De norske gründerne dro til Sverige for å perfeksjonere seismikkteknologien. Nå kjemper de om milliarder

– I Sverige er det svært god tilgang på ingeniører som har vært i både Saab, Ericsson og Electrolux, sier Idar Horstad.

Han er administrerende direktør i det norske seismikkselskapet Magseis. For å forklare selskapets store konkurransefortrinn, kan han ikke komme utenom Sverige:

Målet var nemlig å kunne komprimere nodene som brukes til havbunnsseismikk så mye at oljeselskapene ville spare betydelige beløp på å benytte seg av selskapets teknologi.

Og da den ene av de to gründerne – Jan Gateman – har en bror, Nils, i Sverige som var elektronikkingeniør, ble det helt essensielt å legge et godt utviklingsmiljø til nabolandet.

Året var 2009 og ideen fra gründerne Gateman og kollega Ivar Gimse var at havbunnsseismikk vil gi bedre data og bedre avbildning enn tradisjonell seismikk. Men med store og dyre operasjoner, var man nødt til å få ned kostnadene og få opp mobiliteten.

• Maritime Robotics: Først i verden til å innhente seismikk ved hjelp av et ubemannet fartøy

Inspirert av små telefoner

Ved hjelp av miljøet i Sverige bygget de en type node som var en brøkdel av størrelsen til de andre løsningene på markedet.

– I dag er nodene vår fortsatt kun en tredjepart av tyngden og volum sammenlignet med nærmeste konkurrent, sier Idar Horstad.

Det var inspirasjon fra utviklingen av bedre og mer kompakt mobiltelefonteknologi som satte i gang tankerekkene fra gründerne.

– Nå ser nodene ut som mellomstore termoser som står ved siden av hverandre. De veier rundt åtte kilo. Andre ligger gjerne på 30 kilo og gjør egentlig samme jobben. Dette er ikke noe kompromiss på kvalitet i det hele tatt, sier direktøren.

Mellom 2009 og 2013 utviklet og testet Magseis teknologien. Roboter ble brukt for å legge ut nodene i en fjord for å sjekke at konseptet fungerte.

Og det gjorde det. Nå har Magseis gått på børs, de har et stort marked i Saudi Arabia, selskapet er i sterk vekst, pengene begynner å rulle inn og de holder på å ansette flere folk. Og av alle ting skal de forsøke seg på et slags konsept for kollektivtransport ut i havet.

Dessuten, bunnlinja har begynt å se ut som om det ikke er et gründerfirma lenger.

– Vi kan ikke være gründere for alltid, selv om det er viktig å ta med seg det beste fra den tiden og fortsette å utvikle og forbedre teknologien, sier Horstad.

• Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten

Skal redusere kostnadene kraftig

Men hva er det egentlig Magseis driver med?

Vel, seismiske undersøkelser er essensiell i kartleggingen av bergartene under havbunnen. For at man skal kunne få oversikt over hva slags geologi oljeselskapene eventuelt skal bore i, gjør man denne typen undersøkelser.

Det mest vanlige er at man benytter et skip, der man drar lyttekabler med en hydrofon gjennom vannet. Foran på båten har man en luftkilde som skyter luftbobler ned i vannet og til undergrunnen.

Der registrerer lyttekabelen tetthetsforskjeller i undergrunnen. Gjennom disse dataene kan man se de geologiske lagene.

Med havbunnsseismikk – som er Magseis spesialitet – legges nodene rett på havbunnen, noe som på flere områder vil gi bedre data. Men det har samtidig vært dyrere enn tradisjonell seismikk.

Nå mener Magseis at de nær har halvert kostnadene med havbunnseismikk. Og i løpet av et par-tre år mener de å ha halvert dette igjen.

– Vi mener vi skal kunne få det til for om lag 20 prosent av kostnadene man tradisjonelt har operert med. Om operatørene planlegger godt, kan vi også snakke om 10 prosent av opprinnelig kostnad, sier Horstad.

• (TU Ekstra) Passer «clean-desk» og «free seating» for alle? De har gjennomgått alle studier om den nye kontortrenden – dette sier forskningen

Størst i Saudi

I 2013 fikk Magseis testet teknologien sin på Edvard Grieg-feltet. Det første kommersielle oppdraget var for Statoil i Barentshavet.

Siden da har firmaet fortsatt å vokse.

– Vi er tre firmaer i dette segmentet, der vi er en klar nummer to, ifølge direktøren.

Selskapet fikk i havn avtaler i Malaysia, og senere i Rødehavet med Saudi Aramco. Nå forventer de et digert marked på verdensbasis framover.

– Markedet for havbunnsseismikk bare øker og øker. Framover blir det et stort marked både i Brasil, Midtøsten, Mexicogulfen og i Norge.

– I år er det totale markedet på rundt 750 millioner dollar. Til neste år regner vi med et marked på rundt én milliard dollar. Så det er ikke sånn at vi bare fisler rundt i en bakgård, sier direktøren.

Magseis konsept har til nå gått ut på å ha et eget fartøy der nodene legges ut gjennom en stålwire. Siden nodene er så små, får man plass til flere på båten, og operasjonene med å legge ut nodene på havbunnen blir mer effektiv. Om bord på skipet går det industriroboter fra ABB som tar seg av all håndtering, på alt fra bytting av batterier til nedlastning av data.

– Alt er automatisert, sier Horstad.

Vil haike med stand-by-fartøy

Men da selskapet i sommer skulle gjøre en jobb for Conocophillips på Eldfisk, tok de i bruk en metode som er mer mobil, og som til alt overmål ikke nødvendigvis behøver et eget fartøy.

– Er det én ting seismikkselskap er flinke til, så er det å bygge store båter som egentlig ikke er så lure å ha når du ikke har jobb til dem. Da bygget vi en mobil enhet, sier han.

Og det geniale med den mobile enheten, ifølge Horstad, er at man kan ta i bruk det han sammenligner med kollektivtrafikk.

– I stedet for å legge ut nodene med kabel, samler vi nodene ut med ROV. Vi får plass til 40 noder i en «kassett». Vi kan da legge ut 500 noder om dagen, sier han.

Systemet ble det samme som de hadde på båten, der alt kunne settes i kontainere.

– Dette kunne vi da sette på andre typer båter. Så i sommer satte vi systemet på kaia i Tananger. og Siden det går så mange båter inn og ut hele tiden, så brukte vi bare båtene ConocoPhillips benytter likevel.

– Det betyr at vi ikke behøver å ha egen dyr båt, siden mange av stand-by-fartøyene stort sett bare ligger der likevel, forklarer han.

Magseis holder nå på med utvikling av ytterligere ny teknologi, som går på skytingen av seismikken.

– Det vil gi store besparelser. I tillegg kommer besparelsene på båt, sier Horstad.

• Norske gründere løste vindmølleproblem: – Det sa bare pang. Det var som å vinne i lotto

Vant pris for teknologien

Selskapet holder til på Lysaker, og har i tillegg kontor i Sverige. De er nå mellom 110 og 120 personer, og skal ansette ytterligere flere. Horstad forteller at de samarbeider med en rekke norske leverandører – som for eksempel Robot Norge på Klepp, Berget på Notodden og Simens på Bømlo.

Men det var altså det svenske elektronikkmiljøet og ideen om å bygge mange små noder som var det avgjørende.

– Det å få noden både liten, tett og strømsparende har vært helt instrumentelt for oss. Det er det som gir oss et fortrinn, sier Horstad.

Magseis vant i 2015 Rystad Energys New Venture-pris for sin teknologi.

– MagSeis vinner fordi de kommer med nettopp den type teknologi oljeselskapene trenger for å få ned kostnader uten å tape kvalitet. Og fordi selskapet har økt sine inntekter i rakettfart, het det i uttalelsen fra jurymedlemmet May Britt Myhr, den gang.

Ifølge partner i Rystad Energy Jon Fredrik Muller, får flere og flere operatører opp øynene for verdien som havbunnsseismikk kan bidra med.

– Noen operatører har nå etablert dette som standarden i forbindelse med utbygging av felt, og der en tidligere måtte begrunne hvorfor en ønsket å benytte havbunnsseismikk må en nå begrunne hvorfor en eventuelt ikke ønsker å benytte teknologien, sier Muller.

Han forklarer at teknologien blir stadig bedre og kostnadene har kommet betydelig ned sammenlignet med noen år tilbake.

– Mer effektivt utstyr, hurtigere deployering av sensorer og effektivitetsforbedringer i slike operasjoner har også utvidet mulighetsrommet for slike studier. Jeg tror vi vil se et økende marked for havbunnseismikk fremover drevet av både økt adopasjon blant operatørene og en generell vekst i seismikk skyting etter flere år med lav aktivitet fra operatørene.

• Fylte trillekoffert med teknologi: Nå vil de vokse seg store i et digert marked