Når du går på en smell, skjer det langsomt. Her er åtte tegn på at du er i ferd med å bli utbrent

Hvis du alltid gir 110 prosent eller mer, da kan du til slutt gå tom.

Ifølge Verdenshelseorganisasjon er utbrenthet et yrkesrelatert fenomen, men ikke en sykdom.

Tradisjonelt sett har man tenkt at utbrenthet rammer folk som jobber i hjelpeyrker, men nå har vi skjønt at det også rammer andre grupper.

En samleundersøkelse, fra 2009, viser at utbrenthet kan knyttes til koblingen mellom grenseløs arbeidsplass og bekymringsorientert personlighet.

Ifølge professor Stig Berge Matthiesen ved institutt for ledelse og organisasjon ved BI i Bergen, regnes utbrenthet som et syndrom med en samling av symptomer.

– Vi mennesker tyr til ulike former for mestring. Utbrenthet har blitt omtalt som en uhensiktsmessig form for mestring, sier Matthiesen.

– Man klapper sammen, uten at de utløsende årsakene har blitt løst.

Langsomt smell

Når vanlig hvile og restitusjon ikke hjelper, og slitenheten varer over tid, kan det være et det tegn på at en smell nærmer seg. Det er en kraftig slitenhet der, hvis personen bare tør å kjenne etter.

– Det smeller kanskje ikke med en gang, men det smeller langsomt, sier Matthiesen.

Det kan være forhold ved jobben som gjør at de ansatte er mer utsatt for å bli utbrente.

– Hvis du er i et arbeidsmiljø med mye å gjøre og dårlig bemanning, der jobben i tillegg er emosjonelt krevende, da er du sårbar nesten uansett, sier Matthiesen.

Ikke minst blir du sårbar hvis du er i en situasjon med samarbeidsvansker og uløste personalkonflikter.

Emosjonelt krevende arbeidsplasser finnes ikke bare i helsevesenet. Ledere som har tett engasjement med andre, eller folk som jobber i team der de kommer tett på andre menneskers følelser, er også utsatt.

– Å bli eksponert for andres følelser kan være stressende for oss, som i en personkonflikt. Og mange blir stresset av andre menneskers forventninger til oss. Å måtte skuffe andre stresser oss.

Det kan også komme nye oppgaver til, på toppen av de gamle, som gjør at det samlede presset blir for stort.

Ikke bare bra å like jobben veldig godt

Og jobben kan være en honningfelle. At oppgavene er uten en klar slutt, og du selv er litt grenseløs og liker jobben veldig godt, det kan være en dårlig kombinasjon for noen.

– Da er det ikke måte på hvor mye du kan jobbe. Det hele kan bli litt grenseløst, og da kan det smelle, sier Matthiesen.

Det er også noen som er mer sårbare enn andre for å bli utbrente. Matthiesen trekker fram de som har lett for å bekymre seg, og som samtidig er nøye og pirkete.

En samleundersøkelse fra 2018 ser på sammenhengen mellom perfeksjonisme og utbrenthet i 43 ulike undersøkelser. Undersøkelsen vister at perfeksjonisme og utbrenthet kan henge sammen.

Studiens forfattere mener at man bør utvikle en personlighetsprofil som gjør at man kan identifisere de som har perfeksjonistiske trekk. Om perfeksjonisme også kan være et positivt trekk som fører gode ting med seg, strides forskerne om.

Noen hevder at perfeksjonisme er noe annet enn det å være samvittighetsfull. Perfeksjonister frykter i mye større grad å gjøre feil, fordi de knytter prestasjoner sterkt til sin identitet.

Flere er perfeksjonister

Ifølge metaundersøkelsen er det også grunn til å bekymre seg for utviklingen. Samlestudien var den første som sammenlignet perfeksjonisme mellom generasjoner, og viser at det er blitt flere perfeksjonister blant oss, som strever for å nå urealistisk perfeksjon for egen kropp, sjel og karriere:

Mellom 1989 og 2016 fant studien at studente scoret 33 prosent høyere på forekomsten av en såkalt «sosialt foreskrevet perfeksjonisme». I begrepet sosialt forestilt perfeksjonisme ligger en persons tendens til å tenke at andre forventer perfeksjonisme hos en.

Undersøkelsen viser at tallene tyder på at flere av oss blir perfeksjonister og strever for å nå urealistisk perfeksjon både for egen kropp, sjel og karriere.

– Det kan være folk som er ambisiøse og disiplinerte og presser seg lengre enn mange andre. De kan ha veldig fokus på prestasjon, og at du er hva du gjør, sier Matthiesen.

De heldige er de litt mer optimistiske, de som er litt som Anita Krohn Traaseth og tenker at det er godt nok for de svina. Ifølge Norsk helseinformatikk er utbrenthet en normal reaksjon på stress, og ikke en egen diagnose.

Kvinner skal ifølge samme kilde være mer utsatte for å bli utbrent, men det kan i stor grad knyttes til arbeidsplass og ikke personlighet.