Nyhetsstudio

Jorda vil kanskje likevel ikke bli slukt av sola som i sin dødskamp vil svulme opp til en gigantisk ildkule, slik den herskende teorien er, mener forskere.

Uansett jordas endelige skjebne, er ikke dette ventet å skje før om fem milliarder år, lenge etter at alt liv er utryddet på planeten.

Når sola en gang har brent opp alt hydrogenet i sin kjerne, vil den gjennomgå to ekstremt ekspanderende faser, først blir den en såkalt rød kjempe, og når alt heliumet er brukt opp, en AGB-stjerne (på norsk en asymptotisk kjempegren-stjerne).

Denne høyst dramatiske dødskampen vil medføre noen ikke ubetydelige endringer her på jorda. Når sola vokser, øker gravitasjonskreftene som trekker på jorda innover i solsystemet.

Tidevann versus solvind

For jorda og månen er det denne gravitasjonskraften som trekker og skyver i tidevannet i verdenshavene. Energien fra disse bevegelsene, som forsvinner i de store havdypene, reduserer jordas gravitasjon og vil gradvis skyve månen vekk fra jorda.

Når sola utvider seg, og den skåldende overflaten nærmer seg jorda, vil intense tidvannbølger oppstå inne i stjernen og etterhvert trekke jorda ubønnhørlig inn i solas favn.

På den annen side vil den voksende sola avgi masse gjennom tiltagende solvind, noe som i teorien skal dytte jorda ut i en videre bane.

– Jordas skjebne avhenger av en hårfin balanse mellom disse to effektene, sier Mats Esseldeurs, hovedforfatteren bak en studie som fredag ble presentert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

– Hvis tidevannkreftenes samrøre dominerer, vil jorda bli oppslukt av sola. Men hvis tap av solmasse blir det dominerende trekket, kan jorda slippe unna i en bane mye lengre ut i solsystemet enn i dag, sier astrofysikeren ved Leuven-universitetet.

Kompliserte beregninger

Men disse beregningene bygger på noe forenklede antakelser om tidsvannkreftene inne i store stjerner.

Framskritt ved modellbruk over de siste 15 år, har gjort at forfatterne med en viss tyngde kan si at utfasingen av tidsvannkreftene er mindre enn tidligere antatt, og at disse kreftenes virkning er mer avgjørende enn eksisterende teorier sier.

– En bedre forståelse av tidevannfysikk og beregninger av tap av masse ved solas ekspansjon gjør at vi nå, med den kunnskapen vi i dag har, kan si at jorda vil fjerne seg fra sola i denne fasen, stikk i strid med det som har vært spådd til nå, sier Stephane Mathis ved CEA Paris-Saclay-senteret i Frankrike.

Ifølge disse modellene vil også Mars kunne slippe unna solas dødskramper. Men de to innerste plantene, Merkur og Venus, vil bli oppslukt av den ekspanderende sola i sin siste fase.

Etter alt dette vil sola bli en stjerne med ekstremt tett masse, kalt en hvit dverg som gjennom milliarder av år vil bli svakere og kjøligere.