Her førte automatisering til flere arbeidsplasser

Åndalsnes: Bak veggene i det 5000 kvadratmeter store industrilokalet i næringsområdet Øran er det hektisk aktivitet med roboter og automatiserte produksjonslinjer i alle retninger. Hele produksjonen skjer automatisk. Så lenge det er oppdrag, går maskinene døgnet rundt. De stopper bare for service og vedlikehold. De siste årene har ordreinngangen vært god. Administrerende direktør Lars Stenerud kan ikke huske sist det var stopp, inkludert både helger og høytider. Maskinene jobber, den eneste menneskelige bistanden utenom ordinær arbeidstid er en vaktordning i tilfelle feil. Totalt har de cirka 25 roboter og 20 automatiserte maskiner.

– Det må være fire-fem år siden det ikke var produksjon her gjennom jul og nyttår, sier Stenerud.

Økt bemanning

Automatiseringen har ført til økt behov for menneskelig arbeidskraft selv om maskinene tar seg av produksjonen.

– Antall ansatte er økt fra 33 til 40 i løpet av de siste to årene. Samtidig er omsetningen økt fra 75 til 120 millioner kroner. Vi har en relativ stor topplinjevekst. Vi har ikke samme vekst i antall ansatte som i omsetning, det betyr at vi kan tjene penger som vi kan reinvestere i mer teknologi og kunnskap. Totalt har vi investert mer enn 100 millioner kroner i maskiner og utstyr over tid. Vi investerer fem til ti millioner kroner årlig, sier Stenerud.

Siste offentlige regnskapsår 2021 leverte bedriften 9,4 prosent i driftsmargin.

De ansatte er alt fra teknologer med ingeniør- og fagskoleutdanning som bygger og drifter robotceller og produksjonslinjer, til driftsoperatører med og uten fagbrev. Selve robotene og annen teknologi er kjøpt inn fra produsenter i utlandet og bygget opp av egne ansatte. 15 av de ansatte jobber med å bygge opp og drifte produksjonsteknologien.

50 prosent til havbruk

Oppskriften bak aktiviteten er at det kommer opp en problemstilling, gjerne fra en kunde med et problem som må løses. Så søker Plasto samarbeid med partnere i en forskning- og utviklingsfase. Utviklingsprosjektene finansieres både gjennom reinvestering av eget overskudd og gjennom midler utenfra, som støtte fra det offentlige.

Lars Stenerud har selv bakgrunn fra sivilingeniørstudier ved NTNU. Mens bror, medeier og teknologisjef Knut Johan er maskiningeniør fra Trondheim Ingeniørhøgskole, en skole som nå også er del av NTNU. De har tatt med seg den forskningsbaserte tenkemåten tilbake til familiebedriften på Åndalsnes.

Slik har de sørget for lønnsom produksjon av spesialproduserte plastkomponenter som er etterspurt i vekstbedrifter i norsk industri.

Den største kunden er Akva Group, som produserer utstyr til oppdrettsnæringen. Plasto produserer gangbaner og såkalte klammer, en om lag to meter lang plastkomponent som holder flyterørene på oppdrettsmerder sammen. De er laget av polyetylen, et termoplastisk kunststoff fremstilt ved polymerisasjon av gassen eten. Det er et hardt plaststoff som tåler påkjenningene oppdrettsanleggene utsettes for i et tidvis røft kystklima. De har utstyr, teknikker og muligheter for sprøytestøping og videreforedling av alle typer termoplaster.

– Cirka 50 prosent av omsetningen vår kommer fra oppdrettsnæringen.

Ingen arbeidsplasser uten roboter

På 1950- og -60-tallet var det barneleker bedriften var kjent for. Beinhard konkurranse fra lavkostland gjorde at Plasto måtte tilpasse seg både når det gjelder produkter og produksjonsmåter. Nå er markedene havbruk, olje og gass, bilindustri, elektronikk og møbler.

Stenerud er tydelig på at bedriften ikke hadde eksistert om de ikke hadde gjort grepene med automatisering.

– Uten robotene, ingen arbeidsplasser.

Plasto ble startet av Odd Stenerud i 1945. Sønnen Knut Stenerud tok bedriften videre. Han er nå 80 år, men er fortsatt aktiv i styret. Nå er det Knuts sønner Lars og Knut Johan som eier bedriften 50-50, og som også leder den. Sønnen til Lars, Runar Stenerud, er fjerde generasjon i bedriften. Han flyttet hjem i 2014 til jobb som markeds- og utviklingssjef med ansvar for innovasjonsprosjekter.

Stenerud-familien har de senere årene også kjøpt opp en 50 prosent eierpost i sengeprodusenten Wonderland, der de er i gang med å implementere den samme tankegangen de har bygget Plasto på. Dette har Teknisk Ukeblad skrevet om tidligere. Plasto har vært en langvarig leverandør av komponenter til Wonderland-sengene.

Utveksler kunnskap i hub

Byens størrelse tatt i betraktning, er det en imponerende industriaktivitet på næringsområdet sør for sentrum. Dette er endestopp for togstrekningen Raumabanen, med tilhørende logistikkfunksjoner. Flere nabobedrifter har sett og lært av Plasto og har adoptert tankegangen med robotisering. Lars Stenerud forteller at de utveksler erfaringer gjennom det lokale utviklingsselskapet.

– Utviklingsselskapet Nordveggen er en hub som holder til på innovasjonssenteret Utrøna. Det er en del av næringshageprogrammet Siva. Det er et samspill mellom næringsliv og kommune, et sted der mye av utviklingen skjer og der vi deler «best praksis». Alle har sine styrker. Vi kan bidra med metoder for forskningsbasert innovasjon, og for eksempel PostNord kan bidra med logistikk.

Utviklingen stanser ikke her. Utviklingssjef Runar Stenerud peker på sirkulærøkonomi og utvikling av autonome roboter, såkalte AMR, når vi spør om hvordan bedriften skal utvikle seg videre.

– Vi har allerede fått den første autonome, mobile roboten. Dette er en robot som kan programmeres til å kjøre selv og gjøre arbeidsoppgaver, for eksempel hente ferdigvarer ved produksjonslinjene og frakte disse til lager. Vi tror dette er en utvikling som skal fortsette.

I forskningsprosjektet Pocoplast ser de på tilnærminger for å muliggjøre en bærekraftig verdikjede med utvikling rundt resirkulert plast fra norsk havbruk. Prosjektet er et samarbeid mellom Sintef, NTNU og organisasjoner fra alle ledd i verdikjeden: NCE Aquatech, Grieg Seafood, Empower, Norwegian Plastic Recycling, Flokk og Miljøstiftelsen Bellona.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2023