samferdsel
Jukset med tall i drapssak: Brukte fartsdata fra bil som ikke var involvert i ulykken
I en ny rapport kommer det frem at en ansatt i Statens Vegvesen har manipulert data som kan ha ført til at sjåfører ble feilaktig dømt i 50 straffesaker.
Revisjonsselskapet PWC har i lengre tid gransket Statens vegvesens bruk av dataverktøy i forbindelse med trafikkulykker.
Riksadvokaten slo i desember i fjor alarm, etter at Kripos hadde oppdaget at det kunne være feil i datagrunnlaget i ulykkesrapportene som var sendt fra Vegvesenet til politiet.
Rapporten som nå foreligger, viser at en ansatt skal ha manipulert data som fører til at sjåfører kan være uskyldig dømt i 50 forskjellige ulykker.
Data fra feil kjøretøy i drapssak
Det var TV2 som først fortalte om funnene. Teknisk Ukeblad har fredag gått igjennom rapporten fra PWC. Her kommer det fram en rekke alvorlige saker der rapporter er jukset med.
«I 50 av de 176 sakene hvor det er benyttet krasj og/eller diagnoseverktøy, er det funnet klare bevis på at resultatene er manipulert», skriver PWC i rapporten.
De tydeligste manipuleringene kommer frem i detaljerte analyser av seks ulike ulykker.
Den ene saken dreier seg om en drapssak der politiet ba Statens Vegvesen om hjelp til teknisk undersøkelse av flere kjøretøy. Spørsmålet dreide seg om det var mulig å konstatere hvor langt og når to kjøretøy hadde kjørt på gitte datoer.
PWC har undersøkt avlesningene fra to av kjøretøyene, som Statens Vegvesen har gjengitt i to politirapporter til den aktuelle politienheten. I politirapportene og de vedlagte rådatakodene fremkommer at begge kjøretøyene hadde kjørt et visst antall kilometer, i den ene av de forespurte tidsperiodene.
Rådataene som er gjengitt i politirapportene fra kjøretøyene, stemmer ikke overens med rådatafilene som ligger lagret på enheten for avlesning fra de samme kjøretøyene.
PWC har i tillegg funnet ut at rådatafilen som er lagt ved politirapporten for det ene kjøretøyet ikke er avlest fra dette kjøretøyet, men fra et kjøretøy som var involvert i en trafikkulykke og som ikke har noe med drapssaken å gjøre.
Annet kjøretøy og tidspunkt
I en annen sak som gjelder påkjørsel av en fotgjenger, er konklusjonen den samme.
I politirapporten er det lagt ved kjøretøydata som viser når bremsepedalen ble tråkket inn og hvilken hastighet kjøretøyet da hadde, samt målinger hvert halve sekund før og etter at bremsen ble tråkket på.
PWC har, ved hjelp av ID-sporing av den originale filen, funnet at avlesningsrapporten som ble benyttet stammer fra et annet kjøretøy på et annet tidspunkt.
Den samme feilen gjentar seg i neste tilfelle:
I en trafikkulykke mellom en bobil og en personbil har PWC funnet at Vegvesenet i en rapport til politiet skriver at de har hastighet på begge involverte kjøretøy. Ved hjelp av ID-sporing av de originale filene har PWC funnet at det ikke ble lest av hastighet fra noen av kjøretøyene.
Hastigheten i den ene avlesningsrapporten er lagt inn manuelt i ettertid. Hastigheten i den andre avlesningsrapporten er også fra et kjøretøy som ikke var involvert i ulykken. Rapporten er endret slik at den fremstår som om den var avlest fra det aktuelle kjøretøyet.
Knyttes til en ansatt
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Statens Vegvesen som ikke ønsker å kommentere funnene i rapporten.
«Det er et svært lite fagmiljø som har brukt disse verktøyene. Vi har derfor ikke noen som kan forklare konkret hvordan jukset har foregått ut over det som fremkommer i rapporten», skriver de i en epost, men viser til tidligere kommentarer fra direktør Bodil Rønning Dreyer på Vegvesenets egne hjemmesider.
– Vi ser svært alvorlig på denne situasjonen, og vi har hatt tett kontakt med Riksadvokaten og Kripos for å finne ut hvordan dette kunne skje, sier hun.
Det er tilsammen funnet feil i 93 ulike saker. 50 av sakene kan knyttes til en enkelt ansatt som per i dag ikke jobber i Statens Vegvesen lenger.
Erkjenner dårlig kontroll
– Det er ikke noe som tyder på at det er oppgitt feil informasjon i saker fra andre ulykkesundersøkere enn den ene medarbeideren. Men vi har avdekket at vi har for dårlig kontroll og kvalitetssikring av dokumenter vi gir til politiet. I verste fall kan personer ha fått en uriktig dom på grunn av feil informasjon fra oss. Riksadvokaten og politiet følger opp de aktuelle sakene videre, og vurderer om saker bør gjenopptas eller om straffen skal reduseres eller oppheves, sier Dreyer.
Hun opplyser videre at Statens vegvesen stoppet all bruk av de elektroniske verktøyene som leser av data i kjøretøy etter ulykker, da det ble kjent at det var usikkerhet rundt opplysningene.