Slik unngår du å gå på trynet omdømmemessig

Vi har sett ikke bare Hurtigruten, men også andre store bedrifter oppleve å falle i offentlighetens omdømme den siste tiden.

Et eksempel fra 2019 er Vy, som fikk tyn for navneskifte og ullen kommunikasjon. Volkswagens såkalte Dieselgate var en internasjonal skandale som rullet og gikk over flere år.

Filosof Øyvind Kvalnes er førsteamanuensis ved institutt for ledelse og organisasjon på BI. Sammen med filosof Einar Øverenget har han laget et hjul der viktige aspekter ved en beslutning er med.

Hjulet skal hjelpe deg å huske på alle aspekter før du tar store og små beslutninger. Er det lov? Lønner det seg? Er det kanskje ikke så bra for rykte og omdømme?

Navigasjonshjulet

Kvalnes mener at hvem som helst kan sette seg ned med det de har kalt Navigasjonshjulet og vurdere en beslutning. Det kan være i hverdagssituasjoner og større strategiske valg. Du trenger verken være etiker, jurist eller økonom.

Det betyr ikke at du unngår dilemmaer. Noen ganger er ikke den mest lønnsomme løsningen i harmoni med identitet og verdigrunnlag.

– I verste instans har du valg mellom å gå økonomisk konkurs og verdimessig konkurs. Det er mange som har fortalt meg at det sto mellom disse to valgene, forteller Kvalnes.

De er ikke meningen at man skal ta spørsmålene i bestemt rekkefølge, eller at noen er viktigere enn andre i alle situasjoner.

Men Kvalnes mener at du kan unngå å få deg en trøkk omdømmemessig hvis du vurderer de ulike aspektene i hjulet.

Et godt omdømme starter ikke med omdømme

Likevel er det ikke nødvendig å prioritere omdømme først, ifølge Kvalnes. Faktisk mener han at det ikke er lurt å tenke spesifikt på omdømme.

– Omdømme er hva andre synes om oss, mens identitet er hva slags verdigrunnlag som skal styre det vi driver med, forklarer han.

Da han så at en bedrift skrev på hjemmesiden sin at «Vi ønsker å fremstå som en ærlig bedrift», skulle han ønske at de hadde formulert seg annerledes, og snakket mer om verdigrunnlag og identitet.

– Hvis du har omdømmefokus, tenker du på hvor sannsynlig det er at noen vil finne ut av det, sier Kvalnes.

– Men hvis du tenker ut fra identitet og verdier, da tenker du at vi skal gjøre det riktige uansett. Hvis vi er opptatt av vår egen identitet og verdigrunnlag, må omdømme komme i annen rekke, sier Kvalnes.

Verdien av å ha egne verdier

Han mener det er viktig for bedrifter å ha et tydelig verdigrunnlag, og formidle det både internt og eksternt.

Men har det noe å si hva det står på hjemmesiden om verdigrunnlaget?

– Jeg tror det kan ha noe å si i konkrete situasjoner. Det har noe å si for hva folk har i ryggmargen, sier Kvalnes.

Selv om han har sett flere undersøkelser som viser at de ansatte ikke legger så stor vekt på verdigrunnlaget i virksomheten.

– Når man prøver å definere kjerneverdier, er det et forsøk på å definere bedriftskulturen.

Bedre ytringsklima kan hindre omdømmeblemmer

Å ha en verdier som at det skal være lov å gjøre feil, og lov å si fra om at andre er i ferd med å gjøre feil, det kan hindre større feil.

For eksempel det som kalles ytringsklima i virksomheten.

– Det er noe man faktisk kan gjøre noe med. Ytringsklima kan handle om at det skal bli lettere å si fra om ting, og gi hverandre ros og støtte.

Kvalnes mener at nettopp ytringsklimaet kan være en medvirkende faktor når store feil blir begått, og her trekker han fram hva som førte til at Helge Ingstad forliste.

– Det er helt avgjørende at du har folk som tør å ta til motmæle og tør å yte motstand, sier han, og viser til forskeren Amy Edmondson undersøkelse av hvordan psykologisk trygghet på et sykehus fører til at sykepleieren tør i si fra dersom kirurgen har glemt noe.

Er det god moral hvis det gikk bra?

Kvalnes mener at det kan være vanskelig å sette ord på egen moral, og at det å bruke magefølelsen kan ha noen fallgruver. Derfor må moral og etikk samkjøres.

– Moralske intuisjoner kan føre til handlinger uten skikkelig begrunnelse. Da er det også en utfordring hvis det er øverste leder som har den intuisjonen, og om den lederen oppsøker motstemmer eller er en mer autoritær person som tenker at når jeg har sagt det, så blir det sånn.

Og god moral handler ikke om det går bra eller ikke. Dersom du kjører på rødt lys og det går bra, er det lettere å tenke at det var en beslutning som ikke var feil.

– Det konkrete utfallet av en beslutning kommer til å farge vurderingen.

Kvalnes mener at det for eksempel vil farge vurderingen av Hurtigrutens beslutninger om å begrense potensiell koronasmitte.

– De kan ha sjanset på at de skulle ha moralsk flaks. Det konkrete utfallet kommer til å farge vurderingen av det de beslutningene de har tatt.

Noen velger å bryte loven

At noe er et brudd på norsk lov, kan være et sterkt argument mot, men det trenger ikke være avgjørende for en beslutning, ifølge Kvalnes.

– Jeg kan si at denne gangen bryter jeg norsk lov fordi jeg mener den er urimelig, sier Kvalnes.

Det trenger ikke være menneskerettigheter som står på spill når folk åpent velger å bryte loven. Et ganske ferskt eksempel er mannen som valgte å droppe karantene og være ganske tydelig på det på Facebook etter at han hadde vært på (en da lovlig) svenskehandel i Trøndelag.

– Jeg føler ikke at jeg har gjort noe galt, så det er ikke noe å angre på, sa han til Adresseavisen.

Samtidig er det ikke fullt samsvar mellom at noe er lov og at noe er greit. At du har lov å gjøre det, betyr ikke at det er en grunn til å gjøre det, understreker Kvalnes.

– Det mener jeg er en viktig påminnelse. At det er lov er ikke en god grunn til å gjøre det.

Forskjell på etikk og moral

Etikk og moral høres ut som to sider av samme sak for ikke-etikere, men Kvalnes understreker at det er et viktig skille mellom personlig moral, felles moral og faget etikk.

– Alle mennesker har en personlig moral og en mer eller mindre felles moral. Det er oppfatninger om hva som er rett og galt. Moralen viser seg gjennom hva slags magefølelse vi har, forklarer Kvalnes.

– Etikken er en systematisk refleksjon over hva som er rett og galt. Det er et fag, og noe kan vi tilegne oss intellektuelt.

Innenfor etikken er det ulike retninger. Pliktetikken legger blant annet vekt på at du skal vise respekt for andre mennesker og være ærlig, mens konsekvensetikken vil se på konsekvensene for berørte parter.