Nyhetsstudio

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,46 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 78,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,8 øre, i Nord-Norge blir den 14,3 øre, og i Vest-Norge blir den 52,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest og sørøst ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i midt og nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I vest ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,059 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-Norge, da på -0,06 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 5,3 øre, Midt-Norge 4,3 øre, Nord-Norge 1,8 øre og Vest-Norge 6,2 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,33 kroner per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,072 kroner per kWh og -7,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil bruke en «oversatt» versjon av nordmenns sensitive helsedata til forskning og innovajson i helsesektoren.

Det melder Aftenposten.

Dataprioriteringsrådet, som rådgir regjeringen om hvilke data samfunnet kan dele raskere, mener det er mulig å rense nordmenns helsedata for personopplysninger slik at de kan deles med næringsliv, sivilsamfunn og forskning.

Løsningen er å analysere mønstre og egenskaper i ekte norske helsedata, som kan være prøvesvar eller røntgenbilder, for så å lage det de kaller syntetiske helsedata som kan deles.

De syntetiske helsedataene er datasett som er tømt for personopplysninger, men som ivaretar mønstrene og sammenhengene fra de ekte dataene, skriver Aftenposten.

Digitaliseringsminister Karianne Tung sier til Aftenposten at hun er positiv til ideen, forutsatt at personvernet ivaretas.

– Det er data vi må ha god kontroll på. Når vi tar reelle data og gjør dem til syntetiske data, altså at vi egentlig lager en kopi der personopplysninger er renset bort, kan vi ta i bruk dataene på en trygg måte, sier Tung.

Også helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er positiv til tanken på syntetiske helsedata.

– Skal vi ha verdens beste helsetjenester, så er data helt avgjørende for forskning og utvikling. Vi vet at data er gull, sier Vestre til samme avis.

Politiloggen til samtlige politidistrikter er nede lørdag formiddag. Politidirektoratet sier de jobber med saken.

Siste oppdatering i loggen var rett før klokken 4 natt til lørdag.

– Vi har nettopp hatt et møte om det, og vi jobber med å få løst det så fort som mulig, sier pressevakt i Politidirektoratet Henrik Nielsen til NTB.

Han bekrefter at alle politidistrikter er berørt av feilen. Han kan ikke si noe om hva problemet er, eller hvor lang tid det vil ta før det er løst.

Nielsen understreker at det er kun kommunikasjonen ut til publikum som er berørt, og at det ikke skaper problemer internt for politiet.

– Det skaper ingen problemer for liv og helse eller det operative arbeidet til politiet, sier han.

Jorda vil kanskje likevel ikke bli slukt av sola som i sin dødskamp vil svulme opp til en gigantisk ildkule, slik den herskende teorien er, mener forskere.

Uansett jordas endelige skjebne, er ikke dette ventet å skje før om fem milliarder år, lenge etter at alt liv er utryddet på planeten.

Når sola en gang har brent opp alt hydrogenet i sin kjerne, vil den gjennomgå to ekstremt ekspanderende faser, først blir den en såkalt rød kjempe, og når alt heliumet er brukt opp, en AGB-stjerne (på norsk en asymptotisk kjempegren-stjerne).

Denne høyst dramatiske dødskampen vil medføre noen ikke ubetydelige endringer her på jorda. Når sola vokser, øker gravitasjonskreftene som trekker på jorda innover i solsystemet.

Tidevann versus solvind

For jorda og månen er det denne gravitasjonskraften som trekker og skyver i tidevannet i verdenshavene. Energien fra disse bevegelsene, som forsvinner i de store havdypene, reduserer jordas gravitasjon og vil gradvis skyve månen vekk fra jorda.

Når sola utvider seg, og den skåldende overflaten nærmer seg jorda, vil intense tidvannbølger oppstå inne i stjernen og etterhvert trekke jorda ubønnhørlig inn i solas favn.

På den annen side vil den voksende sola avgi masse gjennom tiltagende solvind, noe som i teorien skal dytte jorda ut i en videre bane.

– Jordas skjebne avhenger av en hårfin balanse mellom disse to effektene, sier Mats Esseldeurs, hovedforfatteren bak en studie som fredag ble presentert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

– Hvis tidevannkreftenes samrøre dominerer, vil jorda bli oppslukt av sola. Men hvis tap av solmasse blir det dominerende trekket, kan jorda slippe unna i en bane mye lengre ut i solsystemet enn i dag, sier astrofysikeren ved Leuven-universitetet.

Kompliserte beregninger

Men disse beregningene bygger på noe forenklede antakelser om tidsvannkreftene inne i store stjerner.

Framskritt ved modellbruk over de siste 15 år, har gjort at forfatterne med en viss tyngde kan si at utfasingen av tidsvannkreftene er mindre enn tidligere antatt, og at disse kreftenes virkning er mer avgjørende enn eksisterende teorier sier.

– En bedre forståelse av tidevannfysikk og beregninger av tap av masse ved solas ekspansjon gjør at vi nå, med den kunnskapen vi i dag har, kan si at jorda vil fjerne seg fra sola i denne fasen, stikk i strid med det som har vært spådd til nå, sier Stephane Mathis ved CEA Paris-Saclay-senteret i Frankrike.

Ifølge disse modellene vil også Mars kunne slippe unna solas dødskramper. Men de to innerste plantene, Merkur og Venus, vil bli oppslukt av den ekspanderende sola i sin siste fase.

Etter alt dette vil sola bli en stjerne med ekstremt tett masse, kalt en hvit dverg som gjennom milliarder av år vil bli svakere og kjøligere.

Ukrainas president sier landets væpnede styrker i praksis er «Natos nest sterkeste hær». Han mener alliansen trenger Ukraina like mye som Ukraina trenger Nato.

– Nato trenger oss, sa Volodymyr Zelenskyj da han var vert for Honduras' president Nasry Asfura, som fredag besøkte Kyiv for første gang, skriver nettavisen Hromadske.

Den ukrainske presidenten sier Nato-landenes ledere allerede innser dette, og han peker på at Ukraina har klart å stå imot Russlands militærmakt, som regnes som en av verdens mektigste, i over fire år.

Ukraina er ikke medlem i forsvarsalliansen, men har nedfelt i grunnloven at de ønsker å bli det. Ett av Russlands uttalte mål med krigen mot nabolandet er å hindre ukrainsk Nato-medlemskap, og etter at USA begynte sin innsats for å forhandle fram en slutt på krigen, har Ukrainas Nato-ambisjoner blitt satt på vent.

Zelenskyj hevder også at Russlands president Vladimir Putin akter å sitte ved makten livet ut og har ambisjoner om å gjenopprette Sovjetunionen, som kollapset i 1991.

– Uten Ukraina er det umulig, og derfor er dette så vanskelig for oss, sa Zelenskyj.

Den ukrainske lederen anklaget samtidig Aleksandr Lukasjenko, presidenten i Belarus, for å ha montert utstyr som skal hjelpe til å styre russiske droner. Han gir nabolandet en ukes frist til å fjern utstyret.

– Om ikke han fjerner det, kommer vi til å gjøre det, sier Zelenskyj.

Belarus er Russlands nærmeste allierte og fungert som oppmarsjområde for russiske bakkestyrker før fullskalainvasjonen i februar 2022. Zelenskyj har gjentatte ganger advart om at Russland forsøker å trekke Belarus mer direkte inn i krigen.

Den belgiske fysikeren François Englert, som fikk nobelprisen i 2013 for sitt arbeid med Higgs-bosonet, er død. Han ble 93 år gammel.

Englert, som døde torsdag, fikk nobelprisen sammen med britiske Peter Higgs for sine teorier om hvordan partikler får masse. Allerede i 1964 kom de fram til samme teori, uavhengig av hverandre, men det var først i 2012 teorien kunne bekreftes ved det sveitsiske partikkelforskningsinstituttet Cern.

Da han tok imot nobelprisen i Stockholm, sa Englert til pressen at jobben hans alltid hadde vært å søke «en forståelse, en rasjonell begripelighet for verden».

Higgs-bosonet, som også fikk tilnavnet gudepartikkelen, regnes av fysikere som en hjørnestein i materiens grunnleggende struktur.

USAs president Donald Trump avdekket fredag flyet han har fått i gave fra Qatar og som skal brukes som ett av hans presidentfly.

Det amerikanske flyvåpenet sier flyet nå offisielt er på plass i presidentens lufttransportgruppe og skal ta fatt på sine første turer. I likhet med de eksisterende presidentflyene er det snakk om en modifisert versjon av Boeings jumbojet.

Det har blitt stilt både etiske og konstitusjonelle spørsmål om gaven fra Qatar, som er verdt flere hundre millioner dollar. Den førte også til bekymringer for sikkerhetsaspektet ved å bruke et fly donert av en fremmed makt som presidentfly – ofte omtalt som Air Force One.

Amerikansk politikk stikker kjepper i hjulene for et norsk-amerikansk forskningssamarbeid. Mangfold og klima blir nå regnet som fyord i stipendsøknader.

Snart skal mottakere av Fulbright-stipendet reise fra USA til Norge og vice versa, men for tre av stipendmottakerne er reisen fortsatt usikker, skriver Khrono.

Forskerne er en del av Fulbright-programmet, som er et amerikansk utvekslingsprogram for utdanning og forskning.

Programmet har eksistert i Norge siden 1949, og fram til i fjor var det kun en formalitet at amerikanske myndigheter skulle godkjenne kandidatene som var valgt ut av det norske ekspertpanelet.

Nå har amerikanske myndigheter et nytt syn på saken. Forskningssøknader skannes nå for ord tilknyttet blant annet mangfold, kjønn og klima, skriver Khrono. Slike ord minker muligheten for å få støtte.

I fjor fikk én norsk og sju amerikanske forskere nei fra USA. I år er tallet tre.

— At enkelte kandidater ikke blir godkjent fra amerikansk side, har tidligere blitt begrunnet med at alle prosjektene skal være i tråd med presidentordrene. Vi har ikke mer detaljer rundt avgjørelsene om de tre kandidatene i 2026, sier Are Bandula Storhaug Straum i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Fulbright Norge tok selv regningen for dem som fikk nei i fjor. Det er uklart om det også vil skje i år.

Programmet blir årlig bevilget penger fra den norske regjeringen.

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet var den travleste på to måneder etter at USA og Iran inngikk en midlertidig fredsavtale, men falt fredag på grunn av ny usikkerhet.

Totalt 25 handelsskip krysset Hormuzstredet torsdag. Det er det høyeste antallet siden midten av april, og mer enn tre ganger gjennomsnittet på litt over syv om dagen siden begynnelsen av mars, ifølge data fra sporingsselskapet AXSMarine.

Antallet skip med synlige signaler falt imidlertid fredag, etter at det ble rapportert om en mine nær Omans kyst.

Samtidig har Iran stilt krav om at skip må ha landets tillatelse og obligatorisk forsikring for å krysse, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Ifølge avtalen med USA skal Iran de neste 60 dagene «gjøre sitt beste for å tilrettelegge for sikker og kostnadsfri passasje» for handelsskip gjennom Hormuzstredet. Den iranske etaten PGSA, som har ansvar for stredet, publiserte fredag nye regler for passasje i løpet av 60-dagersperioden. Alle skip som ønsker å krysse Hormuzstredet, må sende inn en passeringsforespørsel «48 timer i forveien», het det i et innlegg på X.

Forsikringen som PGSA angivelig tilbyr, er foreløpig gratis, men etaten forbeholder seg retten til å innføre avgifter i fremtiden.

Mer enn 500 kommersielle fartøy og rundt 11.000 sjøfolk sitter fortsatt fast i Gulfen, ifølge Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. Blant dem er rundt 20 norsk-tilknyttede skip.