EU-forslag: Kan få mengder av spesialiserte «bensinstasjoner» for fornybar energi

I dag er det bare ett eksplisitt klimakrav til norske bensinstasjoners drivstoffutvalg: Innblandingskravet, eller omsetningskravet, som krever at man blander inn 24,5 prosent biodrivstoff i drivstoffet som selges.

Det kan det bli en slutt på om EU-kommisjonens foreslåtte «Fit for 55» får gjennomslag.

Klimapakken, som skal kutte 55 prosent av EUs utslipp innen 2030, foreslår blant annet at det opprettes et eget klimakvotesystem for bygg og veitransport fra 2025.

På veitransportsiden foreslås det at omsettere av drivstoff, i dag i hovedsak bensinstasjonsselskaper, får ansvaret for å rapportere inn salg og kjøpe kvoter for å dekke inn utslippene.

Om forslaget går igjennom, kan det bli fart på overgangen fra bensinstasjoner til energistasjoner, med et langt bredere utvalg fornybart drivstoff langs veiene.

– Alle energiformer bør telle med

Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi, stiller seg positive til EU-kommisjonens forslag.

– Vi mener at alle typer fornybare energiformer bør telle med, og at våre medlemmer bør kunne oppnå klimagassreduksjon med samtlige virkemidler. Hvis en satser tungt på strøm, burde det for eksempel få uttelling. Det blir mer teknologinøytralt enn i dag, sier Einar Gotaas, fagsjef i Drivkraft Norge.

Hvis et klimakvotesystem blir introdusert for veitrafikken, kan det fungere som et tillegg til foreningens ønske om å innføre reduksjonsplikt, altså en plikt til å redusere samlede klimagassutslipp, forteller Gotaas.

Ønsket er at en reduksjonsplikt skal erstatte dagens krav om innblanding av biodrivstoff.

Kan få et mangfold av alternative drivstoff

Hvordan kvotesystemet skal implementeres, må utredes før foreningen kan ta en endelig stilling til det, sier Gotaas. Men han er positiv til fleksibiliteten et slikt system kan representere.

– Målet er ikke å få et visst antall liter biodrivstoff eller et visst antall elbiler inn i markedet. Målet er å redusere utslippene. Så får det være opp til omsetter hvordan de skal gjøre det, og om det er el, hydrogen, biogass, biodrivstoff eller syntetisk drivstoff de vil satse på. Så kan det også komme andre energibærere som vi ikke ser ennå.

Om bensinstasjonene, eller energistasjonene, kan satse på ulike segmenter innen drivstoff og energi og kanskje rendyrke ett av dem, kan det gjøre omstillingen mer lønnsom, tror fagsjefen.

Men for å komme i gang, etterlyser han bedre og mer fleksible støtteordninger for investeringer i infrastruktur for alternativt drivstoff. Spesielt mener Gotaas det er kritisk å få på plass fornybart drivstoff for tungtransport, og et godt fornybartilbud i distriktene.

– Det er for eksempel dyrt å kjøpe ladestasjoner, og å få strukket kabel for å få strømmen som trengs. Slik støttesystemet til Enova er lagt opp i dag, må man kunne tilby ladestasjoner i et helt geografisk område før man får støtte. Vi vil ha mer skreddersydde løsninger, sier han.

Uno-X vil bort fra fossilt

Alexandre Guindos, daglig leder i drivstoffleverandøren Uno-X Forsyning, forteller at bensinstasjonskjedene Uno-X og YX klare for mer omfattende klimatiltak.

– At vi bare pålegges klimakrav når det gjelder flytende drivstoff, er ikke bra nok. En reduksjonsplikt vil være mye bedre egnet. Det gjenspeiler bedre målet i Parisavtalen og inkluderer alle teknologier, sier han.

Spørsmålet om å bli sentral i en ny, kvotepliktig sektor for transport, er imidlertid mer omfattende, sier Guindos.

– Å etablere kvotemarkedet vil ikke i seg selv løse problemet. Det handler om hvor mange kvoter som deles ut, hvordan kvoteprisene stiger, og hvor mange kvoter som fjernes fra markedet etter hvert. I verste fall kan man bare kjøpe seg ut av egne utslipp, sier Guindos, som legger til at selskapet etter ferien skal se nærmere på hvordan EU-kommisjonen foreslår å løse dette.

At Uno-X og YX vil omstille seg bort fra fossilt, er imidlertid klart.

– Vi har nylig hatt en strategisk vurdering, og det er klart at vi ikke bare ønsker å bli kjent som effektive drivstoffleverandører, men som aktører som satser på bærekraftig mobilitet.