Over 1000 Starlink-satellitter i bane: Nå er hastigheten høy nok til film og spilling

Kan man faktisk se 4K-videoer fra Youtube eller spille Counter-Strike online via en satellittforbindelse?

Den har den populære teknologikanalen Linus Tech Tips testet på Starlinks nye bredbåndsnett, som drives av 1000 små kommunikasjonssatellitter som for tiden er i kretsløp i lav bane rundt jorden.

Og det korte svaret er ja, det kan du. Linus Tech Tips får en nedlastingshastighet på 138 Mbit/s og 23 Mbit/s opplasting med en ping på 27 millisekunder, og det er nok til å se 4K-videoer på Youtube og spille førstepersonsskyteren CS: GO på en server.

Imidlertid er de individuelle testene på Linus Tech Tips noe høyere enn gjennomsnittet på flere tusen hastighetstester, som nettstedet Testmy.net kontinuerlig samler inn fra brukere av Starlinks bredbåndssatellitter.

I august i fjor viste de første testene av bredbåndsnettverket på Mytest.net en ping-tid på 30-50 millisekunder og en gjennomsnittlig nedlastningshastighet på 42 Mbit/s. Siden den gang har over 400 nye satellitter blitt oppsendt, og det ser ut til at kapasiteten og hastigheten har vokst tilsvarende.

I dag er gjennomsnittshastigheten opptil 57 Mbit/s for nedlasting og 12 Mbit/s opplasting.

120 nye satellitter i måneden

Tidligere har Elon Musk estimert at ping skal være under 10 millisekunder og hastigheten opp til en gigabit per sekund.

En av hovedårsakene til at ytelsen i nettverket vokser, er at antall satellitter øker med rundt 120 per måned.

Og siden satellittene er koblet til i et mesh-system, der datapakkene blir sendt mellom satellitter til datapakken som er nærmest mottakeren, forventes det at responstidene vil avta ytterligere, ettersom flere satellitter sendes i bane.

Imidlertid er bredbåndsforbindelsene fortsatt betydelig lavere enn kabelbaserte fiber- og coax-løsninger, men langt bedre enn konvensjonelle satellittforbindelser, som vanligvis er 600 millisekunder.

Akkurat nå er det 1004 Starlink-satellitter i drift, ifølge astrofysiker Jonathan McDowell som overvåker Starlink-konstellasjonen.

For øyeblikket sendes omtrent 120 nye Starlink-satellitter opp hver måned, og så langt har Starlink tillatelse til å sende opp 12.000 satellitter.

Europa rett rundt hjørnet

Bredbåndsnettverket testes for tiden i en åpen offentlig beta-test i USA, Canada og Storbritannia, og Starlink har tidligere kunngjort at de forventer å åpne for andre deler av Europa i løpet av februar eller mars i år, avhengig av når de får tillatelse til det i de enkelte land.

Det er ukjent nøyaktig hvor mange brukere Starlink har sendt en antenne til.

Så langt har Starlink registrert seg i Frankrike, Tyskland, Nederland, Østerrike, Irland, Hellas og Spania.

Det koster rundt 3000 danske kroner å skaffe seg en parabolantenne fra Starlink, og deretter koster det rundt 300 kroner i måneden å sikre bredbånd fra satellitter.

Så økonomisk er det ikke stor forskjell på om bredbånd kommer fra fiber, kabel-TV eller satellitter.

I første omgang er bredbåndssatellittene målrettet mot adresser i områder med dårlig dekning. I USA har mange millioner husstander bare tilgang til en 25 Mbits/s-forbindelse, mens Danmark kan skryte av mye bedre bredbåndsdekning.

Nærmere bestemt anslår den danske Energistyrelsen at 94 prosent av alle danske adresser, både private og forretningsadresser, har tilgang til minst en 100 Mbit/s nedlastning- /30 Mbit/s opplastingsforbindelse.

De resterende seks prosentene har muligens tilgang til mobilt bredbånd over 4G. Få potensielle kunder har altså mulighet for en større oppgradering når Starlink-satellittene blir kommersielt tilgjengelig i Danmark.

Rikmannskamp om lav bane rundt jorden

Mens Starlink for tiden har et funksjonelt bredbåndssystem i drift, jobber en rekke andre selskaper med lignende bredbåndsnett. Amazon jobber med Kuiper-systemet og har tillatelse til å skyte ut 3236 satellitter i lav bane rundt jorden, mens UK Oneweb har drøyt 100 satellitter i bane, men har blitt satt tilbake på grunn av konkurs for et år siden.

Selv om bare en brøkdel av de tillatte satellittene har blitt oppsendt så langt, har det allerede brutt ut konflikt mellom de to rikmennene Elon Musk fra Starlink og Jeff Bezos fra Amazon.

Nærmere bestemt har Starlink søkt de amerikanske telekommunikasjonsmyndighetene FCC om å endre tillatelsen de har til å sende opp satellitter i lav bane rundt jorden, slik at de kan sendes i bane litt nærmere bakken enn først godkjent. I dag har Starlink lov til å sende satellitter i bane henholdsvis 340 kilometer, 550 kilometer og 1150 kilometer over jordoverflaten.

Jeff Bezos er ikke fornøyd med at Starlink vil endre deres tillatelser, for han tror det vil øke sannsynligheten for forstyrrelser på Kuiper-satellittene hans, som er designet for å operere side om side med Starlink.

Derfor mener han at Starlink ikke skal få lov til å endre lisensen.

Ingeniøren har tidligere skrevet om hvordan mangel på regulering av satellitter i bane rundt jorda risikerer å forårsake trafikkaos og store mengder søppel i rommet.

I tillegg til Starlink og Amazon sender British Oneweb også opp bredbåndssatellitter, og har for øyeblikket lisens til å oppsende rundt 7000 satellitter i lav bane, mens en rekke andre prosjekter jobber med å sende opp kommunikasjonssatellitter med lavt bane, inkludert til IoT-nettverket .

Legg til det faktum at EU også utvikler et satellitt-system for bredbånd. Dette ble uttalt av EU-kommisjonær for det indre marked, Thierry Breton

EU ønsker å være i stand til å sikre høyhastighets internettforbindelser for europeerne, samt lage et satellittbasert bredbåndssystem som kan brukes til kvantekryptert kommunikasjon. Det er blant annet for å sikre en fornuftig rekkevidde for utveksling av krypterte nøkler.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.