Fjerner russiske veiskilt: – Var naturlig tidligere

På en rekke veiskilt i Finnmark, i områdene nærmest grensen til Russland, er flere stedsnavn skrevet på det russiske skriftspråket kyrillisk.

Men ifølge Barents Observer er det straks slutt på dette. Skiltene skal etter hvert tas ned, og kommer ikke tilbake langs veiene.

Seksjonsleder i Transport nord i Statens vegvesen Øyvind Borch Mo bekrefter til TU at russiske veiskilt skal ned.

– Der det tidligere var naturlig og i tråd med regelverket å etablere skilt på russisk, så har regelverket endret seg nå. Russisk er ikke lenger et språk vi kan skilte med uten at vi må be om å få lov til å fravike fra regelverket, skriver han i en e-post.

Vedlikehold

Reglene han sikter til er den såkalte «skiltforskriften», som har tilhørende veiledning i «vegnormal N300 Trafikkskilt». Dette er et regelverk som er i stadig fornyelse, og som avgjør hvorfor og hvordan det skiltes langs veiene i landet.

Bakgrunnen for at må tas ned er at de trenger vedlikehold.

– Som en del av normalt vedlikehold langs våre veger gjør vi vurderinger av hvilke skilt som må fornyes på grunn av at de er slitt. Når et skilt har behov for utskifting, gjør vi samtidig en vurdering av om skiltet fortsatt bør eller skal bli stående. Det samme gjelder nødvendigvis også for skilt med russisk tekst, skriver Mo.

Når de russiske skiltene i området får behov for vedlikehold, blir de altså trolig tatt ned for godt.

Seksjonslederen påpeker også at vegvisningsbehovene har endret seg de siste årene.

– Fysiske skilt er som følge av vegvisningsapper på telefoner ikke lenger like nødvendige som før.

– Behov for skilting

Etter at det ble innført kraftige sanksjoner og innstramminger på grenseovergangen på Storskog i Sør-Varanger mellom Norge og Russland etter den fullskala invasjonen av Ukraina, har trafikken mellom landene stupt.

Ifølge NRK var det 51.534 mennesker som krysset grensen mellom landene i fjor. Til sammenligning var det over 300.000 som passerte grensen for rundt ti år siden, skriver NRK.

Det er altså svært begrenset med sjåfører som trenger å vite hvor veien til eksempelvis Murmansk går på russisk.

– Da skiltene med kyrilliske tegn i sin tid ble satt opp, var det med begrunnelse i dagjeldende regelverk for vegvisningsskilt. Kort fortalt ble det vurdert at det var behov for skilting som ga vegvisningsinformasjon også til russisk-språklige, sier Mo.

Han er usikker på hvor lenge det har vært russisk skilting på norske veier.