Hull på månen skal undersøkes – målet er en permanent base

– Oppdraget er å dra til Marius Hills og undersøke det man tror kan være et hull eller en lavatunnel ned i bakken, forklarer Svein-Erik Hamran.

Han. er professor i teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.

Målet er å studere grunnen og bergartene i det området på månen som kalles Marius Hills. Her er det en fordypning. Hvor dyp den er, og hva den er laget av, har mye å si.

Selve hullet er 65 meter bredt og ser ut til å gå nedover som en tunnel.

Dersom det viser seg at dette faktisk er en tunnel, er det gode nyheter for den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa, som planlegger en månebase for astronauter. En månebase gjør at astronauter vil kunne studere månen i lengre tid enn det som er mulig i dag. 

Fordelen med å plassere en månebase nede i hullet, er at det er jevn temperatur og mer beskyttelse mot stråling og mikrometeoritter.

– Vi ved CENSSS skal levere en ny georadar om bord på denne roveren, forklarer Hamran.

Han og kollegene lager et tilsvarende instrument for den europeiske romfartsorganisasjonen Esa. 

Et bedre bilde

De første seismiske undersøkelsene av månen var en del av Apollo-programmet. Det er over 50 år siden disse undersøkelsene ble utført.

Om bord på den nye Gimli-roveren vil det være instrumenter som gjenopptar studiene fra Apollo-programmet. De tre instrumentene om bord i roveren vil til sammen gi et mye bedre bilde av månens geologi.

De tre instrumentene er bakkepenetrerende radar, en aktiv-kilde seismisk radar og et gravimeter, samt kameraer.

Radarteknologi fra Mars

Den bakkepenetrerende radaren fungerer ved at den sender elektromagnetiske pulser ned i bakken. Når disse reflekteres, gir de mye informasjon om hva som befinner seg under overflaten. Det er fordi ulike materialer reflekterer strålen på forskjellig måte.

Denne metoden er allerede brukt på instrumentet Rimfax, som er om bord på Mars-roveren Perseverance. Det ble også bygget av Hamran og hans team. Det er denne metoden som har avdekket at det mest sannsynlig har eksistert rennende vann på Mars.

Den aktive-kilde seismiske måleren fanger opp bevegelser i månens overflate. Disse trykkbølgene sier mye om hva månen er laget av. Denne metoden krever at det finnes en kjent kilde til trykkbølgene. Det betyr at roveren må kunne sette fra seg mulige kilder til trykkbølger.

Denne undersøkelsen har blitt gjort én gang tidligere på månen. Det var en del av Apolloprogrammet, og da kunne astronautene sette fra seg slike kilder.

Et gravimeter måler minuttvariasjoner i lokal gravitasjonskraft. Et hulrom vil ha mindre gravitasjonskraft enn et materiale som er tvers gjennom solid. Derfor kan dette brukes til å måle hulrom under månens overflate hvor astronauter kanskje kan bo.

Lava-tunnel

Hulrommet på Marius Hills er trolig det som kalles en lava-tunnel. Slike tunneler oppstår når overflaten stivner og det som først trykket flytende lava mot overflaten, trekker seg tilbake. Da oppstår det et hulrom der lavaen tidligere presset seg ut.

Slike lava-tunneler finnes ogsåvpå jorden, blant annet på Kanariøyene og på Hawaii. På grunn av den lave gravitasjonskraften på månen er det forventet at slike tunneler kan være opp mot én kilometer lange og stabile nok til å vare i milliarder av år.

For å lage en permanent månebase må astronautene beskyttes. Månen har ikke noe magnetfelt eller atmosfære som beskytter mot mikrometeoritter og stråling. Du kan når som helst få en stein i hodet, eller en liten rift i romdrakten. Begge deler kan være fatalt.

Temperaturen på månens overflate veksler mellom -173 grader Celcius og 127 grader Celsius, men dypt nede i en tunnel vil temperaturen kunne være stabil.

I tillegg vil astronautene være konstant utsatt for kosmisk stråling ved overflaten. I tunnelen vil de kunne være skjermet mot den verste strålingen.

Dette er årsaken til at Nasa gjør grundige undersøkelser av akkurat dette området. Det er antatt at de vil kunne finne lava-tunneler. Dersom de ikke gjør det, vil de uansett lære mye som er nyttig om månens geologi.

Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no

Energibyråtopp avviser betydelig rolle for thorium
de neste 50 til 80 årene