstid, skal flere av de andre studentene ha blitt tildelt studiepoeng for å jobbe med hyperloop-konseptet.

Gjerstad har likevel troen på at de vil hevde seg i konkurransen. Nå gleder han seg stort til den ferdige prototypen snart skal testes i NTNUs bølgebasseng, på en bane laget av aluminiums-h-bjelker donert av Hydro.

Må forske mer på levitasjon

Uttestingen vil imidlertid skje på hjul inntil videre. Det gjenstår mer forskning på levitasjon før de kan lette fra aluminiumen med god nok funksjonalitet, forteller Gjerstad.

I den anledning har studentene opprettet en egen forskningsgruppe. Målet er å kunne implementere levitasjon fra neste år av.

– Har du tro på at hyperloop noen gang vil komme i drift?

Gjerstad tenker seg om.

– Hyperloop skal jo gå inni et vakuumrør, og det er veldig, veldig dyrt. Du trenger massevis av stål og bolter, og det er dyrt nok å lage jernbane i dag. Det må komme noen innovasjoner som gjør at det kan bli økonomisk logisk å bygge ut en sånn bane, men jeg tror det kan komme i ikke altfor fjern fremtid.