Alle vil ha en bit av den tidligere energi­montøren: – Som å bli kastet inn i en sentrifuge

Dagen før kvinnedagen, 7. mars, overtok Terje Aasland stolen som olje- og energiminister etter Marte Mjøs Persen.

– Det var som å bli kastet inn i en sentrifuge den mandagen og ut igjen på fredagen. Jeg følte det gikk i ett, men nå har jeg blitt vant til at det i perioder kan være høyt tempo. Det har vært noen utrolig spennende uker – vi lever jo i en usikker tid. Krigen og klimaendringene krever omstilling.

Vi sitter i et hus fra 1891 og ser utover Oslofjorden. Aasland har beholdt hvitskjorta, men tatt på seg olabukse og joggesko for det er sen ettermiddag her oppe i Nordmarka, nærmere bestemt på Frognerseteren.

På vei opp i statsrådsbilen passerte han Holmenkollbakken der han har gjort et hopp.

– Hvor langt hoppet du?

– Dette var på slutten av min karriere, jeg ga meg allerede som 19-åring. Jeg må innrømme at jeg landet på kulen i Kollen, sier Aasland som var så lovende at han konkurrerte nasjonalt da landslagshopperne Roger Ruud, Per Bergerud og Olav Hansson var de store stjernene.

Statsråden er sulten og ber om å få hente seg litt mat. Snart er han tilbake med en stor tallerken med kjøttkaker, kålstuing, saus og poteter.

– Jeg kunne ikke dy meg, sier han. En kraftmontør trenger kraftig kost. Nylig var Aasland oppe i en høyspentmast igjen – på besøk hos sin gamle arbeidsplass, Skiensfjordens kommunale kraftselskap som nå heter Skagerak Energi.

– Jeg hadde lyst til å bli elektriker og har ikke angret en dag, sier han.

Som energimontør har han vært med på å bygge om kraftstasjoner og spenningsanlegg.

– Jeg føler jeg kan en god del om dette. Jeg kan Ohms lov, U = R * I, sier han kjapt.

I juni fikk han fly helikopter over et av sine favorittområder for skigåing, Folgefonna, for å bivåne Statkrafts søknad om å utvide produksjonen til kraftstasjonen Mauranger fra 250 til hele 880 MW. Det gir 70–80 GWh ny energi og fleksibilitet til kraftsystemet. Vi må 40 år tilbake i tid for å se tilsvarende stort prosjekt.

– Vi må utvide vannkraftanleggene våre. Nå har vi lagt godt til rette for oppgraderinger med et nytt skattesystem. Når vi bygger havvind, er den uregulert og da må vannkraften sørge for energisikkerhet. Pumpekraftverk kan bli aktuelt, men vi må også sørge for å få opp effektkapasiteten om vi skal unngå at Norge går i svart.

– Hva med utbygging av nye vassdrag?

– Nei, altså, det er en sårbar diskusjon.

Ble overrasket

Terje Aasland innrømmer at han ble overrasket da Jonas Gahr Støre ringte for å spørre om han ville bli statsråd. Aasland er en svært hjemmekjær person som har reist hjem til familien i Skien hver helg siden han ble pendler til Oslo og Stortinget i 2005.

– Familien betyr alt for meg så jeg sa fra at jeg måtte snakke med Marit først. Hun får mer å gjøre med barn og hund når jeg må være enda mer hjemmefra, men hun var positiv så da var det bare å finne fram den svarte dressen.

Støre sa at Aasland var «gryteklar» som olje- og energiminister ved utnevnelsen. Aasland har i løpet av 17 år på Stortinget ledet både næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen. Fortsatt har han en så stor fascinasjon for kraftlinjer at han ofte løper i skauen med øynene opp mot høyspentledningene for å studere hvordan anlegget er satt opp.

Men nå er det snart 30 år siden han jobbet som montør. Allerede i 1994 ble han heltidsengasjert som tillitsvalgt i det som nå heter El & It-forbundet. Han hadde permisjon fra jobben som distriktssekretær helt fram til han ble utnevnt som statsråd, men sa da opp stillingen som distriktssekretær

– Jeg fikk også klar beskjed om at jeg måtte engasjere meg partipolitisk om jeg ville ha innflytelse på arbeidsplassen min. Så da gjorde jeg det.

– Har du aldri savnet akademisk utdanning?

– Jo, en periode gjorde jeg det. Da strømmarkedet endret seg med den nye energiloven på 90-tallet, krevde det en stor omstilling. Vi fikk gode tilbud om etterutdanning og egentlig var det dumt av meg å ikke ta det, men jeg syntes fagforeningsarbeidet var så viktig at jeg fortsatte med det.

Fikk to fedre

Akkurat her kan det passe med en forklaring på hvorfor Terje Aasland har det han selv kaller en «sterk kjærlighet» til industrien. Han ble født i Grøtsund utenfor Skotfoss. I 1893 startet papirproduksjonen ved Union Skotfoss Bruk ved utløpet av Skienselva. I mange år var dette Nord-Europas største papirfabrikk. I 1986 ble den nedlagt.

– Her var 1. mai større enn 17. mai. Fagbevegelsen sto sterkt her. Diskusjonen om brukets framtid var hard.

Tre år gammel flyttet Aasland med sin mor og stefar til Klyve nærmere Porsgrunn, der det ble bygget mange boliger for arbeidsfolk.

– Da jeg hadde fylt 18 år, fortalte min mor at jeg skulle få møte min biologiske far. Jeg hadde alltid trodd at far var min riktige far, men han hadde adoptert meg. Det ble et spennende møte. Det var som å møte seg selv i døra.

– Holdt du kontakten med ham?

– Ja, vi fikk ti fine år sammen før han døde. Han gikk fint overens med min adoptivfar som jeg fortsatt ville ha som far, det var jo han som hadde fulgt meg opp under oppveksten. Men jeg er veldig glad for at mor fortalte det og sørget for at vi møtte hverandre. Det var fint å ha to fedre.

Her er også forklaringen på at statsråden gjerne skriver navnet sitt «Terje Lien Aasland».

– Lien er mitt biologiske slektsnavn. Jeg hadde lyst til å få det godkjent som etternavn med en bindestrek, men det tillot ikke navneloven den gang.

Strømprissjokket

Aasland innrømmer at det mest krevende ved jobben så langt har vært de høye strømprisene. Hver gang han er Brussel kan han kjenne på kroppen at det er stor dramatikk i Europa når det gjelder energisikkerhet.

Men han er ikke enig i at krigen i Ukraina er en årsak til at regjeringen ventet så lenge med å lansere en plan for utbygging av havvind.

– Da vi overtok regjeringskontorene, var det viktig å styrke ressursene for å satse på havvind. Marte fikk lagt til rette for utlysning av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2. Da jeg begynte, la vi planen for å bygge ut 30.000 MW havvind innen 2040.

– Det vil si 30 GW?

– Ja, men jeg liker å bruke 30.000 MW. Det høres større ut, sier Aasland og smiler.

Utbyggingen vil dekke opp for et økende kraftbehov, gi bedre muligheter for å takle klimaendringene og gi leverandørindustrien et nytt stort marked, ifølge Aasland.

Arealene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2 vil bli utlyst tidlig neste år og konsesjoner vil bli tildelt før sommeren. Fra disse parkene vil det gå kabler inn til fastlandet. Aasland sier at OED jobber med å utvikle en fase 2 i Sørlige Nordsjø med nye arealer for nye vindparker og at det da kan bli aktuelt med kabel til Europa.

– Og så har vi lagt opp til en ny stor utlysning i 2025. Utredninger vil vise hvor stor den vil bli.

– Hva sier du til de partiene, f.eks. SV og H, som sier at dette går altfor seint?

– Jeg sier at det går fort nå og i riktig tempo. Det er mye som skal legges til rette for å produsere så store installasjoner. Skal vi lykkes, må vi ha industrien med oss på hele utviklingsløpet. Vi har også en tett dialog med landene rundt oss.

Må ha flere folk

– Har dere nok kompetanse på havvind i OED?

– Vi jobber nå med å forsterke mulighetene for å lykkes med havvindsatsingen. Det handler om folk og muligheten for raske og gode prosesser i tiden framover. Nå har vi vel fem stillinger og flere kommer. Vi må også styrke kapasiteten til NVE for behandling av konsesjoner.

– Vil Equinors gigantplan om produksjon av 1 GW på Trollfeltet bli godkjent?

– Der må vi legge havenergiloven til grunn og i så fall utlyse det på vanlig måte etter en utredning av området. Men det er veldig bra at oljeselskapene tar initiativ til utbygging av havvind.

Aasland karakteriserer kompetansen innen olje og gass som «en juvel» som må tas vare på og videreutvikles den dagen oljen blir mindre viktig.

– Det gjelder alt fra platearbeidere på Stord til ingeniører som gjør avanserte tekniske beregninger. Jeg er sikker på at disse vil utnytte de mulighetene som åpner seg i havnæringen. Se bare på hvordan Equinor har utviklet Hywind Tampen eller på hvordan hele Europa ser til Norge for fangst, transport og lagring av CO₂.

Det som imponerer ham aller mest etter 50 år med olje- og gassindustri er hvordan den har klart å utvikle ny teknologi for å løse nye utfordringer enten det dreier seg om trykk, temperatur, dybde eller utslipp.

– Når jeg ser dimensjonene, er det i mitt enkle hode imponerende at så store installasjoner kan flyte. Industrien har bidratt med ny teknologi til helse og andre bransjer. Derfor er jeg også sikker på at kompetansen vil bli viktig for å takle klimaendringene.

– Når bør regjeringen innføre letestopp for oljeindustrien?

– Det vil komme av seg selv når etterspørselen ikke lenger er der. Aktørene på norsk sokkel jobber kontinuerlig med å redusere utslippene. Nå får vi CO₂-fangst fra Klemetsrud og Norcem. CCS med Langskip og Northern Lights er også en blanding av kompetanse fra forskning, oljeindustri og leverandørindustri.

Klima-statsråden

Terje Aasland har for lengst spist opp kjøttkakene og hentet seg en snus både en og to ganger når han liksom tar sats og kommer med følgende statement:

– Jeg har sagt at det å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk er det viktigste vi kan gjøre med tanke på klimautfordringene og i det perspektivet er olje- og energiministeren veldig viktig.

– Er du viktigere enn Espen Barth Eide som klima- og miljøminister?

Aasland flirer. Og sier:

– Ja, jeg har sagt det til ham. Hans mål er jo helt avhengig av hva vi i OED gjør! Når det er sagt, så gjør Espen Barth Eide en utrolig viktig jobb som klimaminister.

Med en dramatisk energikrise som bakteppe har i alle fall Terje Aasland fått en viktigere rolle enn alle hans forgjengere fra Bjartmar Gjerde som den første i 1978. Norge har aldri før eksportert mer gass enn i år og EU ønsker mer.

– Mange selskaper har planer for å realisere mer gassproduksjon. Oljeskattepakka bidrar også til det. Vi håper å opprettholde dagens produksjonsnivå også i 2030, sier Terje Aasland og nevner Barentshavet som spesielt spennende.

– Det kan ligge store ressurser der, men eventuell utbygging må gjøres på en trygg måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og klimahensynene vi skal ta. Jeg tror naturgass kan spille en viktig rolle for å oppnå nullutslipp fra norsk sokkel ved at den konverteres til hydrogen gjennom CO₂-fangst.

Enova bevilget før sommeren 1,12 milliarder kroner til etableringen av fem produksjonsanlegg for grønt hydrogen, samt fem fartøy som skal drives med ammoniakk eller hydrogen.

Aasland forteller at han hadde et møte med ledere i Philips som sammen med Mercedes planlegger infrastruktur for bruk av hydrogen i 850.000 lastebiler innen 2030.

– En annen mulighet som Gassco utreder er å blande hydrogen inn i naturgass og frakte den til Europa der den separeres og kanskje kan ta CO₂ med tilbake.

Aasland tror forslaget om å etablere et statlig hydrogenselskap er mindre viktig. Han tror mange bedrifter vil produsere hydrogen og at f.eks. Equinor og Statkraft kan bli store aktører.

Nylig kom NVE med sin første konsesjon til landbasert solkraftverk – i Stor-Elvdal. Flere land vurderer påbud om anlegg av solceller på nye næringsbygg.

– Nei, det er ikke aktuelt nå, men vi har satt ned en arbeidsgruppe der OED, klima, kommunal og næring er med. De skal se på hvilke barrierer som ligger i regelverk og systemer i dag og komme med forslag til tiltak for å skape ny lokal kraftproduksjon.

– Som for eksempel?

– Mikrovind-anlegg. Industriparken på Herøya kunne hatt slike anlegg for å lage egen strøm. I dag er det slik at Herøya må søke NVE om konsesjon på samme måte som store vindkraftanlegg fordi det går under Energiloven, men slik energiproduksjon kunne de jo håndtert selv. Jeg bor selv i et område med gamle industribygg der man sikkert langt på vei kunne vært selvforsynt med strøm om det var solceller på alle tak. Jeg kan love at det blir endringer i plusskunde-loven som gjør det enklere å utveksle solstrøm. Vi vil fjerne barrierer så lenge det ikke ødelegger kraftsystemet vårt.

Mer vindkraft

Terje Aasland viser til Norges største grossist, Asko, som har installert solceller på sine lagerbygg. I EU diskuteres det om nye bygg skal få et påbud om solcelleanlegg. Han ønsker mer lokal kraftproduksjon, også fordi det gir mindre naturinngrep.

– Det er kanskje å banne i kjerka, men hele kraftsystemet er utviklet på en konservativ måte. Ingeniørene har konstruert et strømnett som kan utnyttes bedre enn vi klarer i dag.

Aasland tror vi kan få mange kreative løsninger til ny teknologi som vil kunne gi mer kraft fra mikrovind, solkraft, bioenergi og geotermisk energi.

Noe av det første Terje Aasland gjorde som statsråd var å be NVE gjenoppta konsesjonsbehandling for vindkraft på land. NVE har allerede kommet med forslag til nye vilkår og krav i konsesjonsprosessen, f.eks. når det gjelder maksimal høyde på turbinene, minimumsavstand til naboer og kortere frist for å realisere utbygging. Men hvor i Norge vil han tillate utbygging?

– Det kan være flere plasser. Vi ønsker jo å bygge ut på en mest mulig skånsom måte. Noe av feilskjæret til Solberg-regjeringen var jo at den fikk kommunene mot seg. Vi vil ha kommunene med oss. De skal få bestemme. Og så har Stortinget besluttet at vindkraftanlegg skal gå gjennom plan- og bygningsloven så denne må endres.

– Hvilke løsninger kan gi muligheter for å fortsette driften av vindkraftverkene på Fosen etter at Høyesterett ga samene medhold i at deres rettigheter er krenket?

– Vi har besluttet å utrede konsekvenser av denne dommen. Jeg ønsker at dette skal gjøres konkret og raskt. Vi vil gjerne ha med reindriften i kriteriene for utredningen.

– Er det mulig å gå imot en slik dom uten å rive turbinene?

– Høyesterett har ikke sagt at de skal rives, men at anleggene over tid vil kunne være i konflikt med urfolks rettigheter. Vi vet ikke hvordan denne saken ender før vi har fått utredningen.

Vil ha fastprisavtaler

Terje Aasland bor på et såkalt «selvbergingsbruk» midt i et boligfelt. Staten delte ut slike eiendommer for hundre år siden for at ikke folk skulle sulte i hjel. Det gamle huset har han selv bygget på og modernisert, han liker å snekre. Som energimontør har han sørget for det elektriske selv. Han har også en gammel låve som er ideell for solceller.

– Jeg har tenkt at jeg kanskje burde installere solceller og et batteri for å produsere mer av strømmen selv. Til høsten kommer vi med en handlingsplan for å spare 10 TWh innen 2030. Vi må ha flere insentiver for energieffektivisering i boliger. Vi må få på plass ordninger som gjør det enklere for folk å gjennomføre energieffektivisering og en slik ordning kan administreres av Husbanken.

Aasland tror strømprisen vil være høy i Sør-Norge også gjennom det kommende året.

– Det viktigste nå er å få ryddet opp i sluttbruker-markedet. Jeg blir selv matt når jeg blir tilbudt forsikringer eller rabatter i butikker om jeg tegner ny strømavtale. Vi vil ha flere fastprisavtaler slik at kundene kan binde seg til et eller flere år.

Terje Aasland ser sprek ut og forklarer det med at han som stortingsrepresentant prøvde å trene litt hver dag. Det blir det ikke tid til lenger. Men han prøver å komme seg ut i naturen, fiske og gå i fjellet om sommeren, langrenn om vinteren. Og da er det den nye hytta i Kyrkjebygdheia i Nissedal som er utgangspunktet og aller helst sammen med familien som han er så glad i.

– Hva frykter du mest med klimaendringene?

­– At kvaliteten ved Norge og våre fire årstider skal bli borte. Utenfor Norge tenker jeg på at mange risikerer å måtte flykte fra endringene og at livsgrunnlaget kan bli borte.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads magasin 7/22.