Nyhetsstudio

I en undersøkelse blant medlemmene i Jordmorforbundet NSF svarer 63 prosent at de har vurdert å slutte som jordmor, en oppgang på 3 prosentpoeng fra i fjor.

Det store flertallet grunngir det med arbeidsbelastning, skriver Aftenposten.

349 av de 1915 medlemmene i forbundet, som er en del av Norsk Sykepleierforbund, har fullført undersøkelsen.

I 2025 oppga 40 prosent av jordmødrene at kvinnene ofte eller svært ofte reiser hjem før amming er etablert. Dette tallet har nå økt til 62 prosent.

17 prosent svarer at de sjelden eller aldri har nok ressurser til å gi en-til-en-omsorg om sommeren, en økning fra 11 prosent i fjor.

– Spesielt om sommeren ser vi økt aktivitet i fødeavdelingene. De ansatte advarer hvert år om at man må planlegge bedre. Men så blir det ikke gjort noe. Det er veldig fortvilende, sier forbundsleder Sara Fugledal Wiik.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet viser på sin side til en undersøkelse som forteller at kvinner som har født i juni og juli, er like fornøyde med fødselstilbudet som andre.

Menneskeskapte klimaendringer har ført til mer intens tørke i Europa, og ekstremvarme er driveren bak de knusktørre forholdene, ikke lite nedbør, sier en gruppe forskere.

Den internasjonale forskergruppen la torsdag fram en studie som viser at dagens varmere klima har ført til raskere tap av fuktighet fra jordsmonn, elver og innsjøer i Europa, noe som øker sannsynligheten for knusktørre forhold.

Europa er inne i en alvorlig tørke, med blant annet tørre elveleier, vannrestriksjoner og ødeleggende skogbranner i en rekke land. Mye av kontinentet fikk mindre regn enn normalt denne våren, men det var den klimadrevne varmen som gjorde tørken mer alvorlig, sier Mariam Zachariah ved Imperial College i London, som er medforfatter i studien World Weather Attribution.

– Overordnet viser våre resultater at denne tørken ikke primært handler om lite regn, men om en varmere atmosfære som gir større fuktunderskudd på land, sier Zachariah til pressen.

Europa varmes opp raskest

Dette betyr at selv i regioner der det har vært små endringer i nedbøren, eller der prognosene peker mot sesongavhengig økning, fortsetter risikoen for tørke å bli verre.

Forskerne sier dette skyldes at den varmere atmosfæren kan holde på rundt 7 prosent mer vanndamp for hver grad temperaturen øker. Siden perioden 1850–1900 er planeten vår blitt rundt 1,4 grader varmere, i hovedsak på grunn av brenning av fossilt brensel.

Ifølge forskerne gjør klimaendringene at ødeleggende hendelser som tørke, oversvømmelser og hetebølger blir hyppigere og mer intense – og de sier Europa er det kontinentet som varmes opp raskest.

Forrige måned var den varmeste junimåneden som noen gang er registrert i Vest-Europa, ifølge klimaovervåkingstjenesten Copernicus. En brutal hetebølge bidro til flere tusen flere dødsfall enn normalt.

«Tørstere» atmosfære

Det var så varmt at også regioner som hadde en relativt våt vinter, hadde tørket inn noen måneder senere, sier medforfatter Dominik Schumacher fra den tekniske høyskolen ETH i Zürich.

– Dersom luften blir stadig varmere, vil den suge opp fuktigheten og tørke ut jordsmonnet. Da blir det enda varmere, og så blir jorden enda tørrere, sier han og legger til at denne uttørkingen også gjør marken mer sårbar for skogbranner.

I den nye studien har forskere fra Europa og USA brukt værdata og datamodeller til å sammenligne tørke i dagens verden med et klima som var 1,4 grader kjøligere. De fant at i Vest-Europa var det fem ganger så sannsynlig å oppleve ekstremt tørt jordsmonn i dag. I Øst-Europa er sannsynligheten elleve ganger så høy som den ville vært i en verden uten klimaendringer.

Med det unormalt høye potensialet atmosfæren hadde til å trekke fuktighet fra jorden og fra planter i perioden april til juni i år i Vest-Europa, var sannsynligheten hele 80 ganger så høy.

– Fordi atmosfæren har blitt tørstere, kan et regnunderskudd som kanskje ikke ville ført til tørke i et førindustrielt klima, føre til noe mye verre i dag, sier Zachariah.

Et knapt flertall i Representantenes hus har stemt for en budsjettpakke verdt 95 milliarder dollar, som blant annet skal finansiere USAs krig mot Iran.

Budsjettforslaget møtte motstand blant de demokratiske representantene, som alle stemte «nei». Det gjorde også enkelte republikanere. Dermed ble pakken, som er verdt rundt 912 milliarder kroner med dagens kurs, vedtatt med 216 mot 214 stemmer.

Forslaget sendes nå videre til Senatet, der det er ventet å møte motstand. Det kan drøye til september før saken kommer opp til votering.

Ifølge forslaget skal 60 milliarder dollar gå til forsvarets hovedkvarter Pentagon, 13 milliarder skal gå til «nasjonale sikkerhetsbehov», 12 milliarder til bønder som sliter med Trumps toll, og 10 milliarder skal brukes til valgrelaterte programmer. Det siste er en del av president Donald Trumps innsats for å stramme inn tilgangen til å stemme. Den bredere valgloven kjent som Save America Act har foreløpig ikke nok støtte til å komme videre i den politiske prosessen.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth sa i en utspørring i Senatet tirsdag at krigen i Iran så langt har kostet 37,5 milliarder dollar.

USA og Saudi-Arabia har inngått atomavtale, bekrefter det amerikanske energidepartementet.

Ifølge The Wall Street Journal vil avtalen vare i 30 år. Som en del av avtalen vil amerikanske selskaper få i oppdrag å bygge et anlegg for å anrike uran i Saudi-Arabia, på betingelse av at en felles undersøkelse tilsier at det er hensiktsmessig.

Avtalen vil gi landet et sivilt atomprogram, og ifølge Trumps regjering vil den sørge for milliarder av dollar i inntekter for den amerikanske atomindustrien.

– Dette vil tjene amerikansk industri, arbeidere og forsyningskjeder, samtidig som det bidrar til å dekke Saudi-Arabias energibehov, heter det i en pressemelding fra USAs energidepartement.

Energiminister Chris Wright forsikrer at avtalen er i tråd med ikke-spredningsavtaler og sikkerhetsregler rundt atomenergi. Den sendes nå videre til Kongressen, som skal gjennomgå den. Der har Republikanerne flertall, og det er ikke ventet at denne prosessen vil forsinke implementeringen av avtalen.

Alphabet omsatte for 119 milliarder dollar i andre kvartal, sammenlignet med 96,4 milliarder dollar i samme periode i fjor.

Google-eier Alphabet overgikk Wall Streets forventninger til kvartalsveksten onsdag.

Det var knyttet stor forventning til resultatene onsdag.

På forhånd hadde analytikerne ventet en omsetning på 101 milliarder dollar, skriver Dagens Næringsliv, med henvisning til en Bloomberg-sammenstilling.

Selv om Google Cloud har gjort Alphabet til en stor vinner i KI-boomen, har selskapets egne KI-satsinger avtatt noe, spesielt etter at lanseringen av Gemini 3.5 Pro ble utsatt fra juni.

Rivalene Microsoft og Amazon legger fram sine kvartalstall neste uke.

Veterinærinstituttet har avdekket krepsepest hos edelkreps i Drammenselva ved Åmot i Modum kommune. Funnet ble gjort etter at døde kreps ble observert i vassdraget.

Etter at en fisker meldte fra om flere døde edelkreps, rykket Veterinærinstituttet ut for å undersøke området. Under befaringen ble det samlet inn flere døde kreps, og analyser viser at samtlige var smittet av pest, opplyser Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Krepsepest er en alvorlig og dødelig sykdom for edelkreps, og kan føre til omfattende massedød i bestandene.

– Dette er et svært alvorlig funn, ettersom det finnes flere store edelkrepsbestander i nærliggende områder, blant annet i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Det er derfor avgjørende at alle som ferdes i vann og vassdrag der smitten er påvist, gjør sitt ytterste for å hindre videre spredning, sier forsker David A. Strand ved Veterinærinstituttet.

Pesten kan spres via vann, båter og fiskeutstyr. All krepsing i området er forbudt, og Mattilsynet vil i løpet av kort tid vurdere å opprette en restriksjonssone i Drammenselva for å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen.

Iran kommer til å kutte elektrisiteten til USAs allierte dersom bruer eller kraftverk blir angrepet, sier en høytstående offiser i luftforsvaret til den iranske Revolusjonsgarden, ifølge iranske medier.

Majid Mousavi nevner ikke noen konkrete land i uttalelsen sitert av blant annet det iranske nyhetsbyrået Tasnim.

Uttalelsen kom kort tid etter at USAs president Donald Trump truet med å gjengjelde hvert eneste iranske angrep mot skip i Hormuzstredet.

– Fra dette tidspunkt vil USA bombe og ødelegge ei bru eller et kraftverk, inkludert dem som ligger nær eller i Teheran, for hver gang Iran skyter mot et skip i Hormuzstredet, skrev Trump på nettplattformen Truth Social.

Setter Iran-sikkerhet som krav

– Ingen infrastruktur er trygg dersom Teherans sikkerhet ikke garanteres, sa Irans sjefforhandler Mohammad Bagher Qalibaf onsdag.

Qalibaf, som også leder nasjonalforsamlingen i Iran, sier også at ingen vil kunne selge olje i et område der Iran ikke er i stand til det.

– Sikkerheten i Hormuzstredet avhenger av at amerikanske styrker ikke er til stede, skrev Qalibaf i et innlegg på X.

– Ikke ferdige

Nesten to uker har gått siden USA og Iran gjenopptok angrepene. Tirsdag sa Trump at USAs nattlige angrep «ikke er over».

– Hvis vi trakk oss tilbake nå, ville det ta Iran 20–25 år å gjenoppbygge landet. Vi er slett ikke ferdige, og vi trekker oss ikke tilbake nå, sa han.

Onsdag ettermiddag meldte det iranske nyhetsbyrået Tasnim om et amerikansk rakettangrep på øya Larak i Hormuzstredet. Samtidig angriper Irans revolusjonsgarde amerikanske mål i Jordan. Ifølge Tasnim har USA blant annet angrepet basen al-Faysal.

USA har tidligere i krigen angrepet flere bruer i Iran, og Trump truet i mars med å angripe Irans kraftverk hvis ikke landet åpnet Hormuzstredet innen 48 timer. Iran nektet å gi etter, og Trump sa senere at han utsetter angrepene til fordel for forhandlinger.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj drøfter lisenser for produksjon av Patriot-luftforsvarssystemet med USAs ambassadør til Nato, Matthew Whitaker, under hans besøk i den ukrainske hovedstaden onsdag.

– Vi hadde en god samtale – først og fremst om hvordan vi kan beskytte ukrainsk luftrom med flere avskjæringsraketter fra Patriot-systemet. Dette er en kritisk prioritet nå, ettersom massive russiske angrep fortsetter, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i sosiale medier.

USAs president Donald Trump har tidligere denne måneden åpnet for å gi Ukraina lisens til å bygge raketter til luftvernsystemet Patriot. Forrige uke sa også Frankrikes president Emmanuel Macron at Ukraina kunne bygge avskjæringsraketter av typen Aster og annen ammunisjon.

Nødetater og redningshelikopter har rykket ut til Lier i Buskerud etter melding om en mulig drukningsulykke.

Det skal være snakk om noen som har forsøkt å svømme etter barn på en flytemadrass, opplyser operasjonsleder Ottar Steinstø i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Politiet er på stedet. De opplyser at det skal være en mann som er savnet i vannet.

– Vi søker med alt vi har, opplyser Steinstø.

Redningshelikopteret ankom klokken 20 og er i gang med søk.

Nødetatene har rykket ut etter melding om at en person er påkjørt av en bil i Grue kommune i Innlandet.

– Pasienten fremstår som alvorlig skadet. Luftambulanse er på vei, opplyste oppdragsleder Anna Boger i Innlandet politidistrikt liker etter klokken 17.30 i dag.

Luftambulansen har snudd og pasienten fraktes til Kongsvinger sykehus. Skadeomfanget er foreløpig uavklart, men pasienten var ved bevissthet, opplyser politiet i politiloggen.