Opplever du koronafrykt? Her er psykologens råd til å takle «emosjonell kidnapping»

Det tikker inn e-post etter e-post fra ledere og HR-ansvarlige til ansatte, med nye oppdateringer om hvilke retningslinjer bedriften og den enkelte ansatte skal følge for å unngå smitte av koronaviruset.

Å gi god informasjon er helt nødvendig, og et viktig ansvar bedriftsledere tar. Informasjon skal gi trygghet og hjelpe oss til å ta rasjonelle, kloke beslutninger, men kan det slå andre veien også? Kan det gi en uheldig bivirkning av koronafrykt, som i verste fall fører til at vi mister grep om hverdagen og ikke klarer å gjøre jobben vår?

I skrivende stund er seneste anbefaling fra Folkehelseinstituttet at bedrifter skal ta i bruk kontaktreduserende tiltak som økt bruk av hjemmekontor og fleksitid der det er mulig. Fra og med torsdag 12. mars klokken 18 innførte regjeringen at alt av barnehager og utdanningsinstitusjoner skal stenges, noe som betyr at mange må være hjemme med barna sine.

Emosjonell kidnapping

Den unormale situasjonen, med oppbrudd i hverdags- og arbeidsrutiner, kan skape en rekke følelsesmessige reaksjoner. Frykt, irritasjon, ensomhet, oppgitthet og likegyldighet er følelser som kan komme når den faste rutinen med å gå til jobb og møte kollegaer hver dag forsvinner.

Karriere360 har snakket med Cecilie Byholt Endresen, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi i Bjørnson Organisasjonspsykologene om hvordan koronafrykt kan påvirke oss og arbeidskapasiteten vår.

– Hvordan reagerer vi når vi er i fare for å bli smittet av koronavirus?

– På generelt grunnlag kan vi si at når vi står ovenfor noe som oppfattes som farlig eller som en trussel, som det for eksempel er å bli smittet av en sykdom, så går vår vanligvis kloke menneskehjerne over i overlevelsesmodus, svarer hun.

Endresen bruker begrepet «emosjonell kidnapping», som går ut på at vi blir kuppet av følelsene våre.

– Særlig fryktfølelsen kan ta over og påvirke hvordan vi oppfatter omgivelsene våre og hvordan vi tenker. Vi blir mindre gode på å gjøre grundige analyser og overveielser og se helhetsperspektivet. Vi kan få skylapper på, sier hun.

Eksempler på reaksjoner og følelser kan være at du blir engstelig, får søvnproblemer, kjenner på kroppslig uro og får katastrofetanker, grubler mye og har bekymringstanker, forklarer hun.

– Folk reagerer ulikt, alt fra apati, resignasjon, og til at du opplever at dette ikke angår deg. Kanskje vasker du deg veldig mye på hendene og du kan bli redd for å være i nærheten av folk og dermed isolerer deg, sier hun.

Smittsomme følelser

I tillegg til å frykte smitte, tenker hun at folk etterhvert med den utviklingen situasjonen har, vil bli bekymret for hvordan dette vil påvirke samfunnsøkonomien i lengden.

– Det tenker jeg er helt naturlig, det er rart om vi ikke blir bekymret. Men det er viktig at vi er påpasselig med at vi ikke tar viktige beslutninger og lar oss rive helt med, sier hun.

– Hva betyr det for reaksjonsmønstrene når vi utsettes for en kollektiv frykt?

– På generelt grunnlag, når frykt brer seg i et samfunn, i grupper eller i en avdeling på en arbeidsplass, så sier vi at følelser av og til kan være smittsomme. Det er ikke alltid slik at logikk og forskning, og gode råd fra offentlig hold klarer å berolige oss. Når vi først blir vi redde, da blir vi ufornuftige og irrasjonelle, svarer hun.

– Mange opplever nok at situasjonen er noe ute av kontroll. Hva skjer inni oss når vi føler usikkerhet og tap av kontroll?

– Opplevelse av forutsigbarhet, kontroll og mestring er grunnleggende menneskelige behov, det trenger vi alle for å ha det bra. Når dette faller bort helt eller delvis, så kan det oppleves som truende og farlig. Da kan det fort gå ut over konsentrasjonsevnen, motivasjonen og vår evne til å prestere, svarer hun.

Psykologen understreker at alle reaksjoner vi får når vi føler oss truet, der ting føles ukontrollerbart og vi får bekymringstanker, er normale reaksjoner på en unormal situasjon.

– At folk reagerer som de gjør, det er forventet, sier hun.

Forsvarsmekanisme

– Hva skjer inni de som føler at det ikke angår dem?

– Det kan være en forsvarsmekanisme, eller at de har mangelfull kunnskap, og ikke har forstått hvor alvorlig situasjonen er, svarer hun.

– Hvordan kan man gi beskjed på en god måte til en kollega som bare fleiper det bort og ikke tar anbefaling om hygiene og andre retningslinjer på alvor?

– Det starter med god ledelse, at ledelsen har vært krystallklare på at vi må vi være flinke med hygiene. Lederen må understreker at det er lov å gi hverandre tilbakemelding, for det kan senke terskelen for å si i fra hvis noen ikke følger retningslinjer, svarer hun.

– Et et bærende prinsipp er å si fra på en vennlig måte og være tydelig, ikke kjefte og ikke peke med fingeren, sier hun.

Pust

– Hva skal man gjøre for å unngå å handle på impulsen til å hamstre og løpe ut å kjøpe dopapir, selv om regjeringen har gitt tydelig beskjed om at dagligvarehandelen vil holde åpent som før?

– Hvis du kjenner at katastrofetankene begynner å komme, da er du ikke på ditt klokeste, da blir vi irrasjonelle og ulogiske. En måte å håndtere dette på er å distrahere seg selv. Få tankene over på noe annet. Du kan gjøre noe så enkelt som bare roe ned pusten og bli bevisst på den. Mye av det tankespinnet vi får, genereres av aktivitet i sentralnervesystemet. Det å puste rolig påvirker den aktiviteten, forklarer hun.

Et videre råd er å begrense hvor mye tid du bruker på å lese nyhetene og hvor mye tid du skal bruke på sosiale medier, råder psykologen:

– Du må unngå å få påfyll til katastrofetanker. Selv om du tenker og føler noe veldig sterkt, så betyr det ikke nødvendigvis at det er sant.

Hun understreker at det er viktig å forholde seg til sikre kilder, som Folkehelseinstituttet, og ikke søke informasjon på sosiale medier.

– Dessverre dominerer sosiale medier i våre dager, og det sendes kjedebrev med useriøse råd til hvordan du skal forholde deg til smitte. Facebook er ikke en sikker kilde til informasjon, påpeker hun.

Fast tidspunkt for bekymringer

Når du sitter og jobber så kan du for eksempel prøve mindfullness, forslår psykologen.

– Da trener du på å akseptere øyeblikket sånn som det er her og nå, forklarer hun.

Ellers foreslår hun å ringe til en kollega eller snakke med en venn for å dempe bekymringen.

Et annet mer praktisk råd er å sette av et fast tidspunkt i løpet av dagen der du sjekker oppdateringer og finner svar på det du lurer på.

– Legg for eksempel opp til en bekymringstime, et spesifikt klokkeslett der du får lov til å bekymre deg. Hvis det kommer bekymringstanker utenom den timen, må de vente.

– Og ikke les oppdateringer rett før du legger deg, avslutter hun.