Nyhetsstudio

Natos generalsekretær Mark Rutte sier at Arctic Sentry-oppdraget i Arktis er stort for Nato, da noe tilsvarende aldri har funnet sted før.

– Det nye er at vi for første gang skal samle alt vi gjør i Arktis under én kommando, sier han under et pressemøte i Brussel onsdag.

Det gjelder blant annet den danskeledede øvelsen Arctic Endurance, som fremover skal inngå i Natos Arctic Sentry.

Den norskledede vinterøvelsen Cold Response i mars, der militære styrker allerede har begynt å ankomme, skal også gå inn under denne kommandoen.

Natos øverstkommanderende i Europa, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich, lanserte onsdag det varslede Nato-oppdraget Arctic Sentry, som skal styrke alliansens nærvær i Arktis.

Oppdraget er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland.

Over halvparten av verdens korallrev ble bleket i perioden mellom 2014 og 2017 som følge av hetebølger som førte til unormalt høye havtemperaturer.

Det viser en ny studie fra det Panama-baserte forskningsinstituttet Smithsonian Tropical Research Institute.

Analysen konkluderer med at 51 prosent av verdens korallrev ble utsatt for moderat til alvorlig bleking, mens 15 prosent ble utsatt for betydelig dødelighet i løpet av treårsperioden kjent som «den tredje globale blekehendelsen».

Ifølge en av studiens forfattere, Sean Connolly, er dette den desidert mest alvorlige og utbredte korallblekingen som er registrert noensinne.

– Fjerde hendelse fra 2023

– Og likevel opplever korallrev for tiden en enda mer alvorlig fjerde hendelse, som startet tidlig i 2023, sier han i forbindelse med at studien ble publisert tirsdag denne uken.

Korallbleking innebærer at koraller kvitter seg med algene de normalt lever i symbiose med. Det skyldes sammensatte stressfaktorer, som økt havtemperatur, forsuring av havet og forurensing. Når algene forsvinner, mister korallene fargen sin, derav betegnelsen bleking.

Hvis ikke havtemperaturen går tilbake til et mer normalt nivå, vil ikke blekede koraller kunne bygge seg opp igjen, og til slutt dør de av sult.

Stor fare for irreversible skader

– Funnene våre viser at virkningene av havoppvarming på korallrev skyter fart, og det er nærmest sikkert at den pågående oppvarmingen kommer til å føre til storstilt, muligens irreversibel, nedbrytning av disse essensielle økosystemene, heter det i studien, som er publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Også tidligere er det registrert såkalte globale blekehendelser – i 1998 og 2010 – men de varte i kun ett år. Perioden 2014 til 2017 var første gang en slik hendelse varte mye lenger.

En stor forskningsrapport som ble publisert i fjor, advarte om at verdens korallrev trolig har nådd et vippepunkt, det vil si at situasjonen er blitt så ille at det kan føre til en massiv og permanent endring i naturen.

Johs Syltern er tildelt oppdraget med å utbedre fem kilometer av riksvei 80 mellom Bodø og Fauske.

Entreprenøren vant kontrakten i konkurranse med Anlegg Øst Entreprenør og Bertelsen og Garpestad.

Syltern har påtatt seg å gjøre jobben for 357,3 millioner kroner eks. mva.

Vegvesenets totale kostnad, inkludert utførte arbeider med rassikring i Ytterkleiva, grunnerverv, planlegging og andre utgifter, blir på nesten 650 millioner 2025-kroner.

TU skrev i mai i år om at det hele ville kunne koste opp mot 500 millioner kroner.

En strekning på fem kilometer av dagens riksvei 80 skal rettes ut og utvides til ni meters bredde. Fjellskjæringer skal sprenges og flyttes lengre bort fra veikanten.

Rundt 60.000 kunder som har en type strømavtaler Forbrukerrådet har advart mot, bør få tilbake 25.000 kroner i gjennomsnitt.

Rådet mener flere kunder med såkalte variable avtaler er blitt låst til et «skyhøyt prisnivå», skriver VG.

– Vi mener selskapene har beriket seg på de minst aktive kundene, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

De har anslått at rundt 60.000 kunder – drøyt 2 prosent av norske husholdninger – fortsatt har slike avtaler og at de mellom april 2024 og ut fjoråret i gjennomsnitt har betalt 25.000 kroner mer for strømmen enn om de hadde hatt en spotprisavtale.

Fjordkraft, som sluttet å selge den aktuelle avtaletypen i 2023, har ingen planer om tilbakebetaling.

– Vi mener det ikke er noe grunnlag for det. Forbrukerrådet har for øvrig lagt til grunn et strømforbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet for våre variabelkunder, skriver kommunikasjonsrådgiver Frode Fjellstad i en epost til VG.

Strømselskapene har ikke anledning til å overføre kundene til andre avtaler uten kundens samtykke, men de kan si opp avtalen og tilby kundene å tegne nye avtaler, for eksempel spotprisavtaler.

Nato sier onsdag at de har lansert Arctic Sentry, et varslet oppdrag som skal styrke alliansens nærvær i Arktis.

Arctic Sentry skal koordinere medlemslandenes økte militære tilstedeværelse i regionen, inkludert øvelser som danskenes Arctic Endurance in Greenland, heter det i en uttalelse fra Nato-hovedkvarteret.

– Dette understreker vår innsats for å ivareta medlemslandenes sikkerhet og stabiliteten i en av verdens strategisk viktigste regioner, sier Natos øverstkommanderende i Europa, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich.

Oppdraget er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland.

Nato begynte planleggingen av Arctic Sentry etter at generalsekretær Mark Rutte møtte Trump i Davos forrige måned. Natos forsvarsministere møtes torsdag.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,81 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,79 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,37 kroner, i Midt-Norge blir den 1,77 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,69 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,49 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 1,025 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,063 kroner, Sørvest-Norge 1,033 kroner, Midt-Norge 1,072 kroner og Vest-Norge 1,11 kroner.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,79 kroner per kWh og 1,11 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,13 kroner per kWh og 5,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

EU-kommisjonen vil trappe opp produksjonen av droner og bli bedre på å avverge droneangrep. En handlingsplan for en «dronevegg» er lagt på bordet.

– Vi har sett at hva som helst kan bli brukt som et våpen mot oss. Droner og antidrone-kapasiteter er sentrale komponenter i å forsvare Europa, sier EUs kommissær for teknologi og sikkerhet Henna Virkkunen.

Hun presenterte onsdag den nye handlingsplanen.

– Med denne handlingsplanen omgjør vi konseptet «dronevegg» fra en politisk visjon til en industriell realitet, sier EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius i en pressemelding.

Planen skal sikre at produksjonen av droner raskt trappes opp, blant annet gjennom å bane vei for tettere bånd mellom EUs medlemsland og industrier med ukrainske droneprodusenter.

Det er også bygget et eget testsenter for droner, mens nye standarder er under utvikling.

Droner kan nemlig brukes til en rekke sivile formål, som overvåking av infrastruktur, landbruk og transport og i nødssituasjoner.

Men ondsinnet og uansvarlig bruk av droner utfordrer EUs sikkerhet. Blant annet har en rekke flyplasser måttet stenge den siste tiden på grunn av droner, pekes det på i handlingsplanen.

Derfor skal forsvarsverkene mot droneangrep forsterkes, blant annet gjennom å utvikle ny teknologi for raskere å kunne oppdage dem.

EU-kommisjonen ser også på muligheten for å opprette et felleseuropeisk beredskapsteam som raskt kan svare på droneangrep.

Russland sier de vil forholde seg til de begrensningene på atomvåpen som ligger i den nå utløpte Ny Start-avtalen med USA, så lenge amerikanerne gjør det samme.

Ny Start var den siste avtalen mellom USA og Russland som legger begrensninger på hvor mange kjernefysiske stridshoder de to landene kan utplassere. Avtalen utløp formelt 5. februar.

Russland og USA kontrollerer til sammen over 80 prosent av verdens atomstridshoder.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier onsdag at et selvpåført «moratorium» mot å styrke det russiske atomvåpenarsenalet «fortsatt gjelder, men bare så lenge USA ikke overstiger de oppgitte grensene».

USAs president Donald Trump har sagt at han ikke ønsker en forlengelse av Ny Start-avtalen, men heller vil ha en «ny, forbedret og modernisert» avtale.

Det var Trumps forgjenger Barack Obama som sto bak Ny Start, som han undertegnet med Russlands president Dmitrij Medvedev i 2010. Den erstattet Start- og Sort-avtalene, trådte i kraft i 2011 og ble forlenget av de to landene for fem år i 2021. Avtalen setter en øvre grense på 1550 atomstridshoder per nasjon, samt totalt 800 utskytingsramper for interkontinentale raketter.

Russland frøs riktignok sin deltakelse i avtalen i 2023, men har siden forholdt seg til begrensningene frivillig. Trump mener på sin side at det kan lages en bedre avtale, og at Kina i så fall bør være med i denne.

Alle flygninger til og fra den internasjonale flyplassen i El Paso på grensa til Mexico er innstilt i ti dager av «sikkerhetsgrunner».

USAs luftfartsverk FAA oppgir ingen begrunnelse for den midlertidige stengningen av flyplassen i Texas utover «sikkerhetsgrunner», men sier den gjelder fram til 21. februar.

Flyplassen selv bekrefter på Instagram at alle flygninger inn og ut av flyplassen er innstilt.

Samtalene mellom USA og Iran blir trolig hovedtema under onsdagens framskyndede møte mellom Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Donald Trump.

Onsdag ankom Netanyahu Det hvite hus i USAs hovedstad Washington, der møtet finner sted. Netanyahu skulle egentlig til USA neste uke, men reisen ble framskyndet.

Bakgrunnen er samtalene mellom USA og Iran, som primært omhandler det iranske atomprogrammet. I forrige uke hadde landene indirekte samtaler for første gang siden USA i fjor sommer bombet iranske atomanlegg. Det skjedde under den såkalte tolvdagerskrigen mellom Iran og Israel, som begynte med et israelsk angrep på Iran.

Før avreise til USA sa Netanyahu at han i sitt møte med Trump vil presentere Israels syn på prinsippene for Iran-forhandlingene. Reuters har snakket med ikke navngitte kilder som sier Israel er bekymret for at USA skal sikte mot en begrenset avtale som bare omfatter Irans atomprogram.

Ifølge kildene ønsker Israel at en avtale også må legge begrensninger på Irans program for langtrekkende raketter og støtte til væpnede grupper i andre land.

På agendaen for møtet står også våpenhvilen på Gazastripen. Trump og Netanyahu møtes kort tid etter at Israel kunngjorde nye grep for å trappe opp sin kontroll på den okkuperte Vestbredden, men det er uklart i hvilken grad dette skal diskuteres i Det hvite hus.

Møtet i Det hvite hus holdes samme dag som Palestinas president Mahmoud Abbas møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Oslo.