Derfor har Norge Europas tryggeste veier

Nye tall fra EU-kommisjonen viser at Norge hadde de tryggeste veiene i Europa i 2021, med 16 omkomne i veitrafikken per million innbyggere. Nummer to og tre på listen er henholdsvis Malta og Sverige.

Nederst på listen ligger Romania med 93 drepte per million innbyggere. Se oversikt lenger ned i saken.

Statistikken tar riktignok bare for seg de 27 EU-landene og Norge, Sveits og Island. Men det er liten grunn til å tro at de utelatte landene i Øst-Europa og Balkan har færre dødsfall i trafikken enn Norge, ifølge Rune Elvik, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

– Norge har ligget godt an i alle år, og har ligget øverst i statistikkene seks-syv år på rad, sier han.

Halvparten av de drepte var bilister

Blant de estimert 19.800 drepte i veitrafikken var 52 prosent bilister, ifølge EU-kommisjonen. Dette ifølge tall fra 2020, ettersom detaljerte tall for 2021 ikke er klare ennå.

Fotgjengere utgjorde en av fem dødsfall. Trafikanter på tohjulinger som mopeder og motorsykler utgjorde 18 prosent, syklister utgjorde ti prosent av de drepte.

Hvor ulykker knyttet til el-sparkesykler befinner seg i statistikken, fremgår ikke.

Mens Sverige og Danmark har lave dødstall, har andre relativt sammenliknbare land som Finland og Tyskland henholdsvis 2,5 og dobbelt så høy andel dødsulykker som Norge i 2021.

– Blir ikke skadet selv om du prøver

– Alle monner drar. Dagens biler er mye bedre, og norske veier har blitt mye sikrere. Vi har firefelts med midtrekkverk hvor du nesten ikke klarer å bli skadet selv om du prøver, sier Kjell Bjørn Vinje, pressesjef i Statens vegvesen når han skal forklare hvorfor norske veier er tryggest.

Vinje trekker også fram det han kaller den norske trafikksikkerhetsmodellen. Heriblant at Statens vegvesen har et overordnet sektoransvar for veitrafikken, mens bildet i andre land er mer fragmentert.

At Norge har et rikt organisasjonsliv hva gjelder trafikksikkerhet, og god trafikkopplæring, bidrar også, sier han.

– Vi påvirker trafikantene gjennom et lengre livsløp, fra sikker kjøreopplæring til fotgjengeropplæring. Når du blir trafikant har du et høyt modenhetsnivå og bevissthetsnivå.

Lav promille, lav fart og motorveier

Både Vinje og TØI-forsker Elvik understreker at det er flere forklaringer på at trafikksikkerheten i Norge er såpass høy.

– Vi var tidlig ute med promillegrenser, og over tid har det ført til relativt lite promillekjøring i Norge. I tillegg har vi hatt lave fartsgrenser i lang tid og høy bruk av bilbelter, sier Elvik.

Norske veier har den laveste gjennomsnittsfarten i Europa mellom de største byene, men skårer høyt på andre parametere, ifølge en rapport fra desember.

Elvik tror også at en nyere bilpark de siste årene kan ha bidratt til å gjøre Norge mer trafikksikkert.

– Hva med veistandarden?

– Det har skjedd mye med veinettet. De siste 20 årene har man for eksempel bygget ut svært mye motorvei, og langt mer enn halvparten er bygget etter år 2000. Men det er ikke noe man kan bygge overalt, og det er ikke veldig mye vi har igjen å bygge ut, sier han.

Flere trafikkdrepte utenfor allfarvei

Ifølge EU-kommisjonen skjedde 52 prosent av ulykkene i 2020 på rurale veier. Tall for Norge fra 2015-18 viste at det 80 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei enn på en riksvei.

Videre viser 2020-tallene fra EU at 40 prosent av dødsulykkene forekom i urbane områder og bare 8 prosent på motorveier.

– På motorvei har man heller ikke fotgjengere eller syklister, krappe kurver eller kryss. Midtdelere øker også sikkerheten, sier Elvik.

Hva forklarer forskjellene i trafikksikkerhet?

Hvorfor land som Finland og Tyskland har så mye høyere andel dødsulykker enn Norge, har ikke TØI-forskeren noen fasit på.

– Men på deler av veinettet i Tyskland er det høyere fartsgrenser enn her, og det må man anta har en betydning. Det skjer tross alt flere ulykker om farten er høy enn om den er lav.

En annen medvirkende faktor kan være at de to landene har en høyere promillegrense enn Norge, sier Elvik.

Ifølge European Transport Safety Council er promillegrensen i Tyskland og Finland 0,5, mens den er 0,2 i Norge.