Annonse
podkast
Bruker KI for å avdekke cerebral parese hos babyer
Lars Adde har gått fra å være fysioterapeut til å bli KI-forsker. Han håper sykehusene kan ta i bruk oppfinnelsen hans om 3-4 år.
Sist oppdatert
Teknisk sett
En podkast om teknologi,
av Teknisk Ukeblad
Små babyer veiver med armer og bein i alle retninger. Etter noen måneder blir bevegelsene mer viljestyrte, og barna begynner å gripe etter ting.
Men et trent øye kan fange opp avvik i disse bevegelsene, noe som kan være tegn på sykdom som cerebral parese.
Lars Adde, forsker og spesialist i barnefysioterapi ved St. Olavs hospital i Trondheim, er en av få klinikere som er trent opp til å se slike bevegelsesmønstre.
Baby med sensorer
Adde fikk denne opplæringen for over 20 år siden. Men mange sykehus hadde ikke slike spesialister, og har det fortsatt ikke i dag.
– Så jeg fikk ideen om at det må være mulig å måle disse bevegelsesmønstrene litt på samme måte som det jeg kan se og observere, sier Adde.
Siden han jobbet på St. Olavs hospital i Trondheim, som har tett kobling til NTNU, begynte Adde og kollegene å samarbeide med institutt for teknisk kybernetikk.
I det første prosjektet la forskerne barnet på en madrass og festet sensorer på babyens armer og bein. De lagde et magnetfelt og målte posisjoner. Slik fikk de ut masse data om barnets bevegelser.
Annonse
– Vi drev med mer tradisjonell statistikk og maskinlæringsteknikker. Men vi slet en del med disse prosjektene. De krevde mye lab-utstyr, og det å få feste på sensorer og ledninger på et lite spedbarn... Det var mye styr og vanskelig å få gode målinger.
Like god som ham selv
Men så kom det digitale videokameraet. Forskerne begynte å samle inn videoer og bruke maskinlæring til å gjenkjenne fenomener.
– Videoopptak kunne tas når barnet lå på ryggen og sprella. Ingen sensorer på kroppen, ingen stress, ikke noe ubehag.
Forskerne samlet inn 20.000 bilder av spedbarn, og deretter markert håndledd, knær, hofter og neser på barna på bildene. Så har man brukt dataene til å trene en modell til å gjenkjenne disse punktene på nye videoer.
Nå kan KI-modellen spore 19 punkter fra barnet, og gjenkjenne bevegelsesmønstrene hos barn med CP omtrent like nøyaktig som Lars Adde selv.
Har skaffet finansiering
Likevel er det en lang vei å gå før den kan brukes på pasienter. Og det krever finansiering. Derfor har Adde gått fra å være fysioterapeut til å bli forsker – og nå gründer.
Annonse
– Det er ikke veldig lett, men vi har klart å skaffe oss finansiering for en periode på et par–tre år fremover.
Håpet er at KI-modellen kan frigjøre tid for medisinske spesialister, som de kan bruke på de barna som er syke.
– I helsetjenesten kan vi ikke fortsette å jobbe sånn som vi gjør nå. Vi må bruke digitale verktøy mer og bli mer effektive.
I podkasten snakker vi også om bruk av KI nå, versus for ti år siden. Adde forteller også om hvorfor musikkvitenskap har vært en del av CP-forskningen.
