Omfattende Goliat-rapport: Vekten økte med to tredeler – mistet styringen

En rapport, utarbeidet av Acona på vegne av Petroleumstilsynet (Ptil) som ble publisert tidligere i sommer, forteller den dramatiske historien om starten på oljeproduksjonen i Barentshavet: Det mye omtalte Goliat-prosjektets store problemer, der både verftet Hyundai Heavy Industries og oljeselskapet og operatør Eni Norge (nå Vår Energi) mistet kontrollen.

Det har lenge vært kjent at prosjektet hadde store problemer da det ble bygget på Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea. Tre personer omkom. Og regningen ble gigantisk – rett under 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Teknisk Ukeblad har over flere år avdekket en rekke forhold rundt Goliat, både under byggingen i Korea, men også etter at plattformen kom til Norge.

Men Aconas rapport går mer i dybden på de store problemene enn noen norske medier har klart å gjøre. Særlig kommer det frem av rapporten at Goliat ble ekstremt mye tyngre enn den skulle bli, noe som henger tett sammen med pris.

Endret kontraktsstrategi

Helge Hatlestad, som er studieleder i Acona, forteller til Teknisk Ukeblad at vektøkningen hadde flere årsaker.

– Prosessanlegget på topside (plattformdekk, red.anm) var ikke modnet til det nivået det skulle ha vært ved noen av milepælene DG2 eller DG3 (konseptvalg og investeringsbeslutning), sier han.

Kontraktsstrategien var ifølge Hatlestad i første omgang basert på en designkonkurranse mellom Sevan, Aker og Bluewater.

– Sevan-organisasjonen behersket selve plattformkonseptet, men var uerfarne på plattformdekk. Deres topsidedesign og layout var mangelfull og umoden, sier han.

– Bluewater var basert på skipsløsning, men på grunn av «kravet» om kraft fra land ble skipsløsninger lagt til side. Aker sin løsning var mer moden men også den mangelfull, ifølge studielederen.

Deretter endret Eni (som nå heter Vår Energi) sin kontraktsstrategi.

– I stedet for designkonkurranse valgte de Sevans konsept og gikk ut på en EPCI-forespørsel til Aker/Samsung, Saipem/DSME og HHI med CB & I som underleverandør, forklarer han.

Det var sistnevnte konstellasjon som stakk av med oppdraget.

Fra 18.0000 til 30.000 tonn

Men dekksanlegget var teknisk umodent, og den sirkulære formen på Goliat ga noen ekstra utfordringer layoutmessig.

– To år etter at kontrakten var plassert var vekten endelig stabilisert på 50 prosent mer enn det vekten var kalkulert til ved investeringsbeslutning. Dette betyr at alt arbeid de første årene var under konstant endring. Design og innkjøpt utstyr ble endret, sier Hatlestad.

I rapporten forklares dette nærmere. Der heter det blant annet at det på et tidspunkt i prosjektet var gått fra i overkant av 18.000 tonn til over 30.000 tonn på dekksanlegget.

Dette ble etter hvert redusert, etter at det ble satt ned en egen arbeidsgruppe for vektoptimalisering.

– Det ble slått fast at HHI hadde god forståelse av vekter innen de forskjellige disiplinene, men at de var lite opptatt av å holde vektene nede. De prioriterte enklere prosjektering og bygging fremfor vektoptimalisering, ifølge rapporten.

– Mistet fullstendig styringen

Ifølge Hatlestad bidro alle endringene til – sammen med faktum at verftet hadde tatt på seg altfor mange prosjekter – at det gikk over stokk og stein.

– Både Hyundai og Eni mistet fullstendig styringen. Vekt og pris henger nøye sammen, og prisen på selve toppsiden skulle øke med i hvert fall 50 prosent. Alle de andre økningene kommer av arbeid som må gjøres på nytt, tidsforsinkelser og dårlig kvalitet på utført arbeid, ifølge Hatlestad.

Han sier også at det at HHI faktisk sa opp sin engineering-underleverandør og dermed valgte å gjøre resten av prosjekteringene selv, bidro til ytterligere feil, mangler og kaos.

– Manglende modning som ga sene endringer og store vektøkninger er hovedårsaken til Goliats problemer. De kunne kommet vesentlig bedre ut hvis de på et tidlig stadium hadde revidert sin totalplan og lagt til minimum ett år på oppstartsdatoen.

Samtidig sier han at Goliat tidvis har blitt svartmalt uten at det har vært på sin plass.

– Det var toppsiden som gikk galt. Det er mye annet i prosjektet som har gått veldig bra. Jeg mener at både Eni og Ptil har fått for mye pes for sikkerheten. Etter driften startet, har egentlig barrieresystemet fungert for godt, slik at produksjonen har stoppet mer enn egentlig nødvendig, sier han.

Gikk fra 4 millioner til 10–12 millioner timer

Rapporten peker for øvrig også på det ekstremt massive ekstraarbeidet som dukket opp på Goliat.

– Ved kontraktsinngåelse ble det beregnet prosjekteringstimer på 1,3 millioner timer. Erfaringer fra tilsvarende anlegg tilsa tre millioner timer, ifølge rapporten.

Fabrikasjonstimene ble estimert til 4 millioner timer, men endte på 10–12 millioner timer. Ferdigstillelsestimene ble estimert til 500.000 timer. Det økte til 1,3 millioner timer, pluss såkalt carry-over-work som til slutt endte på 2 millioner timer.

Ifølge rapporten var det også noen feilberegninger i forbindelse med balanseprisen for Goliat ved PUD-innlevering.

– Da hadde prosjektet en balansepris på 50 dollar per fat. Men deler av arbeidsomfanget var uteglemt, kostnaden for kvalifiseringsprogram var ikke inkludert, samt at det i tillegg kommer lav teknisk modning og en urealistisk plan, ifølge rapporten.

Bidro til rapporten

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Vår Energi, men på grunn av ferieavvikling har de ikke hatt anledning til å svare utfyllende.

Kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff viser til uttalelser han har gjort i en artikkel i Stavanger Aftenblad.

– Vi har delt de erfaringene og lærdommene vi har gjort med Goliat, også for å sikre læring på tvers av næringen. Rapporten bygger i stor grad på samtalene vi har hatt med dem som står bak rapporten og dokumentasjon vi har lagt fram. Vi og andre har gjennomført flere studier etter at Goliat kom i drift, og det har ført til forbedringer på en rekke områder. Denne nye rapporten gir et grunnlag for ytterligere læring, sier Wulff til avisen.

Han sier også at den viktigste lærdommen de har tatt av Goliat, er at det var får dårlig involvering av de ansatte.

– En av hovedårsakene til at prosjektet kom feil ut, og fortsatte å være på feil kurs, var svak involvering av ansatte. Dette ga en del konsekvenser, og for oss har nok det vært en av de viktigste lærdommene. Så peker rapporten også på flere positive sider ved prosjektet, og det er også viktig å få fram. For eksempel har sikkerhetssystemene vist seg å fungere godt og etter design, sier Wulff til Stavanger Aftenblad.

Wulff ønsker for øvrig å presisere at Goliat i dag er i en annen situasjon i dag, med stabil drift og godt arbeidsmiljø-

– Vi har etablert et arbeidsprogram og en plan for utestående arbeid, og vi har god fremdrift her, sier Wulff til Teknisk Ukeblad.

HHI har tidligere fortalt Teknisk Ukeblad, i forbindelse med Goliat og i forbindelse med kritikk av verftet, at de har fulgt lover og regler som de er forpliktet til.

—Vi kan forsikre om at vi har forholdt oss til de relevante lover og reguleringer i vårt land, sa pressetalsmann i HHI, Ha Jeoung-su, til Teknisk Ukeblad.