– Denne metoden snur opp ned på måten vi tenker seismikk på i dag

De siste fire årene har PGS jobbet med å utvikle teknologien som helt kan endre måten man henter inn seismiske data på. Bransjen har håp om at Eseismic, som teknikken kalles, vil gjøre seismikk langt mer miljøvennlig.

I tillegg kan metodikken gi signaler med bedre kvalitet, og effektivisere innhentingen av dataene med opptil 20-25 prosent.

– Eseismic snur opp ned på måten vi tenker seismikk på i dag, sier geofysiker Stian Hegna i PGS' forskningsavdeling.

Han er mannen som fikk ideen til den nye teknologien i 2014, og er med i teamet som har jobbet fulltid med å utvikle den siden.

Prosjektet har fått 12,5 millioner fra Forskningsrådet gjennom Demo 2000-ordningen, og har i tillegg blitt finansiert av Equinor og PGS. Prosjektets totale budsjett er 50 millioner kroner.

Nå nærmer det seg kommersialisering av Eseismic-metoden.

– Vi begynner å bli rimelig trygge på teknologien nå, men vi har fremdeles litt igjen av verifikasjonsfasen, og vi har fartøyer som gjør prøveinnhenting av seismikk akkurat nå, forteller Hegna.

– Målet er å tilby metoden som et kommersielt produkt i 2019, sier han.

• Maritime Robotics: Først i verden til å hente seismikk med ubemannet fartøy.

Kontinuerlig signal

Eseismic innebærer at man sender ut og mottar en svak, men kontinuerlig strøm av signaler fra en og en luftkanon.

Ved tradisjonell seismikk fyres det av et kraftig signal fra 30-40 luftkanoner samtidig. Så lyttes det på refleksjonssignalet i typisk ti sekunder, før kanonene fyres av på nytt.

– Vi bruker det vanlige utstyret, med visse modifikasjoner, blant annet i softwaren som brukes til å lese dataene. Men der vi i dag fyrer av mange kanoner samtidig, fyrer vi med den nye teknologien av en og en kanon i korte, randomiserte tidsintervaller. Signalene interfererer med hverandre, slik at det blir tilnærmet hvit støy, som er det ideelle signalet med denne metodikken, forklarer Hegna.

Fordelene med den nyutviklede metoden, er flere, forteller han.

– Vi får en kontinuerlig avbildning av undergrunnen, og mottar signaler med høyere tetthet med denne teknikken enn når vi sender ut distinkte skudd med en viss avstand i mellom.

– Metoden gjør det potensielt mulig å forkorte undersøkelsesperioden betydelig. I praksis snakker vi om en effektivisering på 20-25 prosent, fordi seismikkfartøyene kan kjøre fortere, og fordi vi kan dekke et større område per linje vi seiler. Så hvis vi tidligere måtte krysse ti ganger for å dekke et område, kan vi nå klare oss med åtte, sier Hegna.

Han legger til at metoden er fleksibel, slik at man ved å kjøre saktere kan øke kvaliteten på de seismiske dataene om det trengs.

– Dessuten kan vi ta ut responsen fra undergrunnen hvor vi vil langs linjene, og så tett vi vil.

PGS og prosjektpartner Equinor tror også Eseismic er en mye mer miljøvennlig måte å hente inn seismikkdata på, fordi maksimal-amplituden på signalene som sendes ut er langt svakere enn når det skytes tradisjonell seismikk.

– Det kontinuerlige signalet har en maksimal-amplitude på bare en 30-del av styrken til signalet som sendes ut når man skyter kraftige spikes med ti sekunders mellomrom, slik vi vanligvis gjør i dag, sier Hegna.

• Norske gründere: Dro til Sverige for å perfeksjonere seismikkteknologien.

Aktuell teknologi i sårbare områder

Jan Helgesen, direktør for geofysiske operasjoner i Equinor, er ikke i tvil om at Eseismic-teknologien vil få betydning for olje- og gassleting .

– Vi har sett på dette som en veldig spennende teknologi fra starten av, og var med på å støtte prosjektet. Mest interessant er det jo å få en seismisk kilde med litt mindre miljø-fotavtrykk, med mindre intensitet for lyden som sendes ut. Det kan ha betydning når man skal lete i sensitive områder, men også for å få en bedre sameksistens med fiskeriene. De er opptatt av skremmeeffekten fra seismikk, og med en lydkilde som er svakere, vil jo den effekten bli mindre, sier Helgesen.

– Vil det være aktuelt å bruke Eseismic-teknikken som et argument for å få til mer leting utenfor områder hvor det er begrensninger i dag, som utenfor Senja og Lofoten?

– Ikke som et argument. Men Equinor mener at området bør utredes i tråd med ordinær forvaltningspraksis på norsk sokkel, og hvis norske myndigheter etter en slik utredning kommer til at man ønsker å åpne disse områdene for oljeleting, kan det jo være en veldig aktuell teknologi å bruke der, sier han.

– Ellers er det ikke bare på norsk sokkel man er opptatt av miljøhensyn. I Brasil, for eksempel, gjør hensynet til hval at man ser med interesse på en teknologi som denne.

• Omorganisering: Equinor ville ikke gjort endringene med et winning team.

- Mer forskning må til

Havforskerne mener imidlertid at det er for tidlig å slå fast hvor miljøvennlig Eseismic-metoden er.

– Vi vet egentlig veldig lite om hvilken forskjell det er mellom hvordan tradisjonell seismikk og den nye teknologien med kontinuerlig signal påvirker livet i havet, sier forsker Lise Doksæter Sivle ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

– I utgangspunktet er det positivt at lydsignalet er lavere, og ikke bærer så langt, og at metoden er mer effektiv slik at leteperioden blir kortere.

– Men det kan være et problem at signalet går kontinuerlig, sier hun.

– Ved tradisjonell seismikk vil for eksempel fisk og hval kunne kommunisere mellom skuddene, mens det jo ikke er noen stille perioder når signalet går kontinuerlig. Så uten mer forskning vet vi ikke sikkert om den nye metoden er så mye bedre enn den gamle i et miljøperspektiv, sier Doksæter Sivle.

– Er det planlagt noen forskning for å finne ut dette?

– Vi har hatt kontakt med PGS, og begge parter er enige om at dette er noe vi bør forske på. Men det er ikke planlagt noen konkrete prosjekter, sier Doksæter Sivle.

Hun forteller at et fullskala forskningsprosjekt for å finne ut av hvilke konsekvenser Eseismic-metoden har på livet i havet, vil være veldig kostbart.

– For det første må man ha tilgang på et seismikkfartøy, som har en svært høy døgnpris. Videre må man ha et oppsett med merking av fisk i et område, eller observering av fisk i bur med kamera. Og så må vi ha tilsvarende gode kontroller for å se hvordan fiskens naturlige adferd er, og på toppen kommer utgifter til annet utstyr, og forskertimer for å gjennomføre prosjektet og analysere data, sier hun.

• Fiskeri: Hver krone omsatt gir samfunnet fem ganger så store verdier.

Tilfeldighet kan gi billig uttesting

Havforskningsinstituttet er imidlertid i gang med et prosjekt – SpawnSeis – hvor man skal bruke en nedskalert seismikk-kilde med én luftkanon, for å finne ut hvordan tradisjonell seismikk påvirker torskens gyteadferd.

Equinor er en av samarbeidspartnerne i prosjektet, og i møter har det vært snakket om muligheter for å ha en passering med en kontinuerlig kilde i etterkant av det opprinnelige prosjektet, som skal gå over tre år.

Det har ikke blitt tatt noen konkrete skritt for å utvide prosjektet, men en utvidelse ville gjort det mulig å forske på Eseismic-metodens innvirkning på havmiljøet til en relativt billig penge, påpeker Doksæter Sivle.

– SpawnSeis har et budsjett på 18 millioner og har tatt flere år å få i havn. Det gir en pekepinn på hvor kostbar forskning vi snakker om her. Dersom vi kunne hatt en runde med Eseismic-signaler i det allerede planlagte prosjektet, bør det imidlertid kunne bli mye rimeligere enn om det skal tas i et eget prosjekt, sier hun.

Vil vurdere utvidelse

Jan Helgesen sier at Equinor vil se nærmere på muligheten til å skjøte på SpawnSeis-prosjektet slik at man også får testet Eseismic-teknologien.

– Det er noe vi vurderer, og vil prøve å få til. For Doksæter Sivle har rett i at vi enda vet for lite om de totale miljøvirkningene av Eseismic- teknologien, selv om det ser veldig lovende ut.

• Borer unik testbrønn på Alta-feltet: På 140 dager håper Lundin å knekke koden for utvinning (TU Ekstra)