samferdsel
– Kunne vært gjort uten å bruke milliarder på et ulønnsomt prosjekt
Regjeringen skal kompensere for naturtapet ved å bygge ny E6 gjennom Lågendeltaet. Men regjeringen verner områder det uansett ikke er rift om, påpeker Naturvernforbundets Truls Gulowsen.
Tirsdag annonserte regjeringen de kompenserende tiltakene som skal bøte på naturkonsekvensene ved utbyggingen av ny E6 ved Lillehammer.
E6-traséen med fire felt og 110-grense skal nemlig gå gjennom Lågendeltaet naturreservat, et våtmarksområde som blant annet er et viktig habitat for fugler.
– Alle de kompenserende tiltakene kunne vært gjort helt uavhengig av å bygge en ny motorvei for 110 kilometer i timen gjennom et naturreservat, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Det er fornuftige tiltak. Men de kunne vært gjort uten å bruke milliarder av kroner på et ulønnsomt prosjekt.
Minus 5,9 milliarder i samfunnsnytte
Det var i desember at Miljødirektoratet satte foten ned mot bygging av E6 gjennom Lågendeltaet. Direktoratet mente blant annet at veien ikke var av vesentlig nok samfunnsinteresse til at de kunne gi dispensasjon til bygging.
De takk også fram at prosjektet har en negativ samfunnsøkonomisk nytte på minus 5,9 milliarder 2019-kroner.
To måneder senere svarte Regjeringen med å overprøve Miljødirektoratet, og ba dem om å gjøre om på vernebestemmelsen for Lågendeltaet. Dermed kunne deler av området kunne av-vernes og gjøres klar for vei- og brobygging.
Naturtapet skal kompenseres for i planen som ble lansert tirsdag.
Reduserer veibredden og oppretter nytt naturreservat
Regjeringen foreslår blant annet disse kompenserende tiltakene:
- Opprettelse av Rykkhustjønnin naturreservat, et område på 793 dekar nord for Lågendeltaet. Vern ble vedtatt tirsdag.
- Reduksjon av bredden på ny E6 frigjør om lag 40 dekar.
- Plassering av visuelle markører på høyspentlinjer.
- Igangsetting av prosess for vern av Balbergejuva og Evjudalen for å utvide Lågendeltaet naturreservat i nordøst. Tiltaket er imidlertid ikke vedtatt, men må gjennom en politisk prosess først.
- Initiativ til restaurering og vern av Gausadeltaet, blant annet med etablering av en flomvoll. Dette må også gjennom en politisk prosess før det eventuelt kan vedtas.
– La trafikken gå på eksisterende vei
Etter pressekonferansen svarte klima- og miljøminister Espen Barth-Eide til TU at det ikke foreligger noen interessekonflikter knyttet til naturområdene som regjeringen nå går inn for å verne.
Gulowsen forteller til TU at han har fått det samme bekreftet fra kilder lokalt i området.
– Det blir mer vern. Men blir det mer natur, spør Naturvernforbundet-lederen retorisk, og utdyper:
– Det er fint at man får et verneområde. Men når man verner områder som ikke er utsatt for press, blir det i stor grad å omdefinere en bit natur fra en kategori til en annen.
– Hva mener dere man burde gjort i stedet for å bygge ny E6?
– Det som burde vært gjort, er å la trafikken gå på eksisterende vei og oppgradere den med støyskjerming, oppsamlingstiltak for mikroplast og annet som uansett vil være nødvendig. Og akseptere at trafikken fra Lillehammer og nordover på E6 ikke skal gå i 110.
– Det har gått politisk prestisje i at det skal være 110-fartsgrense på strekningen, sier Gulowsen.
Han påpeker at det strider mot både regjeringens egne signaler og mot Vegvesenets forslag om å nedskalere motorveier.
– Vil gi konsekvenser for både fugl og annet dyreliv
Miljødirektoratet ønsker ikke å uttale seg om regjeringens kompensasjonstiltak til TU.
Men før dagens pressekonferanse kunne fagdirektør for verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet, Gunnar Kjærstad, fortelle litt generelt om hvilke naturkonsekvenser veiutbyggingen kan ha.
– Det vil medføre fragmentering og nedbygging av leveareal. Og jo mindre leveareal, jo mindre bestand av fugl.
Insekter kan også bli negativt påvirket, eksempelvis av belysning fra veien, forteller Kjærstad.
– Summen av den her typen nedbygging vil jo gi konsekvenser for både fugl og annet dyreliv vi har, oppsummerer han.
– Kan du huske når sist noe liknende skjedde?
– Det er ikke så ofte vi har sånne store saker, men det hender jo. Men det er ikke så ofte at vi har så store saker som berører verneområder.
– Hvordan har stemningen vært i Miljødirektoratet nå som dere skulle legge til rette for en omgjøring av verneforskriften?
– Det er jo et oppdrag vi har fått. Når vi blir bedt om å utføre et oppdrag, gjør vi selvsagt det.