Norge er størst i Norden i romfartsbransjen, ifølge Space Norway

Den første raketten ble skutt opp fra Andøya rakettskytefelt 18. august 1962, bare fem år etter at Sovjetunionen skjøt opp Sputnik.

Siden den gang har det blitt skutt opp over 1200 vitenskapelige raketter fra anlegget på Andøya, som i dag heter Andøya Space. I november 2023 ble anlegget åpnet som romhavnen som etter alt å dømme blir den første som kan skyte satellitter opp i bane fra europeisk fastland.

Tidligere har Norge vært prisgitt andre aktører for å få ting opp i bane. Land som USA, Russland og India, i tillegg til aktører som den europeiske romfartsorganisasjonen Esa og Elon MUsk-eide SpaceX, har alle fått mer eller mindre fett betalt for slike tjenester tidligere.

Men nå er første «helnorske» satellitt snart på vei.

Usikkert antall

Det nøyaktige antallet satellitter som er «norske», avhenger av definisjoner, for eksempel om man teller oppkjøpte satellitter, ombygde eller kun egenutviklede, samt hvorvidt mislykkede studentprosjekter regnes med.

I praksis har Norge minst 15 ulike satellitter som kan betraktes som norske, men tar man med smått og stort, ender man på et tyvetalls satellitter med norsk tilknytning.

I tillegg leverer norske universiteter, bedrifter og andre aktører både kompetanse, komponenter og utstyr til internasjonal romindustri.

Space Norway

Men den største aktøren i rombransjen her på hjemmebane heter Space Norway, og de ble etablert i 1995 da deler av Norsk Romsenters virksomhet ble organisert i aksjeselskapsform. I november 2023 kjøpte selskapet Telenor Satellite.

Selskapet eier og opererer en rekke ulike satellitter, med flere andre på tegnebrettet fremover mot 2029.

– For første gang i historien har USA plassert en klassifisert nyttelast på en utenlandsk satellitt. Det viser hvor langt Norge har kommet i romindustrien, forteller Peter Olsen i Space Norway til Digi mens vi er på besøk i deres lokaler på Skøyen.

Peter Olsen er direktør for satellittkommunikasjon i Space Norway og har en fortid som direktør for forretningsutvikling ved Telenor Satellite.

Han har bred erfaring fra romfartsindustrien og har en mastergrad i elektroteknikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og en mastergrad i romsystemteknikk fra TU Delft.

«Arctic Satellite Broadband Mission»

Satellittene han snakker om, er Space Norways ASBM, to satellitter bygget av Northrop Grumman og satt i drift så sent som i oktober 2024 etter en noe forsinket oppskytning i august.

ASBM er kort for «Arctic Satellite Broadband Mission». Dette er Space Norways prosjekt som bruker HEO-satellitter for å tilby bredbåndskommunikasjon i nordområdene, hvor tradisjonelle geostasjonære satellitter har begrenset dekning. Prosjektet er designet for å møte behovene til både kommersielle og militære aktører i dette strategisk viktige området.

HEO står for «Highly Elliptical Orbit» – høyelliptisk bane på norsk – og beskriver hvordan den ikke går i en sirkellignende bane, men i en lang oval bane over nordområdene. På den måten tilbringer den mye av sin tid over de områdene Norge er mest interessert i, i tillegg til at den har lang nok avstand til at jordkrummingen ikke hindrer god dekning selv så langt nord som Nordpolen.

Tar mer plass enn før

– Hvordan vil du oppsummere hvordan Space Norway har utviklet seg som aktør i romindustrien de siste årene?

– Space Norway har hatt en utrolig reise. Vi har gått fra å være en relativt liten aktør til å bli en sentral del av Norges satsing i rommet. Vårt slagord, «Space for More», beskriver godt hva vi ønsker å oppnå. Det handler ikke bare om vår tilstedeværelse i ulike satellittbaner – lavbane, geostasjonær bane og høyelliptiske baner – men også om bredden i forretningsområdene våre, sier Olsen.

– Vi jobber med alt fra satellittkommunikasjon til jordobservasjon og undervannsfiberkabler. Dette gjør oss unike både i Norge og internasjonalt.

– Norge har tradisjonelt blitt sett på som en liten aktør i romindustrien. Hva er status i dag?

– Jeg tror vi er på vei til å endre det inntrykket. Ta for eksempel ASBM-satsingen jeg nevnte. At USA for første gang har plassert en klassifisert nyttelast på en utenlandsk satellitt, viser en tillit til vår kompetanse og evne til å levere på et høyt nivå. Vi tar definitivt mer plass i bransjen internasjonalt.

Radarbasert jordobservasjonssatellitt

– Hvilke forretningsområder er mest sentrale for dere?

– Satellittkommunikasjon er vår største sektor, og vi har hatt stor suksess med geostasjonære satellitter, særlig innen kringkasting og maritim kommunikasjon. Vårt bredbåndstilbud til skip i Nord-Atlanteren og andre krevende områder er etterspurt fordi vi leverer pålitelig kapasitet der mange andre ikke gjør det. I tillegg har vi jordobservasjon, der vi jobber med prosjekter som Mikrosar, som kombinerer høy detaljrikdom og bred overvåkingsevne. I tillegg har vi fiberkabelprosjekter som Svalbard-kabelen, som gjør all romvirksomheten på Svalbard mulig.

Mikrosar er en radarbasert jordobservasjonssatellitt som kan overvåke jorden uansett lysforhold eller vær. Teknologien er også svært fleksibel i at man kan både se store områder og hente ut detaljerte data. Dette gjør den ideell for alt fra miljøovervåking til sikkerhetsapplikasjoner.

– Det er også verdt å nevne at teknologien bak Mikrosar gjør det mulig å være svært kostnadseffektiv, noe som er viktig i dagens romindustri, påpeker Olsen.

– Hvordan kan Norge sammenlignes med andre europeiske romnasjoner, som Tyskland, Frankrike og Storbritannia?

– Landene du nevner har selvsagt større volum og mer etablerte romindustrier. Men vi har våre egne nisjer, spesielt i nordområdene, hvor vi er helt i front. For eksempel har KSAT verdensledende bakkestasjoner på Svalbard og Troll. Andøya Space er i ferd med å bli den første oppskytningsbasen i fastlands-Europa, noe som vil gi Norge en strategisk fordel.

– Sammenlignet med land som Sverige og Finland er vi klart størst innenfor romrelatert infrastruktur og satellittoperasjoner.

Fremtiden

– Hvordan påvirker bærekraft og romsøppel prosjektene deres?

– Bærekraft er noe vi tar på største alvor. For geostasjonære satellitter flytter vi dem til en såkalt «graveyard orbit» når de er ferdige, slik at de ikke utgjør noen fare for andre satellitter. For lavbanesatellitter sørger vi for at de brenner opp i atmosfæren ved slutten av levetiden. Dette er avgjørende for å unngå at rommet blir utilgjengelig for fremtidige generasjoner.

– Hva med fremtiden for norsk romfart, hvordan ser den ut?

– Jeg tror vi bare har sett starten på det Norge kan oppnå. Nordområdene vil fortsatt være vår styrke, men vi ser også på hvordan vi kan integrere oss mer med den europeiske romindustrien. Oppskytinger fra Andøya vil gi oss større uavhengighet, og vi vil kunne satse mer på lavbaneteknologier, som Newspace-satsinger basert på kommersielle komponenter, sier han.

– Jeg tror vi vil se en fortsatt vekst og rendyrking av våre unike styrker. Samtidig ser vi en trend der nye teknologier og samarbeid, som Space Norways partnerskap med Esa og andre aktører, åpner for mer bærekraftig og effektiv bruk av rommet.

– Jeg ser for meg at vi om 50 år er en enda sterkere aktør i både nordiske og globale sammenhenger.

27.12.2024: I den opprinnelige versjonen av saken sto det at rakettanlegget på Andøya heter Andøya Spaceport. Det riktige navnet er Andøya Space. Andøya Spaceport AS er derimot et datterselskap av Andøya Space AS.