– Hvis det er én av dem her, så er det flere

Teknisk sett

En podkast om teknologi,
av Teknisk Ukeblad

Ola Kaldager er tidligere offiser og sjef for den hemmelige etterretningsgruppen E14. Nå bor han på en liten fiskerbondegård på Sandhornøya sør for Bodø. Derfra følger han nøye med på alle mistenkelige hendelser i den nordlige landsdelen. 

– I sommer drev fire kinesisk-registrerte bobiler og tøffa rundt i Nordland. Stort sett var de der de ikke skulle være, der det er militære installasjoner, etterretningsinstallasjoner og mye som har med energiforsyningen i Nordland å gjøre.

En annen kineser ble pågrepet i kjelleren på en gammel tyskerbrakke ved Bodø flystasjon, hvor han hadde både madrass og sovepose.

– Der lå han med direkte sikt mot inngangsdøra til CAOC-en, hvor han da kunne fotografere folk som gikk inn og ut, med ansiktsgjenkjenning og sånt, som sikkert var et av motivene, tror Kaldager.

Mannen ble oppdaget av noen ungdommer og pågrepet av politiet. De fant ingen bilder på kameraet hans. 

– Alt har jo sikkert gått opp i skyen og er borte. Så da har du ikke noe bevis. Men i dette tilfellet så ble han utvist i fem år.

Andøya er utsatt

Kaldager sier at Andøya Space Center også er utsatt for slik virksomhet. I vår ble en kinesisk kvinne pågrepet, etter at man fant 22 tonn satellitt- og overvåkningsutstyr i Oslo Havn, som skulle sendes til henne på Andøya. Der hadde hun kjøpt hus, til stor overpris.

– Det er liksom et trykk mot Nord-Norge. Jeg tror kineserne tester ut hvor langt man kan gå. Og så har man kanskje ikke det lovverket på plass i Norge, som er tilpasset den situasjonen som er nå. Så du får ikke gjort så veldig mye mer med det.

 – Og så er det jo skrint med politi i Nordland, da.

Kaldager stusser også over de tre avsporingene på Ofotbanen vinteren 2023/2024. Svensk politi undersøkte avsporingene som mulig sabotasje, men etter halvannet år med undersøkelser, var konklusjonen at det skyldtes skade i et toghjul.

– Hvis det er én, så er det flere

Han tror også at det foregår helt tradisjonell spionasje med undercoveragenter i Norge. For fire år siden ble en brasiliansk statsborger pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø, hvor han forsket på nordområdene og hybride trusler. Mannen viste seg å være russer med falsk identitet. 

– Det koster masse penger og tar kanskje 20–25 år å lage ham. Da tenker jeg alltid slik, at hvis det er én av dem her, så er det flere, sier Kaldager.

– De færreste spioner blir jo oppdaget, legger han til. 

– Tror du det er mye vi ikke ser?

– Ja, det er jo selve essensen av etterretning. Den foregår i mørket.

I podkasten forklarer Kaldager hvorfor stormaktene er så interesserte i nordområdene. Vi er også om bord på Hurtigruten, hvor kaptein Reidar Fredriksen forteller hvordan de navigerer når de blir utsatt for jamming og spoofing.