WMO: Jordas vannreserver tappes år etter år
Tørrere elver, nedgang i ferskvannslagre og breer som trekker seg tilbake. WMOs nye rapport viser en alvorlig utvikling for jordas befolkning.
Generalsekretær Celeste Saulo i Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) advarer om at vi tømmer sparekontoen.
– Den globale vannlagringen på land har falt jevnt og trutt siden 2014–2016 – det er en vedvarende trend, påpeker Saulo i rapporten.
For fjerde år på rad mistet alle større isdekkede regioner på jorden ismasse, går det fram av den nye WMO-rapporten State of Global Water Resources 2025.
Mindre grunnvann
– Situasjonen for grunnvannet er en lignende historie: Nesten to tredeler av overvåkede brønner i verden i fjor viste forhold som avvek fra den historiske normen, fortsetter Saulo.
Det vil si mer underskudd av det livsviktige grunnvannet.
WMO-sjefen forklarer at deler av vannkretsløpet er raske, som nedbør, elvestrøm og jordfuktighet. Andre, som grunnvann, breer og sesongmessig snødekke, er trege. De bygger seg opp eller tømmes over sesonger, tiår eller lenger.
– Tradisjonelt har disse trege reservene fungert som planetens sparekonto: en buffer for dårlige år, slik at enkelte år med tørke eller en enkelt tørkesesong ikke fører til en vannkrise, påpeker Saulo.
Mer uforutsigbart
Kretsløpet svinger også mellom for lite og for mye vann. Det er blitt mer uforutsigbart og fører til flere vannrelaterte katastrofer.
WMO-rapporten viser til mange alvorlige hendelser i fjor:
Asia og Afrika sto til sammen for minst halvparten av alle registrerte vannrelaterte ekstremhendelser og mer enn 80 prosent av de rapporterte dødsfallene knyttet til slike hendelser de siste fem årene.
Færre normale forhold
For syvende år på rad var antallet nedbørfelt med «normale» forhold klart færre: mellom 34 og 38 prosent, mot et gjennomsnitt på 46 prosent i perioden 1991–2020.
Vannlagringen på land – den totale mengden vann lagret i grunnvann, innsjøer og elver, jordfuktighet, vegetasjon og is og snø – har vært i tilbakegang siden midten av 2010-tallet.
Fjoråret var et av de tørreste årene for elveavrenning globalt på 35 år.
Tap av isbre
2025 markerte det fjerde året på rad med omfattende tap av isbreer i alle regioner.
I perioden 2023–2025 mistet breene masse hvert rapporteringsår. Det samlede globale bretapet lå på 1400 gigatonn vann. Det tilsvarer omtrent den mengden vann som trengs for å fylle rundt 560 millioner olympiske svømmebassenger, eller omtrent en tredel av det årlige uttaket av ferskvann.
Tap av isbre fører dermed til kortsiktige farer som flom og til langsiktige konsekvenser med usikker vanntilgang.
Ingen grenser
– Vann respekterer ingen grenser. Vannbalansen i et nedbørfelt avhenger av hva som skjer i et annet land. En isbres tilbaketrekning i ett land endrer vanntilgangen for befolkninger hundrevis av kilometer unna, understreker Saulo.
– Det er derfor vi trenger å dele data, ha felles standarder og felles tidlig varsling, sier hun.
Siden den første utgaven i 2021 har WMO-rapporten utvidet seg fra tre til 15 hydrologiske variabler, og den geografiske dekningen er kraftig utvidet. Afrika og Asia er imidlertid fortsatt blant de minst representerte regionene når det gjelder hydrologiske observasjoner, selv om de er hardest rammet av ekstremhendelser.
